Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Etter USAs angrep på Iran har det blitt større fokus på religionens innflytelse på Det hvite hus. Ikke minst har et videoklipp fra Det ovale kontor fått mye oppmerksomhet. Her ser vi Donald Trump sitte med lukkede øyne og samlede hender, omgitt av rundt tyve evangelikale pastorer og influensere som ber for presidenten, militæret og nasjonen. 

Videoklippet, som 5. mars ble delt på X av Trumps visestabssjef Dan Scavino, har i etterkant blitt brukt av både tilhengere og kritikere av USAs angrep til å antyde at dette er en krig med betydelige religiøse aspekter.

Ikke et nytt fenomen

Motivet med religiøse ledere som ber for Trump er imidlertid ikke nytt. Allerede i 2015 dukket det opp en video der kjente evangelikale ledere ba for Trump i Trump Tower. Siden har det sirkulert en rekke bilder der særlig karismatiske lederskikkelser ber for ham i Det hvite hus, under gudstjenester eller på andre sammenkomster. 

Bildene viser også en utvikling der Trump, som i utgangspunktet kun hadde begrenset erfaring med kristendommen, har blitt stadig mer komfortabel i rollen som den bedende president.

• Les også: Religiøs nasjonalisme i Washington: Hvor kristent skal USA være?

Bruken av slike bønnebilder har vært strategisk og må delvis forstås i lys av amerikansk lovgivning for å begrense innblandingen fra religiøse aktører i politiske valg. Det såkalte Johnson Amendment fra 1954 gjorde det forbudt for kirker og andre organisasjoner med skattefritak å promotere – og fra 1987 også å motarbeide – politiske kandidater. 

Evangelist poserte med Nixon

Brudd på loven kunne medføre tap av skattefritaket. Evangelikale ledere har likevel funnet måter å omgå loven på. Et godt eksempel er den kjente evangelisten Billy Graham, som ikke ville si direkte at han støttet en bestemt presidentkandidat, men likevel signaliserte sin preferanse ved å posere på bilder sammen med republikanernes Richard Nixon.

Det finnes enkelte bilder av andre presidenter som blir bedt for, men med Trump ble motivet med offentlig bønn tatt systematisk i bruk for å formidle budskapet om støtte. 

Disse bildene ga også et viktig signal til konservative kristne velgere om at Trump omga seg med troende mennesker, var villig til å lytte til de kristne og ville fremme deres saker. 

De skapte dessuten et inntrykk av ydmykhet og gudsfrykt. Dermed bidro de til å konstruere en mer positiv forestilling om Trump, noe som var viktig for å imøtegå medienes negative omtale og motvirke den skepsis mange troende følte på grunn av hans umoralske fortid og atferd.

Med noen unntak har bønnebildene primært avbildet karismatiske evangelikale ledere. Disse har gjerne sin egen uavhengige menighet eller ministry, der åndsfenomener som tungetale, profetier og helbredelser er vanlig. I dette miljøet hadde bildene også en annen funksjon: De skulle dokumentere oppfyllelsen av profetier.

Profeten om «trumpeten»

I april 2007 kom den karismatiske profeten Kim Clement med en profeti (se video under) der han nevnte Trumps navn i et ordspill: «Trump shall become a trumpet, says the Lord! I will raise up the Trump to become a trumpet…». 

Under valgkampen ble denne og liknende profetier om «trompeten» tolket som at Trump skulle avsløre løgn og korrupsjon. Etter valgseieren endret fortolkningen seg, og Clements profeti har siden blitt fremstilt som en av de første som forutsa at Trump kom til å bli USAs president.

I februar 2007 hadde Clement også presentert en annen profeti, som riktignok ikke nevnte Trumps navn, men likevel kom til å bli knyttet til ham: 

«And God says, in the next two terms there will be a praying President, not a religious one, for I will fool the people…. I will put at your helm for two terms a President that will pray but he will not be a praying President when he starts. I will put him in Office and then I will baptize him with the Holy Spirit and My power…». 

Profetien beskriver en utvikling fra en ikke-religiøs til en bedende president – en prosess som Trump, takket være innsatsen fra sine karismatiske støttespillere, ser ut til å ha gjennomgått i praksis. Bønnebildene formidler altså denne fortellingen.

Religiøse mellommenn

Karismatiske kristne har vært blant Trumps viktigste støttespillere det siste tiåret. De delte aktivt påstanden om valgfusk både før og etter Trumps nederlag i 2020, og de var sentrale i å holde interessen for ham ved like frem mot valget i 2024. 

På godt etablerte medieplattformer fungerer de stadig som «mellommenn» for å skape et mest mulig positivt bilde av Trump, hans politikk og effekten av den. Etter angrepet på Iran så vi nok et eksempel på hvor langt de er villige til å gå.

Den 2. mars ble bombingen av en jenteskole i Minab diskutert i en episode av FlashPoint, et politisk talkshow knyttet til det karismatiske Kenneth Copeland Ministries. Her påstod de at iranske myndigheter innrømmet at de selv hadde truffet skolen og drept 148 elever (se yotubevideo under). 

Videre viste de et klipp av det som så ut til å være en ung, kvinnelig iransk influenser, som advarte om at iranske myndigheter nå plasserer bomber ved skoler og sykehus for å legge skylda på amerikanerne. Angivelig hadde de også tatt vare på likene av mennesker som ble drept under protestene for å legge dem ut i gatene.

Religiøs krig

Få dager inn i krigen – endog før amerikanske myndigheter selv hadde konkludert om hendelsen – valgte altså FlashPoint å plante ideen hos sitt publikum om at det var det iranske regimet som stod bak ikke bare skolehendelsen, men også eventuelle fremtidige angrep på sivile mål. 

Slik la de grunnlaget for en alternativ virkelighet som Trump-administrasjonen kunne spille videre på – noe Trump også gjorde da han 7. mars påstod at det var Iran selv som hadde bombet skolen.

Når Det hvite hus deler en bønnevideo fra Det ovale kontor, henvender de seg til det samme publikum for å formidle at Trump er den rettferdige part i denne krigen. 

I en tid med økende misnøye med Trumps politikk er dette en målrettet strategi for å holde på støtten fra denne velgergruppen. Dette ble understreket da Trump den 9. mars valgte å legge ut nettopp Clements to profetier om seg selv som Guds utvalgte, bedende president på Truth Social.

Nytt fra forskersonen:

Hvithetshysteriet har nådd gymtimen

Hva skjer med deltagerne på Team Pølsa når de kommer hjem igjen?