I Norge er det foreløpig ingen eksisterende sertifiseringsordning for barnas digitale læremidler som skal kvalitetssikre deres effekter på læring, skriver innsenderen.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Skjerm i skolen: Vi må vite om det fungerer bra og er trygt å bruke
KRONIKK: I en tid der digitalisering har enorm innvirkning på alle aspekter av læring, må staten sikre at norske skoler kan holde tritt med den raske utviklingen i kunstig intelligens (KI).
Staten
spiller en viktig rolle for å sikre at norske skolebarn får best mulig læring,
med best mulig utdannings/læringsteknologi («EdTech»), basert på best
mulig forskning.
En rekke rapporter om EdTech
ble presentert av UNESCO i Paris for få uker siden.
Rapportene påpeker hvor viktig det er for regjeringene i UNESCO-landene å tenke nøye gjennom hvilken teknologi de kjøper inn til skolene. De burde
sjekke om teknologien virkelig fungerer bra og er trygg for barna å bruke. Med andre ord: beslutningstakere må sjekke at
EdTech er basert på «evidens», ifølge rapportene.
Ulike tilnærminger til samme
teknologi
Et arbeid for evidensbaserte digitale læremidler pågår allerede i andre land, i form av ulike private og offentlige
tjenester.
I USA for
eksempel, benyttes forskjellige sertifiseringsordninger, som ISTE
(International Society for Technology in Education), Digital Promise og ESSA
ordninger (Every Student Succeeds Act Standards of Evidence). Disse skal hjelpe
skoler med å velge passende læringsressurser basert på forskning.
En sertifiseringsordning av digitale læremidler kan betraktes som et forebyggende tiltak for å sikre at digitale læremidler oppfyller noen gitte krav før de når ut i skolene
Disse sertifiseringsordningene
fungerer som veiledende verktøy for skolene når de skal foreta beslutninger om hvilke typer EdTech de skal kjøpe inn, og de bidrar til å sikre at
digitale læremidler oppfyller spesifikke standarder og kriterier for kvalitet
og effektivitet. Ved å bygge et lignende kvalitetssikringsystem kan norske
skoler ta mer informerte valg når de velger riktig EdTech-løsninger for sine
elever.
I Norge er
det foreløpig ingen eksisterende sertifiseringsordning for barnas digitale
læremidler som skal kvalitetssikre deres effekter på læring. Imidlertid er det
krav og standarder rundt bruk av personopplysninger som selskapene må oppfylle.
Dersom disse
kravene ikke blir oppfylt, kan det medføre bøter. Et eksempel på dette var da
Tilsynet for universell utforming i Digitaliseringsdirektoratet gjennomførte tilsyn på elleve digitale
læremidler som brukes i norske skoler. Resultatet var nedslående for flere
populære apper og digitale plattformer (f.eks. Creaza og Unibok i Tromsø
kommune, og Skolen fra Cappelen Damn i Stavanger kommune).
Forebygging vs behandling
En sertifiseringsordning
av digitale læremidler kan betraktes som et forebyggende tiltak for å sikre at
digitale læremidler oppfyller noen gitte krav før de når ut i skolene. Dette bidrar
til å spare betydelige ressurser på lang sikt, spesielt for kommuner som
mangler kapasitet og kompetanse til å kvalitetssikre alle EdTech-produkter som
finnes på markedet.
Samtidig kan et
sertifiseringssystem også bidra til å styre markedet i riktig retning når det
gjelder innovasjon og forskning. Det skaper økt konkurranse blant EdTech-leverandører,
og oppmuntrer til kontinuerlig forbedring og utvikling av læremidler som
oppfyller de nødvendige kvalitetsstandardene.
Retningslinjer vs krav
Hvorvidt en
sertifiseringsordning skal være frivillig eller ikke er et annet spørsmål.
Kvaliteten må uansett sikres gjennom tett samarbeid mellom EdTech-leverandører,
lærere og forskere.
Per i dag
finnes det riktignok noe samarbeid mellom enkelte lærere og EdTech-leverandører og
mellom enkelte leverandører og enkeltforskere. Men gjennomføringen av dette
arbeidet er ikke systematisk, noe som fører til ulikhet mellom kommuner, oppstykket
forskningsfelt og mindre innovasjon i EdTech bransjen.
Derfor er det
viktig å ikke kun opprette en sertifiseringsordning men også tilrettelegge for
samarbeid mellom skoler, EdTech-bransjen (som er under IKT Norge per i dag) og
forskere fra alle universitetene i Norge som driver forskning i digital læring.
Et slikt systematisk
samarbeid kan redusere risikoen for at løsninger utvikler seg uten noe
forskning, og man vil oppnå en fortløpende dokumentasjon på at læringsmiddelet faktisk
bidrar til barns utvikling og bedre læring. Innovasjon innen både forskning og
teknologiutvikling kan utveksles og samles i et felles kvalitetsrammeverk for skoler og EdTech-bransjen.
UNESCO-rapporten og flere andre
internasjonale rapporter peker i samme retning: EdTech-bransjen må reguleres.
Oppblomstringen av KI-teknologier gir en gylden mulighet til å etablere en
robust infrastruktur med sertifiserings- og reguleringsmekanismer rundt barns
bruk av teknologi. Evidensevluaeringer og sertifiseringsordninger rundt EdTech
er da en del av det presserende arbeidet som trengs for å sikre at KI brukes i samsvar med våre
læringsverdier og prinsipper.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?