Personlige kontakter fungerer som «døråpnere» – ofte er det gjennom bekjentskaper at jobbmuligheter dukker opp og nye muligheter skapes, skriver kronikkforfatterne.
(Illustrasjon: Shutterstock / NTB)
Innvandrere med norske venner får lettere jobb
KRONIKK: Integrering handler ikke bare om språkopplæring og jobbkurs, men i like stor grad om å bygge sosiale nettverk og skape tilhørighet.
Norge har lang erfaring med integrering av personer med
minoritetsbakgrunn, men forskning fra egne distriktssatsinger viser at vi
fortsatt har uutnyttede muligheter i hvordan vi møter mangfoldet i våre
lokalsamfunn.
Nettverk åpner dører
Sosial kapital – definert som ressurser som finnes i sosiale
relasjoner og nettverk – har en dokumentert positiv effekt på livskvalitet hos
migranter. Studier viser en klar sammenheng mellom deltakelse i lokalsamfunn og
deltakelse i arbeidslivet.
En innvandrer kan samtidig definere seg som kvinne, forsker, ikke-troende og europeisk eller en asylsøker som mann, manuell arbeider, muslim og fra Midt-Østen
Innvandrere som har norske venner og deltar i frivillige
organisasjoner, har langt høyere sysselsetting enn de uten slike nettverk.
Personlige kontakter fungerer som «døråpnere» – ofte er det gjennom
bekjentskaper at jobbmuligheter dukker opp og nye muligheter skapes.
Dette ser vi konkrete eksempler på rundt om i landet. På
Herøy etablerte kommunen et mentorprosjekt hvor frivilligsentralen kobler
innvandrere med lokale mentorer basert på felles interesser og yrkesområder. Det
gjør at innvandrere får jobber de faktisk er kvalifisert for, ikke bare de
jobbene som er tilgjengelig.
Sosial kapital gir bedre livskvalitet
Å flytte til et annet land innebærer at kontakter, nettverk
og sosiale bånd må bygges opp på nytt. Forskning fra distriktssatsingen «I LAG» i
Trøndelag viser hvordan dette kan gjøres systematisk. I et samarbeid mellom
Husbanken, Distriktssenteret og fylkeskommunen har de utviklet arbeidsmetoder
som bygger på tre dimensjoner av sosial kapital:
- Strukturell sosial kapital, som handler om
konkrete sosiale nettverk og hvem man kjenner.
- Relasjonell sosial kapital, som omfatter tillit,
solidaritet og deltakelse i fellesskapet.
- Kognitiv sosial kapital, som dreier seg om
gjensidig støtte og følelsesmessig trygghet.
For kommuner betyr dette at det første innsatsområdet må
være å tilføre ressurser til den enkelte person for å fremheve kompetanse og
utdanning samtidig som de får mulighet for å etablere nye sosiale forbindelser.
Fra integrering til inkludering
Begrepene integrering og inkludering brukes ofte om
hverandre, men forskjellen er viktig. Integrering handler ofte om tiltak for
nyankomne flyktninger, mens inkludering har en bredere betydning som handler om
å bidra og delta i samfunnet.
Inkludering i praksis betyr ikke bare
formell tilgang til fellesskap, men også faktisk deltakelse, likeverdige vilkår
og innflytelse; noe som forutsetter strukturelle tilpasninger i institusjoner
og lokalforvaltning. Dette krever systematisk arbeid fra kommunalt nivå
– å gjøre mangfoldet til en ressurs ved å anerkjenne kompetanse og skape rom
for innovasjon og talenter, uansett bakgrunn.
Hverdagsintegrering virker
Lokale
initiativer viser vei. På Frøya er norskundervisningen tilpasset lokale
bedrifters skiftordninger. I Fjell ledet ordfører og rådmann et integreringsråd
som har bestått av flyktninger som gir innspill til utvikling av tjenester.
Felles for tiltakene var at de starter med den enkeltes ressurser og ønsker,
ikke det de mangler.
Norske erfaringer fra distriktssatsingen
I LAG bekrefter internasjonale funn om sosial kapitals betydning.
