Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I tusenvis av år var kirurgiske inngrep forbundet med grusomme smerter. En operasjon var siste utvei når alternativet var enda verre: en pinefull død forårsaket av infeksjoner, svulster og blødninger. «Jeg vil ikke bli operert», ba pasientene. «La meg heller dø!» I et slikt helsevesen er behovet for narkose bokstavelig talt skrikende.

«Kreativ» bedøvelse

Arkeologiske funn viser at steinalderkirurger trakk ut tenner, amputerte bein, sydde sår og trepanerte for over 12 000 år siden. Å trepanere betyr å bore hull i pasientens hodeskalle for å fjerne en hjerneblødning. Selv i dag er dette et avansert inngrep. 

Ett spørsmål står likevel ubesvart: hva slags bedøvelse fikk disse pasientene?

De første narkosemetodene var kreative. Kirurger bedøvet pasienter ved slå dem bevisstløse med treklubbe eller ved å kjøle den skadde kroppsdelen med is. På den måten kunne de amputere en fot eller fjerne en geværkule uten at pasienten led.

Fra lystgass til eter

Det første effektive smertestillende medikamentet vi kjenner til, er opium. Opium ble tatt i bruk for flere tusen år siden, og gamle skrifter forklarer hvordan opium kan røykes eller drikkes utblandet i vin. Opiumsliknende medisiner har fortsatt en viktig plass i moderne narkose. 

Bedøvende miksturer basert på vin og planteekstrakter er også en gammel oppfinnelse. Plantene som ble brukt har kraftig effekt, gir bevisstløshet etter få sekunder og blir i dag regnet som giftige.

I 1844 oppdaget den amerikanske tannlegen Horace Wells at lystgass kan gi smertefri tannbehandling. Lystgass var på den tiden et vanlig rusmiddel, og Wells fikk idéen etter å ha sett hvordan mennesker i lystgassrus aldri fikk vondt når de slo seg. Han ble den første som systematisk benyttet lystgass på pasientene sine.

Lystgass lindrer smerter, men er ikke kraftig nok til å gi dyp narkose. I jakten på et sterkere medikament fikk den amerikanske tannlegen William Morton idéen om å bruke eter. 

Inngrep uten lidelse

Den 16. oktober 1846, dagen vi i dag kjenner som Eterdagen, ble han den første som i offentlighet viste hvordan eter kan brukes som narkosemiddel ved kirurgiske operasjoner da han foran et fullsatt sykehusauditorium, bedøvet en ung mann som skulle fjerne en svulst på halsen. 

Nyheten om Mortons oppfinnelse gikk verden rundt, og i løpet av få måneder var eter i bruk over hele kloden.

På Eterdagen viste Morton at det er mulig å gjennomføre kirurgiske inngrep uten at pasienten lider. Han skapte en helt ny forståelse av bevissthet og smerter, og la samtidig grunnlaget for anestesifaget slik vi kjenner det. 

Et fag som gjennom historien har vært med på å endre historiens gang, blant annet ved å bidra til mye av det som gjør samfunn fremgangsrike: friske barn, produktive arbeidsfolk og stridsdyktige soldater.

Men hva er narkose – egentlig? 

Det vet vi faktisk ikke. Hva som dypest sett fremkaller denne underlige tilstanden av bevisstløshet og smertelindring, har vi fortsatt ingen fullgod forklaring på!

Narkose er på ingen måte Mortons oppfinnelse alene. Hans suksess bygget på århundrer med eksperimenter, kunnskapsformidling og dyktige vitenskapsfolk. Men Morton selv så det ikke slik. Da han ble hyllet for sin oppdagelse, forsøkte han holde oppskriften hemmelig og krevde økonomisk kompensasjon. Samarbeidspartnerne hans sto igjen i skyggen og følte seg lurt. 

Den bitre striden om hvem som egentlig oppdaget narkose vedvarte i mange år. Mortons tilhengere hyllet ham som en stor vitenskapsmann og velgjører. Hans motstandere saksøkte ham og beskyldte ham for svindel.

Religion mot vitenskap

Narkosens fordeler overbeviste ikke alle. «Anestesi er djevelens verk», tordnet kirurger. «Smerte er et tegn på Guds kjærlighet! Hvordan skal vi kirurger klare oss uten?» Det kan virke underlig at en slik revolusjonerende oppfinnelse møtte motstand. Så hvorfor denne motviljen?

I tiden frem mot 1800-tallet blomstret europeisk vitenskap. Middelalderens mytiske og religiøse forklaringsmodeller ble erstattet av forskning og eksperimenter. Kunnskap og filosofi fra antikken ble gjenoppdaget og videreutviklet gjennom renessanse og opplysningstid.

Religiøse krefter aksepterte ikke dette. Anestesiens pionerer endret forståelsen av hva smerte, bevissthet, liv og død er. Dermed rokket de ved religiøse forestillinger og kirkens autoritet. Er det plass til Gud og religion i et slikt verdensbilde?

Anestesiens triumf i kulturkampen

Verdikampen mellom religion, vitenskap, fornuft og følelser preget alle samfunnsområder. Vitenskapen forfektet kunnskap, utdanning og troen på det rasjonelle mennesket. Humanistiske strømninger kjempet for menneskeverd, ytringsfrihet og demokrati.

Anestesifagets triumf over smerte og lidelse ble en viktig del av denne kulturkampen. Et moderne, sivilisert samfunn trengte anestesi! Med vitenskapelig forankring og systematisk opplæring vokste anestesifaget frem fra et risikofylt håndverk til en moderne medisinsk spesialitet.

Anestesiens fire søyler

Anestesiens historie minner oss om at kampen mot uvitenhet aldri tar slutt. I en tid der vitenskapelig ytringsfrihet og uavhengig forskning er under press, er det på ny dagsaktuelt å verne om hvor avgjørende slike verdier er for medisinske fremskritt.

Moderne anestesi er mer enn bedøvelse. Anestesifaget omfatter i dag fire medisinske fagområder: narkose, akuttmedisin, smertemedisin og intensivmedisin. Vi kaller det anestesiens fire søyler. 

Hver eneste dag redder anestesipersonell menneskeliv over hele verden: på operasjonsstua hos tobarnsmoren som må fjerne en hjernesvulst, i akuttmottaket hos det livløse barnet med hjertestans, dinglende i en vaier under redningshelikopteret og ved intensivsenga hos den døende respiratorpasienten.

I dag – 179 år etter Mortons eterdemonstrasjon - er det umulig å forestille seg et samfunn og et helsevesen uten narkose. Det er med god grunn vi anerkjenner narkose som en av de viktigste medisinske oppfinnelsene noensinne.

Aktuelt fra forskersonen:

Matsikkerhet: Ett steg i riktig retning

Tenk deg om to ganger før du behandler vanlig feber