Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Tildelingen av Mohnprisen 2026 (se faktaboks under) til den kanadiske professoren John P. Smol er mer enn en akademisk anerkjennelse. Det er en hyllest til en metode som gir oss nøkkelen til å forstå fortiden, og dermed navigere fremtiden. Nærområdet ditt kan avhenge av det.

Banebrytende prisvinner

Smol er en vitenskapelig detektiv. Hans åsted er arktiske innsjøer. Hans ledetråder er mikroskopiske rester av liv, fanget i gjørme (sedimentlag) på bunnen av innsjøene. Ved å lese disse lagene, som kan være hundretusener av år gamle, som sidene i en historiebok, avdekker han hvordan økosystemer har reagert på endringer gjennom århundrene.

Vi trenger slike verktøy. For å håndtere natur-, miljø og klimakrisene i Arktis, må vi kunne måle dem. Vi trenger varsellamper, indikatorer som forteller oss hva som har vært vanlig variasjon, hva som har forårsaket endringer og når naturens tålegrense er nådd, på samme måte som et termometer viser feber. Professor Smols banebrytende forskning innen paleoøkologi gir oss nettopp dette.

Konkrete funn, konkrete tiltak

Hans arbeid har gitt oss metoder for å identifisere tidlige varselsignaler på økologiske forstyrrelser. Gjennom å studere kiselalger og andre mikroskopiske organismer, kan han presist dokumentere når en innsjø ble surere, når forurensning først dukket opp, eller hvordan livet i vannet endret seg da klimaet ble varmere.

Det vannet kan være drikkevannet ditt. Eller elva du fisker i. Innsjøen du bader i om sommeren. Innsjøene samler opp informasjon fra store nedslagsfelt – om menneskelig aktivitet og endringer i naturen.

Dette er ikke bare akademisk nysgjerrighet. Det er kunnskap med enorm praktisk verdi. Smols forskning har levert konkrete funn som har ført til tiltak mot sur nedbør og forurensning, med verdi langt utover lokalsamfunn. Han gir beslutningstakere det de trenger mest: et solid, vitenskapelig fundament for å handle.

Formet fagfeltet og inspirert forskere over hele verden

Smol har en unik evne til å bygge bro mellom fortid og nåtid. Han viser oss at innsjøene har en hukommelse. Denne hukommelsen er vår beste referanse for å vurdere de endringene vi ser i dag. Uten et klart bilde av hvordan et økosystem så ut før industriell påvirkning, famler vi i blinde når vi skal sette mål for restaurering og bevaring.

Når statsminister Jonas Gahr Støre overrekker prisen til professor John Smol på Arctic Frontiers i denne uken, er det fordi Smol har formet fagfeltet sitt og inspirert forskere over hele verden. Han har vist oss at de små, ofte oversette innsjøene i Arktis er følsomme arkiver over planetens helsetilstand.

Bærekraftig fremtid i Arktis

Arbeidet hans har også en dypere, samfunnsmessig dimensjon. Kunnskapen han frembringer, informerer nasjonale og internasjonale forhandlinger. Den er relevant for diskusjoner om bærekraftig utvikling, urfolksrettigheter og forvaltningen av de sårbare nordområdene.

Når vi skal bygge en bærekraftig fremtid i Arktis, må vi lytte til historiene som naturen selv forteller, og da trenger vi nøklene til fortellingene som Smol har gitt oss. Vi gratulerer professor John Smol med velfortjent Mohn-pris. 

(Forfatterne utgjør styringskomiteen for Mohnprisen, med unntak av Anders Schomacker)

Aktuelt på forskersonen:

KI: Det er som å forklare kvante­fysikk for en femåring

Folkehelsa taper mot skråsikre influensere