Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nesten tre år etter terroren, har 229 personer som var til stede under angrepet deltatt i 25. juni-studien, i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Som ledd i studien ble deltakerne, hvorav to av tre identifiserer seg som skeive, spurt om hvordan de opplever samfunnet i dag – sammenlignet med før angrepet – og hvordan eventuelle samfunnsendringer har påvirket dem.

Et sterkere hat mot skeive

Vi fant at cirka 70 prosent av deltagerne opplever at det norske samfunnet er preget av mer motsetninger mellom ulike grupper (for eksempel ulike minoriteter), mindre trygghet, samt mer hat og frykt, enn før angrepet.

Særlig negative reaksjoner mot det skeive miljøet, inkludert en økt forekomst av hets og hat, var fremtredende i deltagernes beskrivelser. En sa for eksempel:

«Det har blitt mye mer åpenhet i sosiale medier på at man kan drepe oss. Det er et sterkere hat som blir rettet mot oss. Jeg opplever mer enn det jeg gjorde før, at folk kan kommentere eller uttrykke seg negativt, både mot venner og mot meg».

Deltagerne uttrykte først og fremst at disse samfunnsendringene hadde vekket frykt og utrygghet, særlig knyttet til å uttrykke sin skeive identitet. En sa for eksempel:

«(…) Det er én ting at folk må gjerne ha sine holdninger og meninger – men at det på en måte føles mye mer uttrykt nå enn for bare noen år siden…og det påvirker jo igjen hvordan jeg velger å opptre i det offentlige rom, da…Så det påvirker meg i den forstand at jeg i mindre grad tør å være den jeg er i offentligheten, i frykt for at det skal bli møtt med hat og terror».

«For oss er det ikke over»

Det er verdt å merke seg at enkelte deltagere uttrykte skuffelse over manglende endring i samfunnet, som følge av angrepet. En sa for eksempel:

«At det var et terrorangrep for tre år siden i Oslo, det finnes ikke i bevisstheten til de fleste, sånn som jeg opplever det».

En annen understreket at det å ha opplevd et terrorangrep kan påvirke rammede i lang tid etter hendelsen – og at dette kan være vanskelig å forstå for andre:

«(…) For oss så slutter ikke dette terrorangrepet på en måte å virke inn på livet vårt etter to måneder, etter fem måneder, etter ett år eller to år. Mens resten av storsamfunnet, de går jo videre – og har kanskje problemer med å forstå hvorfor vi er der vi er, for de skjønner ikke hva vi har opplevd. Jeg tror aldri du kan forstå hva vi har opplevd, før du har vært borte i det selv».

Noe av dette kan handle om hatet flere av de rammede har opplevd i tiden etter. Terror trigger hat

Vi fant at skeive deltagere, i langt større grad enn ikke-skeive, rapporterte personlige erfaringer med hatefulle ytringer og handlinger etter angrepet. For eksempel var skeive omtrent 4-5 ganger mer utsatt for hat før terrorangrepet, mens de var nesten ti ganger mer utsatt for hat etter terrorangrepet.

I tråd med disse funnene, viste tall fra politiet at antallet anmeldelser av hatkriminalitet hvor motivet var seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, økte i tiden etter terroren 25. juni, 2022 (Politidirektoratet & Oslo Politidistrikt, 2023). 

Vi vet ikke om dette skyldes økt bevissthet om å anmelde slik kriminalitet etter angrepet, eller om det innebærer økt antall hendelser. Samtidig reflekterer det et kjent fenomen – at hat avler hat – og terror kan fungere som en særlig potent «triggerhendelse».

I tråd med dette fant vi i en tidligere studie, med nesten 300 av de som overlevde terrorangrepet på Utøya, at en av tre hadde mottatt personlige hatytringer og/eller trusler.

Nå finner vi igjen, etter 25. juni-angrepet, at trusselen ikke er over for de direkte rammede – selv om angrepet er avsluttet.

Hat fremmer frykt

Videre tyder resultatene våre på at angrepet, til en viss grad, har hatt den tilsiktede effekten: å fremme frykt og utrygghet – særlig blant skeive:

• To tredjedeler var bekymret for å bli utsatt for trakassering, hatefulle ytringer, annen hatkriminalitet, eller terror, dersom de deltar på skeive arrangementer eller møteplasser igjen.
• Cirka 40 prosent har unngått skeive arrangementer eller møteplasser i tiden etter angrepet, av frykt for slike hendelser.

Terrorangrepene i Norge viser tydelig at hat kan bli til handling.

I lys av dette fungerer hat etter slike angrep som en traumepåminner, som kan trigge gjenopplevelse av hendelsen – men også som en bekreftelse på at faren ikke er over.

De rammedes reaksjoner handler derfor ikke bare om minner om det som skjedde den natten, men om en opplevd, vedvarende trussel i samfunnet.

Vi trenger tiltak

At rammede mennesker og grupper blir utsatt for hat og trusler i tiden etter et terrorangrep er svært alvorlig og en stor tilleggsbelastning.

Samlet sett viser våre funn at slike angrep og påfølgende hatytringer ikke bare er personlig belastende for de som blir utsatt, i form av utrygghet og sosiale begrensninger, men et demokratisk problem, som undergraver viktige samfunnsverdier, inkludert friheten til å vise hvem man er og hva man står for.

Det må iverksettes tiltak som verner de rammede – særlig skeive – mot ytterligere hat og vold, for å fremme helse, tillit og trygghet.

Synne Øien Stensland og Kristin Alve Glad er henholdsvis leder og nestleder for 25. juni-studien.

Aktuelt fra forskersonen:

Med skjermen til bords: Nesten alle unge scroller mens de spiser

Slik unngår du konflikt i ferien