Haalands utstoppede vaskebjørn kan øke handelen med ville dyr

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Da det norske landslaget kom hjem, var det en detalj ved ankomsten som også vakte oppsikt, og som fikk min begeistring til å dale. Erling Braut Haaland stiger ut av flyet med en utstoppet vaskebjørn under armen. Hva er dette?

Jo, det å kjøpe døde vaskebjørner stoppet ut i en uverdig positur med en brennevinsflaske i labbene er del av den svært skadelige, internasjonale handelen med ville dyr.

Knyttes til organisert kriminalitet og terrorgrupper

Selv om omfanget både av lovlig og ulovlig handel er vanskelig å anslå, grunnet svakheter knyttet til registrering, problemer med korrupsjon og så videre, er den lovlige handelen med ville dyr og planter verdt cirka 220 milliarder USD i året.

Av dette inngår eksport av over 1.8 milliarder dyr, mens den ulovlige handelen med ville dyr og planter estimeres til 20 milliarder USD i året.

Fordi det gjennomgående er liten risiko forbundet med slik kriminalitet og gevinstene er store, knyttes den ulovlige handelen med ville dyr og planter til organisert kriminalitet og terrorgrupper.

Den ulovlige handelen med ville dyr og planter er blant topp fire, sammen med menneskehandel, ulovlig narkotikahandel og ulovlig våpenhandel.

Nedrent av kunder

Vaskebjørnen fra USA er ikke utrydningstruet, og dermed ikke unntatt fra internasjonal handel, men eksempelet Haaland viser hvordan rollemodeller som ham skaper og øker etterspørselen, og dermed jakten på dyrene, uten noen form for legitim begrunnelse.

Jeg tror ikke nødvendigvis Haaland ønsker å bidra til den lidelsen som ligger til grunn for en slik suvenir, kanskje er det bare tankeløshet, men nettopp derfor, og på grunn av hans innflytelse, er dette viktig å ta opp.

Etter publiseringen av Haaland med vaskebjørnen, ble forhandleren som solgte ham dyret, Wild Bill’s Western Store, nedrent av nye kunder som også ville ha en utstoppet vaskebjørn med en tomflaske i labbene.

Utstoppede vaskebjørner er nå utsolgt, men det er fortsatt mulig å kjøpe et dødt ekorn som opptrer som stripper festet til en stang, eller i andre uverdige, kunstige situasjoner, som vaskebjørner som spiller kort, eller et beruset, røykende ekorn.

Eieren av forretningen ble tatt på sengen av den plutselige økningen i etterspørselen, og beklaget at taxidermisten hadde pensjonert seg, og ikke kunne levere det kundene ville ha.

Påvirker i feil retning

Det en slik dramatisk etterspørsel også medfører, og som vi har sett i en rekke andre tilfelle i handelen med ville dyr, både truede og foreløpig ikke truede, er at jegere setter ut for å fange flere dyr, enten de skyter dem eller fanger dem i feller – som vaskebjørner – for fortjenestens skyld. Dette gjelder dyr som brukes som kjæledyr, til medisin, som troféer, som klokkeremmer, eller hva det måtte være.

Haaland påvirker dermed sine tilhengere i helt feil retning, han bidrar til en økning i etterspørselen av dyr som er ofre for internasjonal handel og unødvendig jakt. Han kunne, som mange andre kjente personer, som Angelina Jolie, Leonardo di Caprio,  Ricky Gervais og Paul McCartney, valgt å bidra til å beskytte dyr gjennom sin innflytelse som rollemodell, men i stedet gjør han det motsatte.

Handelen medfører artsutryddelse

Verden står i en naturkrise med over 70 prosent tap av ville dyr siden 1970-tallet. En stor del av dette naturtapet skyldes handelen med ville dyr, som reguleres i CITES (Convention on international trade in endangered species of wild fauna and flora), som Norge tilsluttet seg i 1976.

Grunnen til at handelen med ville dyr ble regulert, og nå er en konvensjon tilsluttet av nesten alle land, er at man så at handelen medførte artsutryddelse. CITES har mange svakheter, den viktigste er at den legitimerer handelen med ville dyr, (insekter og planter), fordi grunnlaget for CITES er at ville dyr anses som ressurser for mennesker, heller enn som individer med egenverdi, som dyr har ifølge Dyrevelferdslovens §3.

Etter at CITES ble etablert har vi fått svært mye forskning som viser at dyr, være seg  pattedyr, fugler, reptiler, endatil insekter, har evne til planlegging, sosial interaksjon, og på mange måter fungerer som oss. Også derfor blir det å påføre dem lidelse og frata dem livet, kun for å stille dem ut i uverdige posisjoner, et moralsk anliggende.

Handelen med ville dyr, både den lovlige og den ulovlige, øker som følge av internett og sosiale medier. Til dels selges dyr som varer på markedsplasser som eBay, Finn.no og gjennom andre nettutsalg, men de omsettes også gjennom Facebook, Instagram og så videre - og influensere poster bilder og videoer av sine ervervelser, enten de er døde eller levende.

Et annet eksempel på økt etterspørsel, er Harry Potter-filmene, som førte til at fuglemarkedene i Indonesia ble fulle av «Harry-Potter-ugler.»

Dobbeltmoral

Haaland kunne i stedet for å reklamere for handel med ville dyr ha gått i bresjen for et forbud mot slik handel. CITES’ doble budskap, at handel med ville dyr både er lovlig (og dermed akseptabel) og ulovlig (og dermed moralsk forkastelig) bør kritiseres fordi, til grunn for CITES ligger antroposentrisme (menneskesentrerthet) og spesiesisme (artsdiskriminering).

Begge fenomener setter mennesket i sentrum og gir oss en selvbestaltet rett til å behandle andre dyr som varer.  Det dobbeltmoralske i CITES sender også et signal til Haaland og hans likesinnede, om at det er helt i orden å kjøpe utstoppede dyr uten moralske anfektelser, et budskap som Haaland sendte videre til verden.  

Nytt fra forskersonen:

Sommersola formørkes kvelden 12. August. Her kan du se fenomenet

Det ukjente fyrverkeriet: lys i havets mørke