Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norge har lang erfaring med integrering av personer med minoritetsbakgrunn, men forskning fra egne distriktssatsinger viser at vi fortsatt har uutnyttede muligheter i hvordan vi møter mangfoldet i våre lokalsamfunn.

Nettverk åpner dører

Sosial kapital – definert som ressurser som finnes i sosiale relasjoner og nettverk – har en dokumentert positiv effekt på livskvalitet hos migranter. Studier viser en klar sammenheng mellom deltakelse i lokalsamfunn og deltakelse i arbeidslivet.

Innvandrere som har norske venner og deltar i frivillige organisasjoner, har langt høyere sysselsetting enn de uten slike nettverk. Personlige kontakter fungerer som «døråpnere» – ofte er det gjennom bekjentskaper at jobbmuligheter dukker opp og nye muligheter skapes.

Dette ser vi konkrete eksempler på rundt om i landet. På Herøy etablerte kommunen et mentorprosjekt hvor frivilligsentralen kobler innvandrere med lokale mentorer basert på felles interesser og yrkesområder. Det gjør at innvandrere får jobber de faktisk er kvalifisert for, ikke bare de jobbene som er tilgjengelig.

Sosial kapital gir bedre livskvalitet

Å flytte til et annet land innebærer at kontakter, nettverk og sosiale bånd må bygges opp på nytt. Forskning fra distriktssatsingen «I LAG» i Trøndelag viser hvordan dette kan gjøres systematisk. I et samarbeid mellom Husbanken, Distriktssenteret og fylkeskommunen har de utviklet arbeidsmetoder som bygger på tre dimensjoner av sosial kapital:

• Strukturell sosial kapital, som handler om konkrete sosiale nettverk og hvem man kjenner.
• Relasjonell sosial kapital, som omfatter tillit, solidaritet og deltakelse i fellesskapet.
• Kognitiv sosial kapital, som dreier seg om gjensidig støtte og følelsesmessig trygghet.

For kommuner betyr dette at det første innsatsområdet må være å tilføre ressurser til den enkelte person for å fremheve kompetanse og utdanning samtidig som de får mulighet for å etablere nye sosiale forbindelser.

Fra integrering til inkludering

Begrepene integrering og inkludering brukes ofte om hverandre, men forskjellen er viktig. Integrering handler ofte om tiltak for nyankomne flyktninger, mens inkludering har en bredere betydning som handler om å bidra og delta i samfunnet.

Inkludering i praksis betyr ikke bare formell tilgang til fellesskap, men også faktisk deltakelse, likeverdige vilkår og innflytelse; noe som forutsetter strukturelle tilpasninger i institusjoner og lokalforvaltning. Dette krever systematisk arbeid fra kommunalt nivå – å gjøre mangfoldet til en ressurs ved å anerkjenne kompetanse og skape rom for innovasjon og talenter, uansett bakgrunn.

Hverdagsintegrering virker

Lokale initiativer viser vei. På Frøya er norskundervisningen tilpasset lokale bedrifters skiftordninger. I Fjell ledet ordfører og rådmann et integreringsråd som har bestått av flyktninger som gir innspill til utvikling av tjenester. Felles for tiltakene var at de starter med den enkeltes ressurser og ønsker, ikke det de mangler.

Norske erfaringer fra distriktssatsingen I LAG bekrefter internasjonale funn om sosial kapitals betydning. Regjeringens strategi for hverdagsintegrering (2021-2024) satte søkelys på sivilsamfunnets rolle, og evalueringen ved halvgått løp viste lovende resultater. Målet var at flere barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn skal delta i frivillige organisasjoner og dermed knytte nettverk lokalt.

Forskerne bak evalueringen beskriver imidlertid utfordringer: «Gode enkeltspillere - utydelig spillestil» var konklusjonen etter to år. Det gjenstår å bli enige om grunnfilosofien, og det trengs mer koordinering med alle aktørene til stede. Dette understreker at sosial deltakelse – den dimensjonen av sosial kapital som viser seg mest konsistent positiv på tvers av ulike migrantgrupper – krever systematisk oppfølging.

Vi må se kompleksiteten i den enkelte

Sosial kapital virker ikke likt for alle migrantgrupper. Mennesker med minoritetsbakgrunn har sammensatte identiteter hvor etnisitet, kjønn, klasse og religion samvirker. En innvandrer kan samtidig definere seg som kvinne, forsker, ikke-troende og europeisk eller en asylsøker som mann, manuell arbeider, muslim og fra Midt-Østen.

Dette påvirker hvilke former for sosial kapital som er mest relevante.

Mangfold er en berikelse, ikke en utfordring

Evalueringen av «I LAG – midtveisrapport» fra 2023 viser at personer med minoritetsbakgrunn er like ressurssterke som majoriteten, gitt nødvendig støtte for tilpasning. Kommuner som lykkes, forstår at inkluderingsarbeidet ikke kan overlates til det frivillige alene – de må være aktive medspillere som følger opp og bidrar til samordning.

Men forskningen viser også at sosial kapital ikke kan behandles som én universell løsning. Ulike migrantgrupper drar nytte av ulike former for sosial støtte. Mens sosial deltakelse viser positive effekter for alle, kan betydningen av tillit, nettverk og gjensidig støtte variere betydelig mellom grupper. Å forstå denne kompleksiteten er sentralt for å skape gode integreringsløp.

Høy yrkesdeltakelse handler om god kobling mellom de som etterspør og de som tilbyr arbeidskraft. Men det handler også om å skape samfunn hvor mangfold ses som en kvalitet som beriker oss alle, ikke som en utfordring som skal løses.

Sosial kapital er ikke bare en fagterm – det er konkrete nettverk, relasjoner og tilhørighet som utgjør forskjellen mellom integrering som fungerer og integrering som feiler. Men det krever kunnskap om at ulike former for sosial kapital virker ulikt for ulike grupper.

Referanser:

• Adedeji, A. (2021). Social capital and migrants’ quality of life: A systematic narrative review. Journal of International Migration and Integration, 22(1), 87-101. https://doi.org/10.1007/s12134-019-00724-6
• Bjørgo, F., Brastad, B., Simonsen, F., M. Løkken, J., Knudsen, P. J. (2025). Midtveisrapport: Bærekraftige samarbeidsmodeller. Best for kommunene. Godt og effektiv for laget rundt. https://distriktssenteret.no/wp-content/uploads/2025/02/Midtveisrapport-I-LAG.pdf
• Distriktssenteret. (2019). Innvandring, inkludering, sysselsetting og lokal utvikling. https://distriktssenteret.no/wp-content/uploads/2019/12/Distriktssenteret_inkluderingshefte_rev2019small.pdf
• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi (2021). Indikatorer for integrering. Tilstand og utviklingstrekk ved inngangen til 2021. https://arkiv.imdi.no/om-integrering-i-norge/indikatorer-for-integrering/
• Schou, A. & Lynnebakke, B. (2017). Folkehelse- og integreringspolitikkens bidrag til å fremme sosial deltagelse og livskvalitet. En analyse av koplingspunkter mellom politikkområdene – med eksempler. NIBR-rapport 2017:5. NIBR-rapport 2017:5

Aktuelt på forskersonen:

Utsultingen av Gaza er en villet politikk

For første gang på over 20 år er det flere diktaturer i verden enn demokratier