Kostråd om fett: Disse to studiene tilbake­viser Christensens enkle ligning

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I debatten om kostrådet om mettet fett forsøker Jacob Juel Christensen i sitt siste innlegg å flytte debatten fra metodiske svakheter ved kostholdsstudier til biologiske mekanismer: aterosklerose og LDL-kolesterol. Dette er reduksjonisme.

Mat reduseres til fettkvalitet, sykdom til aterosklerose, og komplekse prosesser til én enkelt markør i blodet: LDL-C (total mengde kolesterol i LDL-partiklene). Christensen underkommuniserer at LDL har livsviktige funksjoner; partikkelen transporterer kolesterol, fett, fettløselige vitaminer og koenzym Q10 til cellene våre.

Kolestyramin ble redningsbøyen

Ernæringsetablissementet har lenge lent seg på legemiddelstudier som bevis for at kosthold som reduserer LDL fører til redusert risiko for hjertesykdom. Da store kostholdsintervensjoner feilet i å bevise at fettkvalitet i kostholdet gav slike resultat, ble en studie på det kolesterolsenkende legemiddelet kolestyramin redningsbøyen. Resultatene fra middelaldrende menn med høyt kolesterol ble under konsensuskonferansen i 1984 oversatt til at alle over to år burde spise lite mettet fett.

Ja, statiner senker LDL og reduserer infarktrisiko, men de har også andre systemiske effekter, som å være betennelsesdempende. Det er ikke gitt at effekten av et legemiddel uten videre kan overføres til det å spise mindre rødt kjøtt eller fete meieriprodukter. Et kosthold som endrer LDL, påvirker samtidig en rekke andre viktige parametere, som HDL, triglyserider, blodsukker og insulinsensitivitet.

Irrelevant for diskusjonen

Christensen viderefører denne tradisjonen i sin artikkel. Han nevner at det er trygt å redusere LDL-C til under 0,52 mmol/L med de kraftige PCSK9-hemmerne på toppen av statiner. Igjen brukes farmakologiske ytterpunkter for å forsvare kostråd. Å nå slike nivåer er umulig med mat, og dermed irrelevant for en diskusjon om kosthold.

Christensens hypotese er at endret fettkvalitet reduserer risiko via LDL-senkning. Men studier viser at man kan redusere risiko med mat uten å røre LDL og at man kan senke kolesterolet med mat uten effekt på hjertesykdom.

Disse studiene tilbakeviser Christensens enkle ligning.

Nytt fra forskersonen:

Vi kan forebygge diabetes type 2. Hvorfor gjør vi det ikke?

Harald og sytepavene: Når TV-underholdning blir forskning