Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

En ny Fafo-rapport tar til orde for at staten bør samarbeide med moskeer og imamer om familie- og ekteskapsrådgivning. I dag tilbyr mange moskeer rådgivning til sine medlemmer – alt fra ungdomsproblemer til par i konflikt. Nå ønsker de offentlig anerkjennelse for dette arbeidet.

Oppdraget kom fra Muslimsk dialognettverk (MDN), og Barne- og familiedepartementet har finansiert rapporten. Religionsforsker Olav Elgvin har gjennomført intervjuer i åtte moskeer og skrevet analysen.

Spørsmål om skilsmisse 

Rapporten viser at flere moskeer praktiserer religiøse skilsmisser. Dette skaper et spenningsfelt: I Norge er det kun Statsforvalteren og domstolene som kan behandle skilsmisser, men for mange troende oppleves den religiøse dimensjonen som avgjørende.

Konsekvensen kan være at kvinner som juridisk sett er skilt, likevel opplever seg bundet i religiøs forstand. Det får betydning for blant annet barnefordeling og økonomiske spørsmål.

Et krevende grensefelt 

Elgvin peker på at imamene ofte gir råd uten formell kompetanse, og at rådene gjerne bygger på et tradisjonelt familiesyn. Jeg synes det er verdt å stille spørsmål ved hvor klokt det er å gi religiøse ledere en formell rolle på dette området. Familierådgivning er et felt som krever kunnskap, profesjonsutdanning og erfaring, ikke bare religiøs autoritet.

At Fafo løfter frem dette som et mulig samarbeidstiltak, kan derfor virke lite gjennomtenkt. Nylig slo en østerriksk domstol fast at en sharia-basert voldgiftsavgjørelse mellom to parter var juridisk bindende i en sivil sak. 

Dommeren begrunnet dette med at private avtaler kan godtas så lenge de ikke strider mot landets grunnleggende rettsverdier, men avgjørelser kan kun gjelde sivile og økonomiske spørsmål, ikke strafferett.

Dommen har skapt sterke reaksjoner: Politikere kaller sharia uforenlig med vestlige verdier, mens kritikere frykter at dette åpner for parallelljustis. Saken viser hvor sårbart skillet mellom stat og religion blir når religiøse normer gis rettslig legitimitet.

Institusjoner i press

NOU-en Det livssynsåpne samfunnet fra 2013 la opp til at staten skal tilrettelegge for borgernes trospraksis. Likevel er det åpenbart at systemet utfordres når religiøse institusjoner får roller som overlapper med statlige funksjoner.

De siste årene har moskeer engasjert seg i alt fra konflikthåndtering i ungdomsmiljøer til oppfølging av løslatte fanger. Nå ønsker de også en mer formell rolle i familierådgivning.

Hva dette gjør med skillet mellom religion og stat, og hvilken effekt det får for integreringsarbeidet, er fortsatt lite undersøkt.

Veien videre 

Rapporten reiser et viktig spørsmål: Skal religiøse ledere trekkes inn i offentlig rådgivning, eller bør vi heller styrke de sekulære og profesjonsbaserte institusjonene?

Mitt utgangspunkt er enkelt: Familierådgivning bør være faglig forankret, ikke religiøst. 

Aktuelt fra forskersonen:

Ulvene er ikke så ensomme som det blir påstått

Innvandrere med norske venner får lettere jobb