Regjeringens strategi for hverdagsintegrering (2021-2024) satte søkelys på
sivilsamfunnets rolle, og evalueringen ved halvgått løp viste lovende
resultater. Målet var at flere barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn skal
delta i frivillige organisasjoner og dermed knytte nettverk lokalt.
Forskerne bak evalueringen beskriver imidlertid
utfordringer: «Gode enkeltspillere - utydelig spillestil» var
konklusjonen etter to år. Det gjenstår å bli enige om grunnfilosofien, og det
trengs mer koordinering med alle aktørene til stede. Dette understreker at
sosial deltakelse – den dimensjonen av sosial kapital som viser seg mest
konsistent positiv på tvers av ulike migrantgrupper – krever systematisk
oppfølging.
Vi må se kompleksiteten i den enkelte
Sosial kapital virker ikke likt for alle migrantgrupper.
Mennesker med minoritetsbakgrunn har sammensatte identiteter hvor etnisitet,
kjønn, klasse og religion samvirker. En innvandrer kan samtidig definere seg som kvinne, forsker,
ikke-troende og europeisk eller en asylsøker som mann, manuell arbeider, muslim
og fra Midt-Østen.
Dette påvirker hvilke former for sosial kapital som er mest
relevante.
Mangfold er en berikelse, ikke en utfordring
Evalueringen av «I LAG – midtveisrapport» fra 2023 viser at
personer med minoritetsbakgrunn er like ressurssterke som majoriteten, gitt
nødvendig støtte for tilpasning. Kommuner som lykkes, forstår at
inkluderingsarbeidet ikke kan overlates til det frivillige alene – de må være
aktive medspillere som følger opp og bidrar til samordning.
Men forskningen viser også at sosial kapital ikke kan
behandles som én universell løsning. Ulike migrantgrupper drar nytte av ulike
former for sosial støtte. Mens sosial deltakelse viser positive effekter for
alle, kan betydningen av tillit, nettverk og gjensidig støtte variere betydelig
mellom grupper. Å forstå denne kompleksiteten er sentralt for å skape gode
integreringsløp.
Høy yrkesdeltakelse handler om god kobling mellom de som
etterspør og de som tilbyr arbeidskraft. Men det handler også om å skape
samfunn hvor mangfold ses som en kvalitet som beriker oss alle, ikke som en
utfordring som skal løses.
Sosial kapital er ikke bare en fagterm – det er konkrete
nettverk, relasjoner og tilhørighet som utgjør forskjellen mellom integrering
som fungerer og integrering som feiler. Men det krever kunnskap om at ulike
former for sosial kapital virker ulikt for ulike grupper.
Referanser:
- Adedeji, A.
(2021). Social capital and migrants’ quality of life: A systematic narrative
review. Journal of International Migration and Integration, 22(1),
87-101. https://doi.org/10.1007/s12134-019-00724-6
- Bjørgo, F., Brastad, B., Simonsen, F., M. Løkken, J.,
Knudsen, P. J. (2025). Midtveisrapport: Bærekraftige samarbeidsmodeller. Best
for kommunene. Godt og effektiv for laget rundt. https://distriktssenteret.no/wp-content/uploads/2025/02/Midtveisrapport-I-LAG.pdf
- Distriktssenteret. (2019). Innvandring, inkludering,
sysselsetting og lokal utvikling. https://distriktssenteret.no/wp-content/uploads/2019/12/Distriktssenteret_inkluderingshefte_rev2019small.pdf
- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi (2021). Indikatorer for integrering. Tilstand og utviklingstrekk ved inngangen til
2021. https://arkiv.imdi.no/om-integrering-i-norge/indikatorer-for-integrering/
- Schou, A. & Lynnebakke, B. (2017). Folkehelse- og
integreringspolitikkens bidrag til å fremme sosial deltagelse og livskvalitet.
En analyse av koplingspunkter mellom politikkområdene – med eksempler.
NIBR-rapport 2017:5. NIBR-rapport
2017:5
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?