Å ha et språk skal ikke avhenge av hvor du bor. Likevel er det i praksis slik i dag

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nylig fortalte NRK historien om Leonard, som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for å kommunisere med andre.

Alternativ og supplerende kommunikasjon(ASK) innebærer bruk av andre kommunikasjonsformer i tillegg til eller istedenfor tale, når talespråket ikke er tilstrekkelig for å uttrykke seg eller forstå andre. Eksempler kan være bruk av håndtegn, symboler, kommunikasjonsbøker eller digitale talemaskiner.

Historien om Leonard viser hvor store konsekvenser det kan få når mennesker ikke får tilstrekkelig tilgang til sitt eget språk.

Leonard er langt fra alene. Rundt 20.000 mennesker i Norge er ASK-språklige, og mange møter daglig barrierer for både opplæring og bruk av språket sitt.

Samtidig pågår nå en viktig politisk debatt: Skal ASK anerkjennes i språkloven?

Språk er mer enn tale

For oss handler dette om noe grunnleggende. Hvis ASK er måten et menneske uttrykker tanker, følelser, ønsker og behov på, hvorfor regnes det ikke som et språk?

For mange av oss er språk det vi sier med stemmen. Men språk er mye mer enn tale. Vi trenger språk for å delta i fellesskapet, fortelle hvem vi er, stille spørsmål, få venner, leke, lære og bli hørt.

For mennesker som ikke kan bruke talespråk, er symboler og tegn nettopp dette. Det er deres språk. Deres måte å kommunisere og skape mening i samspill med andre på.

Derfor er symboler mye mer enn et hjelpemiddel. De er språk.

Likevel er ASK fortsatt ikke anerkjent som et språk i språkloven. Det er vanskelig å forstå.

Når tusenvis av barn, unge og voksne er avhengige av ASK for å kommunisere med omverdenen, burde det være naturlig at dette språket også anerkjennes i norsk lovgivning.

Fagmiljøer ved universiteter og høgskoler har sammen med mange andre aktører pekt på behovet for nettopp dette, i forbindelse med de politiske prosessene som nå foregår. En språkstatus vil ikke løse alle utfordringer, men den vil gi et viktig grunnlag for å styrke rettigheter, bygge kompetanse og redusere barrierer.

Både nødvendig og nyttig

I Færder kommune ser vi hva som skjer når ASK tas på alvor.

Gjennom flere år har alle kommunens barnehager, i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, arbeidet systematisk for å gjøre symboler og tegn til en naturlig del av språkmiljøet. Målet har vært enkelt: Alle barn skal kunne forstå, delta i lek og kommunisere.

Erfaringene er svært positive.

Når symboler og tegn blir en naturlig del av barnehagehverdagen, oppleves det inkluderende fremfor stigmatiserende. Barn møtes på flere måter. Lek og samspill blir mulig også når man ikke deler samme talespråk.

For flerspråklige barn og familier kan symboler være en viktig støtte i overgangen mellom språk. Og når et ASK-språklig barn begynner i barnehagen, møter det et miljø som allerede er forberedt på å ta imot dem.

Arbeidet i Færder viser også noe annet: ASK er nødvendig for noen, men nyttig for mange. Symboler og tegn støtter språkutvikling, fellesskap og deltakelse for langt flere enn dem som er avhengige av ASK.

Skal ikke handle om kommuneøkonomi

Samtidig avdekker erfaringene et problem: Symbolsystemene som brukes i Norge, er lisensbelagte og kommersielle Symboler er et viktig språk for mange: – Norge henger etter. Kommuner må betale for tilgang.

De som har råd, kan bygge inkluderende språkmiljøer. De som ikke har råd, får større utfordringer. Dermed blir tilgangen til et språk delvis et spørsmål om kommuneøkonomi. 

Dette bekymrer oss.

Et språk skal ikke være avhengig av hvor du bor, eller hvilke økonomiske rammer kommunen din har. Likevel er det i praksis slik i dag. Mange kommuner gjør en betydelig innsats for å utvikle inkluderende språkmiljøer, men ansvaret kan ikke overlates til enkeltkommuner, ildsjeler eller foreldre som selv må finne fram til nødvendig kompetanse.

Slik er det i dag, og vi ved Universitetet i Sørøst-Norge merker vi den økende interessen fra disse gruppene. Videreutdanningene våre fylles opp. Dette forteller oss noe viktig:

Behovet for opplæring er stort, og engasjementet finnes. Lærere, ansatte i barnehager, PPT og helse- og omsorgstjenester søker mer kunnskap. Behovet er så stort at USN fra høsten 2027 etablerer ASK 2, et nytt studietilbud for dem som ønsker ytterligere fordypning i fagfeltet.

Erfaringene fra Færder og andre kommuner viser at kompetansen etterspørres, brukes og gjør en forskjell.

Delta, medvirke og høre til

Men et språk kan ikke være avhengig av frivillig innsats og lokale prioriteringer alene. Retten til kommunikasjon må være like selvfølgelig som retten til opplæring. Derfor trenger vi et tydelig signal fra myndighetene om at ASK faktisk er et språk. Ikke bare i praksis, men også i lovverket.

Språk former mennesker. Språk skaper tilhørighet. Språk gir mulighet til å delta i samfunnet. For ASK-språklige handler dette ikke om symboler på et ark eller en skjerm. Det handler om muligheten til å delta, medvirke og høre til.

En språkstatus vil ikke løse alle utfordringer, men den vil gi et viktig grunnlag for å bygge kompetanse, styrke rettigheter og fjerne barrierer. Først og fremst vil den sende et kraftfullt budskap til tusenvis av ASK-språklige mennesker: Språket deres teller.

Nytt fra forskersonen:

Dagens lesekrise begynte ikke med smarttelefonen

Dette vet vi så langt om ultraprosessert mat