Det er ikke forbeholdt fagfolk å fremme gode helsevalg i sosiale medier. En influenser kan motivere til å spise sunnere, trene mer, og det er absolutt plass for å dele egne erfaringer, skriver innsenderne.

Når helseråd blir business og vitenskap blir snobberi

DEBATT:  Problemet oppstår når forskningsbasert helseinformasjon skyves vekk, til fordel for et jag etter likerklikk, eller når det å spre anti-vitenskapelige holdninger er en måte å fremme seg selv.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenposten hadde nylig en reportasje om Norges største helsepåvirkere: offentlige personer som deler råd til hundretusenvis av følgere. De virker ikke å være spesielt opptatt av etikk, faglighet eller kilder. Sjelden har de formell og relevant kompetanse for rådene de deler.

Hvorfor reagerer vi?

Reportasjen belyser en urovekkende trend: Helseinformasjonen du mottar styres i økende grad av de som roper høyest, godt hjulpet av sensasjonssøkende medier og tech-selskapenes algoritmer. Å tale imot etablert viten og dyrke fram steile fronter gir langt større rekkevidde enn nyansert og dokumentert kunnskap. Dette er ikke bare uheldig. Det er farlig. 

Forskning er ikke elitens språk. Det er kompasset som holder et kunnskapsbasert samfunn på stø kurs

«Det er så typisk Norge alltid å skulle vise til studier og forskning», uttaler Monica Øien Dyvi til Aftenposten. Hun er helseinfluenser og selverklært biohacker og mener formell fagkompetanse er provoserende «akademia-snobberi». Hennes egne råd er basert på personlige erfaringer. Dyvi er ikke unik.

Vi reagerer fordi det er blitt en trend å omtale forskning som bakstreversk. En trend som i realiteten er et angrep på selve grunnmuren i kunnskapsbasert helseinformasjon. 

Det Dyvi kaller snobberi er faktisk det motsatte. Forskning kommer alle folk til gode, og gjelder ikke bare en enkeltpersons opplevelse og kropp. Verdien av forskning er nettopp at den ikke begrenser seg til enkeltpersoners erfaringer. Gjennom å skrelle bort placeboeffekt, feilkilder og forutinntattheter gjør forskning at vi kan ta bedre valg.

Faglig kompetanse er ikke til pynt 

Faglig kompetanse er en trygghet. Kompetanse kan være svært relevant for å skille troverdig informasjon fra synsing. Likevel er det kildegrunnlaget som gir informasjonen størst verdi. Dette synes å være en mangelvare blant helsepåvirkere

Det er lukrativt å dele ufaglige helseråd i sosiale medier. Her selges kosttilskudd, utstyr, kostholdsplaner og dyre retreats. På veien mot ungdom og rikdom skrotes formidlingsetikken. 

Anti-vitenskapelige holdninger og mistillit mot det etablerte fungerer som et skjold mot kritikk. De lover ikke noe annet enn at det har fungert for dem selv med stor suksess. Så hvorfor skulle det ikke fungere for deg òg?

Helseformidling er et viktig samfunnsoppdrag

Det kommer stadig ny viten og teknologi som med tiden endrer råd og praksis. Det ligger alltid forbedringspotensial i formidling til folk flest fra helsemyndigheter, fagpersoner, og private aktører. Det er ikke forbeholdt fagfolk å fremme gode helsevalg i sosiale medier. En influenser kan motivere til å spise sunnere, trene mer, og det er absolutt plass for å dele egne erfaringer.

Problemet oppstår når forskningsbasert helseinformasjon skyves vekk, til fordel for et jag etter likerklikk, eller når det å spre anti-vitenskapelige holdninger er en måte å fremme seg selv. Tilbake står et uklart informasjonskaos der folkehelsen og fellesskapet har alt å tape, mens helsepåvirkerens lommebok er vinneren. 

Forskning er ikke elitens språk. Det er kompasset som holder et kunnskapsbasert samfunn på stø kurs. Og det er verdt å forsvare.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS