Ingen vitenskapelig dokumentasjon på at akupunktur virker

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Akupunktur hjelper mot fatigue, påstår forskning.no i en artikkel produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania. At Norges viktigste kanal for forskning formidler slik desinformasjon, er direkte pinlig.

Akupunktur bygger på ideen om at nåler stukket på bestemte steder på kroppen kan påvirke bestemte sykdommer og symptomer. For eksempel skal stimulering av et punkt like nedenfor kneet kunne redusere vedvarende utmattelse, såkalt fatigue, hos kreftpasienter. Det er denne teorien om at stimulering av bestemte punkter har bestemte terapeutiske effekter som definerer akupunktur som behandlingsform.

Skal man dokumentere at akupunktur virker, må man derfor vise at stimulering av de aktuelle akupunkturpunktene gir de påståtte effektene. Det vil kanskje overraske mange at denne teorien aldri er blitt dokumentert på en vitenskapelig tilfredsstillende måte.

«Ekte akupunktur» og «narreakupunktur»?

For pasienten spiller det kanskje mindre rolle hvorfor et behandlingsopplegg virker, så lenge man føler seg bedre. For den som driver med forskning, er det derimot helt avgjørende å forstå forskjellen mellom årsak og samvariasjon.

Det holder ikke å vise at pasienter som går til akupunktør, føler seg bedre enn de som ikke gjør det. Man må kunne skille effekten av selve akupunkturen fra alt det andre som inngår i behandlingsopplegget – fra omsorg og kroppskontakt til behandlingsritualer og gode råd på veien.

Det er dette man i klinisk kontrollerte studier kaller placeboeffekten. Det vil si effekten av alt ved behandlingsopplegget bortsett fra den spesifikke behandlingen man ønsker å undersøke.

Forholdene for de som får behandlingen og kontrollgruppen må derfor være mest mulig like. Helst bør verken pasientene eller terapeuten vite hvilken gruppe som får hvilken behandling. Ellers vet man ikke om det er selve behandlingen eller forventningene om bedring som påvirker resultatet.

Det finnes en rekke studier som har forsøkt å kontrollere for placeboeffekten ved å sammenligne «ekte» akupunktur med såkalt narreakupunktur. Det er ikke ideelt siden terapeuten vanligvis vet hvilken behandling som er den «ekte» og dermed bevisst eller ubevisst kan påvirke resultatet.

Mønsteret i denne forskningen er imidlertid slående: Jo bedre studiene kontrollerer for placeboeffekten, desto mindre blir effekten som kan tilskrives selve akupunkturen.

Ren spekulasjon

Når det gjelder studien fra Høyskolen Kristiania, er det derimot ingen forsøk på å kontrollere for placeboeffekten. Mens kontrollgruppen bare fikk vanlig oppfølging, fikk behandlingsgruppen i tillegg 10–12 timer hos akupunktør. Studien testet altså ikke effekten av selve akupunkturen, men effekten av å gå regelmessig til akupunktør.

Forskningsartikkelen beskriver dette som en «komplett behandlingspakke». Forfatterne vet altså utmerket godt at studien ikke isolerer effekten av akupunkturnålene. Likevel gis hele behandlingspakken navnet «akupunktur», og resultatet presenteres som en effekt av akupunktur.

Artikkelen på forskning.no nøyer seg heller ikke med å si at pasientene som fikk behandlingsopplegget, rapporterte mindre fatigue. Den presenterer en omfattende forklaring på hvordan akupunktur angivelig påvirker nervesystemet, immunsystemet, serotonin, kroppens egne opioider og inflammasjon.

Vi får også høre om «ubalanse» i kroppen og hvordan akupunktur gjenoppretter denne balansen. Det kan høres overbevisende ut, men ingenting av dette er testet i studien. Som forklaring på resultatene er dette derfor ren spekulasjon.

Ikke bare dårlig forskningsformidling

Dette er ikke bare dårlig forskningsformidling. Det er en grunnleggende sammenblanding av effekten av behandlingsopplegget og effekten av selve akupunkturen, og det er nettopp slik denne terapiformen markedsføres ved hjelp av villedende forskningsresultater og medieoppslag.

Istedenfor å teste effekten av akupunktur, publiserer man en studie der uspesifikke behandlingseffekter kan presenteres under overskriften «akupunktur». Deretter overlates formidlingen til institusjonens egne kommunikasjonsmedarbeidere.

Dette er en velkjent strategi innen alternativ behandling som forskning.no må være bevisst på. At en studie er publisert i et fagfellevurdert tidsskrift, er ingen garanti for at budskapet som formidles er vitenskapelig holdbart.

Forventer mer av forskning.no

Forskning.no er en redaktørstyrt formidlingskanal for norsk forskning, eid av rundt 80 forskningsinstitusjoner, inkludert landets ledende universiteter og forskningsinstitutter. Det stiller høye krav til vitenskapelig kvalitet og redelighet.

Denne saken svekker ikke bare tilliten til forskning.no. Den svekker tilliten til alle medlemsinstitusjonene. Når en institusjon leverer en artikkel som markedsfører egen forskning, må man kunne forvente at forskning.no gjør mer enn å kontrollere språk og form.

I dette tilfellet ville ett eneste spørsmål vært nok: Har studien vist at akupunktur virker? Svaret er ubetinget nei.

Jeg leser forskning.no nesten daglig og har både glede og læringsutbytte av mange gode artikler.

Når det gjelder denne saken, er det imidlertid flere enn jeg som burde være flaue.

Nytt fra forskersonen:

Norge endte som nummer 50. Det bør bekymre oss

Haalands utstoppede vaskebjørn kan øke handelen med ville dyr