Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenpostens sak om helseinfluensere – fra biohacking og «biologisk alder» til kost- og treningsråd uten faglig forankring – viser hvordan personer uten relevant helsefaglig kompetanse i dag påvirker hvordan titusenvis av mennesker spiser, trener og forholder seg til egen kropp.

Det er fristende å gjøre dette til en sak om useriøse influensere. Men det blir for enkelt. Helseinfluenserne fyller ikke et tomrom i kunnskapen, svarer på en etterspørsel som allerede finnes. Mange vil ha denne typen innhold. Og vi fagpersoner er ikke gode nok til å levere det folk faktisk etterspør: råd som oppleves forståelige, relevante og praktisk gjennomførbare i en travel hverdag.

Algoritmene belønner skråsikkerhet – ikke kvalitet

Sosiale medier er ikke laget for kunnskapsformidling. De er laget for oppmerksomhet. Algoritmene belønner det som er provoserende, polariserende og følelsesladet – ikke det som er korrekt, nyansert eller redelig.

Derfor vinner ofte skråsikkerhet over kompetanse. Den som roper høyest, virker tryggest. Den som lover raske resultater, virker mest nyttig. Den som gjør helse til identitet og konflikt – «myndighetene tar feil», «alle andre tar feil» – blir mest delt.

Resultatet er at helseråd som er svakt dokumentert eller direkte feil, kan få langt større gjennomslag enn råd som er kunnskapsbaserte, men forsiktig formulert. Når dette påvirker kosthold, trening, kroppsbilde og forholdet til sykdom, kan konsekvensene bli alvorlige – både for enkeltmennesker og for folkehelsa.

Gode råd kan være riktige og likevel ubrukelige

Mye offentlig helseinformasjon er faglig solid og godt ment. Problemet er at den ofte oppleves som generell og lite handlingsnær.

«Spis mer frukt og grønt.» «Vær mer i fysisk aktivitet.» «Sov nok.»

Ja. Men hvordan gjør du det når du er sliten, har dårlig tid, lite penger, smerter, skiftarbeid eller barn som våkner om natten?

Her har influenserne et fortrinn. De tilbyr oppskrifter, strukturer, planer og fellesskap. De gir folk en følelse av kontroll og mestring. Ofte er det underholdning, men det er også en form for praktisk brukerveiledning – og det er nettopp dette mange savner i den offisielle formidlingen.

les også:

Når helseråd blir business og vitenskap blir snobberi

Dette er ikke et argument for å senke kravene til dokumentasjon. Det er et argument for at fagfolk og myndigheter må bli langt bedre til å gjøre kunnskap anvendelig – ikke bare kunnskapsbasert.

Det som selger

I et landskap der hvem som helst kan framstå som helseekspert, trenger publikum enkle kjennetegn på når varsellampene bør blinke:

Erfaring er ikke det samme som kompetanse. Når personlige erfaringer presenteres som universelle sannheter, uten faglig forankring.

Alt er enten farlig eller fantastisk. Absolutt skråsikkerhet, uten forbehold, risiko eller nyanser.

Alle andre tar feil. Systematisk konflikt med samlet kunnskap, uten solid begrunnelse. Å «vite bedre enn alle andre» er sjelden modig – ofte bare useriøst.

Råd som selger noe. Når helseråd er tett koblet til abonnementer, kurs, tester, kosttilskudd eller rabattkoder, øker behovet for åpenhet og dokumentasjon.

Kritikk er nødvendig, men ikke nok

Vi kan ikke bare be folk «tenke kritisk» og håpe at algoritmene tar fri. Skal kunnskapsbaserte råd nå fram, må de ikke bare være riktige – de må også være forståelige, relevante og praktiske.

Det betyr blant annet at vi som fagpersoner og kunnskapsformidlere må ta et langt større ansvar:

• Flere konkrete hvordan-råd, ikke bare hva. Kunnskap må oversettes til handling i folks faktiske hverdag.
• Tydelig målgruppetilpasning. Nybegynnere, småbarnsforeldre, eldre og personer med smerter eller lav kapasitet har ulike forutsetninger og behov.
• Kortere og klarere formidling, uten å fordreie kunnskapen. Presist språk slår lange forklaringer.
• Større tilstedeværelse der folk faktisk er. I feedene – ikke bare i rapporter, handlingsplaner og brosjyrer.

Helsekommunikasjon handler ikke om å konkurrere i show, men i brukbarhet. Hvis vi overlater den praktiske oversettelsen av helsekunnskap til dem som er best på oppmerksomhet – og dårligst på fag – er utfallet gitt. Da vil skråsikkerhet fortsette å slå kompetanse. Det er ikke bare uheldig. Det kan være farlig.

Aktuelt på forskersonen:

Symptomer på vold tolkes som ADHD

Tiden er overmoden for å oppdatere kostrådene