Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Nå må dere ta pornopraten», sa helsesykepleieren da hun stakk hodet inn på foreldremøtet. Lokalt helsepersonell og politi advarte mot en økning i overgrepssaker med unge ofre og gjerningspersoner med en mulig link til grov porno. 

Vi ble nysgjerrige. 

Hvordan dekker norske medier porno, egentlig? Det har vi undersøkt i et nytt forskningsprosjekt. 

NRK med minst porno

Fra 2020 til 2023 ble porno nevnt i 1540 artikler i NRK, Dagbladet, TV2, Aftenposten og VG ifølge søk i mediedatabasen Retriever. «Pornoen naboen din ser på» (Dagbladet) og «Trumps pornostjerne: - Jeg tror han trenger mer ris» (Aftenposten) er bare to eksempler. 

En nærmere analyse viste at 583 av de 1.540 artiklene handlet om porno. Nesten halvparten av sakene ble publisert i Dagbladet, deretter fulgte TV2, VG og Aftenposten. NRK hadde færrest saker om temaet.

Billig og enkel journalistikk 

Utenlandske medier er den absolutt vanligste kildetypen i artiklene om porno. Nesten halvparten av artiklene bygger bare på utenlandske medier, slik som: «Lettkledd Disney-stjerne (22) knuser alle rekorder» (TV2). 

Bare et fåtall har muntlige kilder i tillegg. 

Det viser at journalistene har brukt lite tid på sakene. Journalistenes kildearbeid sier mye om kvaliteten på journalistikken, og det å bruke flere kilder betraktes vanligvis som et kvalitetstegn. Det er langt mellom slike saker i vårt materiale. Nesten to av tre artikler har ingen eller bare én muntlig kilde. 

TV2 og Aftenposten skiller seg ut med påfallende få saker med tre eller flere kilder, henholdsvis 3 og 4 prosent. Hos NRK gjelder det derimot hver fjerde sak. Det indikerer at NRK, som ikke er avhengig av klikk på samme måte som de andre mediene, muligens presenterer en grundigere journalistikk om porno. 

Samtidig er over halvparten av sakene fra NRK basert på ingen eller én muntlig kilde, noe som indikerer liten journalistisk innsats også der. 

Pirrende illustrasjoner 

I underkant av halvparten av artiklene er illustrert med intime motiver i hovedbildet som fungerer som et blikkfang. Bildene viser oftest et heteroseksuelt par, gjerne med fokus på kvinnen, og personene på bildet er sjelden intervjuet i saken. Dagbladet, VG og TV2 har høyest andel intime illustrasjoner. 

De vanligste muntlige kildetypene, helsepersonell og eksperter, utgjør nesten halvparten av de muntlige kildene til sammen. Samtidig er de nærmest fraværende i hovedbildene. Journalister, programledere og kjendiser, de nest vanligste muntlige kildetypene, er derimot ofte på hovedbildet. 

Underholdning og forbrukerfokus dominerer 

«Sexsjokk på direkten» (Dagbladet) er et eksempel på den mest dominerende tilnærmingen til porno i artiklene, nemlig underholdning. Den reflekterer nyhetskriterier som sensasjon, underholdning, kuriosa og kjendiser. 

Disse artiklene fokuserer ofte på noe rart, sjokkerende eller uventet. «Naken-sjokk: Mistet jobben etter å ha avslørt porno-hemmelighet» (Dagbladet) og «Pave Frans advarer prester og nonner mot å se på porno» (NRK) er andre eksempler. Utenlandske medier er den klart vanligste kildetypen. Når journalisten har intervjuet noen, er det som regel en kjendis eller en person som lager porno. 

En annen tilnærming, med vekt på forbrukerperspektivet, har flere fellestrekk med underholdningsperspektivet. Samtidig som forbrukerperspektivet er et uttrykk for den kommersielle siden av journalistikken, kan det bidra med folkeopplysning i tråd med det klassiske journalistiske idealet om å informere. 

Disse sakene handler typisk om hvordan man kan forbedre sexlivet sitt: «Hvordan oppnå god sex – hele livet» (VG). De to første tilnærmingene til porno utgjør over to tredjedeler av tekstene. 

Den tredje tilnærmingen, som vektlegger samfunnsperspektivet, har en mer kritisk tilnærming til pornografi. Ulike samfunnsperspektiver er berørt, men blir ofte overfladisk behandlet, og temaet settes sjelden på den politiske agendaen. Likevel tematiserer flere av disse artiklene hvordan porno kan påvirke enkeltpersoner og samfunnet på en negativ måte, og at feil bruk av porno kan skade sexlivet. 

I en del av artiklene er porno fremstilt som skadelig for barn, unge eller voksne. «Fortnite-porno florerer: - Mange foreldre har ikke peiling» (NRK) er et eksempel. Nyhetskriterier reflektert i disse historiene er vesentlighet, konflikt og aktualitet, noe som kan gjenspeile pressens samfunnsoppdrag. 

Mer overraskende er det at skriftlige, utenlandske medier også her er mest utbredt som første kilde. De vanligste muntlige kildetypene er eksperter og helsepersonell. 

Nær halvparten av Dagbladets og TV2s artikler er registrert som underholdning. I motsatt ende finner vi NRK med nær halvparten av sakene med et samfunnsperspektiv. 

Gjennom fireårsperioden øker antall artikler med fokus på underholdning, samtidig som det blir færre artikler med samfunnsperspektiv. Funnene gjenspeiler pornoens utbredelse i samfunnet, og viser at porno langt på vei er normalisert. Samtidig gjør den kommersielle medielogikken seg gjeldende i henvendelsen til publikum som forbrukere. 

Forsømmer samfunnsoppdraget 

Porno-artiklenes tilnærming til leseren, bildebruk og kildearbeid er eksempler på kommersiell medielogikk i praksis. Spor av de tradisjonelle, profesjonelle journalistiske idealene om å stille kritiske spørsmål, utfordre maktpersoner og å følge pengene er sjeldne. 

Nyhetsmedienes lettvinte og klikkvennlige tilnærming til en av verdens mest lukrative industrier har betydning for forståelsen av pornografi i samfunnet. Så lenge redaksjonene jager klikk fremfor kritikk, vil pornoens blindsoner bestå. Det trengs en pornoprat i redaksjonen også. 

Aktuelt fra forskersonen:

Helmelk dreper ikke – og lettmelk redder ikke liv

Skjermpanikk hjelper ingen