Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Alarmen går. Ungdomskriminaliteten har nådd nye høyder. Anmeldte tilfeller av ungdomsran har økt med 70 prosent på et år. Det rapporteres økning i både vinningslovbrudd og voldslovbrudd i gruppen barn og unge under 18 år.

I tillegg rapporterer norsk ungdom i europas største undersøkelse om bruk av rusmidler en betydelig økning i narkotika bruk, særlig kokain.

Klar trend

Seniorforsker ved FHI Anne Line Bretteville Jensen trekker fram en mulig kobling i et intervju til NRK 02.12.2024: 

«Kokain har en del risiko knytta til seg. Det gjelder både at mennesker gjør litt dumme ting når de er i kokainrus, men også at det øker risikoen for vold.»

Selv om antall ungdommer involvert i denne formen for kriminalitet er relativt lav, er det en klar trend. Ungdomskriminaliteten stiger, og det er grunn til bekymring. Politikerne er på ballen, her skal det settes inn tiltak for å forebygge at denne formen for kriminalitet fortsetter å øke.

les også:

Ungdoms­kriminaliteten i Norge er langt unna «svenske tilstander»

Hver uke presenteres nye forslag til tiltak i nyhetsbildet:

«Ansette mer politi», «Fotfølging av unge kriminelle 24 timer i døgnet med aktiviseringsteam», «Oppheving av taushetsplikten mellom tjenestene som jobber med barn og unge», «Bruk av fotlenke»,« Opprettelse av hurtigdomstol for barn- og ungdomskriminelle» og «Etablering av egne ungdomsinstitusjoner».

Forebygging og regjeringens forslag henger ikke sammen

I en diskusjon om tiltakene i politisk kvarter på NRK 13.november, innleder justis og beredskapsminister Emilie Enger Mehl:

«Hvis man skal lykkes med å forebygge at ungdomskriminalitet skjer, at man får utvikling i negativ retning, så må vi ha med foreldrene, vi er nødt til å komme tidlig inn i barnehage, skole, bygge opp lokalsamfunn hvor det er fritidstilbud og fornuftige ting å inkludere ungdommene i stedet for at de blir attraktive for gjengmedlemmer, å få dem inn for å selge narkotika.»

Budskapet fremstår klart. Det er forebygging vi må satse på, de brede universelle innsatsene som bygger styrke i lokalsamfunn, gjennom aktivitet og relasjoner.

Men så kommer detaljene. 2,8 milliarder skal brukes til «Gjengpakke 2», en samling av tiltak som skal bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet. 

Det som kunne vært en satsning på forebygging er i realiteten 2,4 milliarder avsatt til styrking av politiet, rettsvesenet og kriminalomsorgen, og mindre enn en tiendedel til målrettede tiltak til forebygging av barne- og ungdomskriminalitet.

Det er vanskelig å se koblingen mellom det Enger Mehl selv definerer som effektiv forebygging, og det som beskrives i regjeringens forslag til tiltak. Flere av tiltakene som foreslås vil antagelig gjøre oss bedre i stand til å handle når de alvorlige situasjonene oppstår. Men å styrke politiet, rettsvesenet og kriminalomsorgen tar ikke tak i de bakenforliggende årsakene til den alarmerende utviklingen.

Ikke tilstrekkelig for forebygging

Vi er bekymret for at regjeringen nå går inn for raske løsninger på komplekse problemer. Forslagene som beskrives er ikke tilstrekkelig for å få en forebyggende effekt. Det ser ut til å mangle bredde i perspektivene som er involvert i å forme innsatsene.

Hvor er ungdomsstemmene? Hvem har snakket med sosialarbeiderne som jobber i gatemiljøene? Hvor er bredden i faglige perspektiv? Hvem er interessert i hva som ligger bak uroen i ungdomsmiljøene?

«PREVENT Youth Violence», er et samarbeidsprosjekt mellom Nord universitet, den politiforebyggende enheten på Island og The Smile of The Child. Vi er en ideell organisasjon som jobber for og med barn i Hellas og har utvekslet erfaringer, kunnskap og perspektiver på forebygging av ungdomsvold og kriminalitet.

Gjennom feltbesøk, konferanser og seminarer har tre områder trådt fram som særlig viktige: 

1) Øke de voksenes evne til å bygge relasjon og tillit i møte med ungdommene 

2) Styrke opplevelse av tilhørighet i ungdomspopulasjonen 

3) Mobilisere krefter på tvers av tjenester, organisasjoner og lokalbefolkning

I utviklingen av tiltakspakker er det behov for å lytte til ungdommene og de som møter dem i hverdagen; familie, lærere, sosialarbeidere, helsesykepleiere og ledere for ulike fritidsaktiviteter. 

Vi må mer enn å slukke småbranner

Vi trenger helhetlige innsatser som knytter sammen universelle forebyggende innsatser, oppfølging på gruppe og individ nivå, et tilpasset lovverk og langsiktig kriminalomsorg.

Vi står ved et veiskille. Å aksjonere mot kriminelle nettverk og å øke fokuset på konsekvenser av kriminelle handlinger vil kunne gi en effekt på kort sikt. Men å legge for mye vekt på straffeforfølgelse og kontroll innebærer en risiko.

Å slukke småbranner uten å se etter årsaken for branntilløpet kan føre til ulmebranner som blusser opp lenge etterpå og kommer ut av kontroll. De tiltakene som planlegges igangsatt nå er bare en start, om vi faktisk skal jobbe forebyggende må andre innsatser prioriteres.

Å forebygge ungdomskriminalitet krever en kollektiv innsats der et bredt kunnskapsgrunnlag tas inn i vurderingen av tiltak. Det krever også mot, mot til å prioritere tiltak som ikke har umiddelbar effekt. 

Dette skjer på din vakt Jonas, det er på tide å finne fram motet.

Aktuelt fra forskersonen:

Utfordrende samarbeid i barne­vernet rammer barn og unge i krise

Rusreformen må styrkes: Samtidig behandling av rus og traumer er avgjørende