Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Staten spiller en viktig rolle for å sikre at norske skolebarn får best mulig læring, med best mulig utdannings/læringsteknologi («EdTech»), basert på best mulig forskning.

En rekke rapporter om EdTech ble presentert av UNESCO i Paris for få uker siden. Rapportene påpeker hvor viktig det er for regjeringene i UNESCO-landene å tenke nøye gjennom hvilken teknologi de kjøper inn til skolene. De burde sjekke om teknologien virkelig fungerer bra og er trygg for barna å bruke. Med andre ord: beslutningstakere må sjekke at EdTech er basert på «evidens», ifølge rapportene.

Ulike tilnærminger til samme teknologi

Et arbeid for evidensbaserte digitale læremidler pågår allerede i andre land, i form av ulike private og offentlige tjenester.

I USA for eksempel, benyttes forskjellige sertifiseringsordninger, som ISTE (International Society for Technology in Education), Digital Promise og ESSA ordninger (Every Student Succeeds Act Standards of Evidence). Disse skal hjelpe skoler med å velge passende læringsressurser basert på forskning.

Disse sertifiseringsordningene fungerer som veiledende verktøy for skolene når de skal foreta beslutninger om hvilke typer EdTech de skal kjøpe inn, og de bidrar til å sikre at digitale læremidler oppfyller spesifikke standarder og kriterier for kvalitet og effektivitet. Ved å bygge et lignende kvalitetssikringsystem kan norske skoler ta mer informerte valg når de velger riktig EdTech-løsninger for sine elever.

I Norge er det foreløpig ingen eksisterende sertifiseringsordning for barnas digitale læremidler som skal kvalitetssikre deres effekter på læring. Imidlertid er det krav og standarder rundt bruk av personopplysninger som selskapene må oppfylle.

Dersom disse kravene ikke blir oppfylt, kan det medføre bøter. Et eksempel på dette var da Tilsynet for universell utforming i Digitaliseringsdirektoratet gjennomførte tilsyn på elleve digitale læremidler som brukes i norske skoler. Resultatet var nedslående for flere populære apper og digitale plattformer (f.eks. Creaza og Unibok i Tromsø kommune, og Skolen fra Cappelen Damn i Stavanger kommune).

Forebygging vs behandling

En sertifiseringsordning av digitale læremidler kan betraktes som et forebyggende tiltak for å sikre at digitale læremidler oppfyller noen gitte krav før de når ut i skolene. Dette bidrar til å spare betydelige ressurser på lang sikt, spesielt for kommuner som mangler kapasitet og kompetanse til å kvalitetssikre alle EdTech-produkter som finnes på markedet.

Samtidig kan et sertifiseringssystem også bidra til å styre markedet i riktig retning når det gjelder innovasjon og forskning. Det skaper økt konkurranse blant EdTech-leverandører, og oppmuntrer til kontinuerlig forbedring og utvikling av læremidler som oppfyller de nødvendige kvalitetsstandardene.

Retningslinjer vs krav

Hvorvidt en sertifiseringsordning skal være frivillig eller ikke er et annet spørsmål. Kvaliteten må uansett sikres gjennom tett samarbeid mellom EdTech-leverandører, lærere og forskere.

Per i dag finnes det riktignok noe samarbeid mellom enkelte lærere og EdTech-leverandører og mellom enkelte leverandører og enkeltforskere. Men gjennomføringen av dette arbeidet er ikke systematisk, noe som fører til ulikhet mellom kommuner, oppstykket forskningsfelt og mindre innovasjon i EdTech bransjen.

Derfor er det viktig å ikke kun opprette en sertifiseringsordning men også tilrettelegge for samarbeid mellom skoler, EdTech-bransjen (som er under IKT Norge per i dag) og forskere fra alle universitetene i Norge som driver forskning i digital læring.

Et slikt systematisk samarbeid kan redusere risikoen for at løsninger utvikler seg uten noe forskning, og man vil oppnå en fortløpende dokumentasjon på at læringsmiddelet faktisk bidrar til barns utvikling og bedre læring. Innovasjon innen både forskning og teknologiutvikling kan utveksles og samles i et felles kvalitetsrammeverk for skoler og EdTech-bransjen.

UNESCO-rapporten og flere andre internasjonale rapporter peker i samme retning: EdTech-bransjen må reguleres. Oppblomstringen av KI-teknologier gir en gylden mulighet til å etablere en robust infrastruktur med sertifiserings- og reguleringsmekanismer rundt barns bruk av teknologi. Evidensevluaeringer og sertifiseringsordninger rundt EdTech er da en del av det presserende arbeidet som trengs for å sikre at KI brukes i samsvar med våre læringsverdier og prinsipper.

les også

Lærere må unngå å tenke fordomsfullt om ny teknologi