Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Ingen matvarer havner oftere i handlekurven til nordmenn enn brus, juice, energidrikker og vann med smak. Vi fråtser i kunstig leskedrikk mens et av verdens beste springvann fortsatt venter på sin første sponsoravtale. 

Et høyt inntak av syreholdig drikke øker risikoen for blant annet overvekt og diabetes, men også tannhelseproblemer som syreskader og karies. Dette er tilstander som ikke bare påvirker hver enkelt pasient, men som hver dag koster samfunnet millioner av kroner.

Markedsmakt versus myndighetsmakt

I mars 2025 publiserte Helse- og omsorgsdepartementet forslag til en ny forskrift om forbud mot salg av energidrikk til barn under 16 år. Hva vil egentlig et forbud som dette løse? Er lovpålagte regler et effektivt nok virkemiddel mot dagens enorme markedsføringskrefter? 

Tall fra NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) viser at grensehandelen av syreholdige drikker økte med 188 prosent i perioden 2010–2019.

De mye omtalte energidrikkene kan trolig pålegges en stor del av ansvaret for denne økningen. Med dette i bakhodet er det forståelig at å øke sukkeravgiften eller avgifter på usunne matvarer ikke er et tilstrekkelig virkemiddel for å stoppe dette overforbruket.

Vi trenger flere tiltak

I 2024 ble det solgt 78 millioner liter energidrikk og over 560 millioner liter med brus i Norge. Årlig vil dette si over 116 liter brus eller energidrikk per person. 

Selv om stadig flere velger sukkerfri drikke, i tråd med WHOs (World Health Organization) mål om at sukker bør utgjøre under 10 prosent av energiinntaket, er 15–21 prosent av norske barn og unge i dag overvektige eller har fedme.

Sukkerfritt eller ikke, de helsemessige konsekvensene av syreholdige leskedrikker må løftes frem.

Tannskader i ny drakt

Hele 45 prosent av verdens befolkning rammes av orale sykdommer. Til tross for at forekomsten av karies er synkende her til lands, er karies fortsatt et stort globalt problem. Likevel er det et annet, mer ukjent tannhelseproblem som bør vies betydelig oppmerksomhet.

les også:

Et liv som toppidrettsutøver kan tære på tennene

Dentale erosjoner, ofte kjent som syreskader, er en tilstand som fører til irreversibelt tap av tannsubstans som følge av syre. I motsetning til karies som i all hovedsak skyldes sukker, oppstår syreskader uavhengig av sukkerinnholdet i kosten.

Studier viser at 38-59 prosent av norske 16–18-åringer har syreskader og fortsatt har vi ingen kur. At tannlegene fortviler, er dermed kanskje ikke så rart.

Den sure smaken av energi

Syreskader oppstår som følge av at tennene eksponeres for syre fra ytre eller indre faktorer. Hovedsakelig regnes ytre faktorer som inntak av sur mat og drikke, mens indre faktorer tilskrives refluks av magesyre og/eller plager med hyppig oppkast. Over tid kan slike sure eksponeringer medføre vesentlig tap av tannsubstans og derav svekket oral helse.

En rekke studier bekrefter en assosiasjon mellom inntak av sure drikker, deriblant energidrikker, og utvikling av syreskader. En norsk dyrestudie fra 2018 konkluderte at Coca Cola forårsaker større erosiv skade på tannvev, sammenliknet med energidrikken Red Bull. Dette ser blant annet ut til å skyldes pH-verdien til drikken, som er lavest i Coca Cola.

Selv om det ble målt betydelig skade av energidrikken Red Bull, kan vi altså foreløpig ikke si at energidrikker er mer skadelig enn andre sure mat- og drikkevarer, eksempelvis brus, juice, vin, godteri og lignendel., når det kommer til utvikling av syreskader.

Så hvorfor er tannlegene også opptatt av lovbestemt aldersregulering på akkurat disse energidrikkene, hvis de i teorien ikke er mer skadelig for tennene våre enn Coca-Cola?

Energidrikk – mer enn bare syre

Energidrikkenes innhold av koffein og økte tilfeller av ungdom med koffeinoverdose er en stor bekymring i seg selv. Likevel er det viktig å belyse en av de kanskje største utfordringene knyttet til energidrikker - deres enorme popularitet, spesielt blant barn og unge.

Red Bull sponser eksempelvis et titalls norske idrettsprofiler, inkludert navn som Karsten Warholm, Henrik Christoffersen og Kristian Blummenfelt. Selv Norges målmaskin Haaland, som ironisk nok har hyllet sitt eget råvarebaserte kosthold i media, har alliert seg med merket Prime.

Markedsføringstrykket, spesielt i sosiale media rettet mot barn og ungdom, er massivt. Forbruksforskningsinstituttet SIFO avdekket i en nylig rapport at nesten en fjerdedel av alle publiserte innlegg knyttet til influencere i Norge var reklameinnlegg, hvor 35 prosent av disse var reklame for mat og drikke med den dominerende kategorien sports- og energidrikk.

Et kollektivt ansvar – eller ungdommens eget valg?

I 2023 refunderte det norske helsevesenet over 287 millioner kroner i utgifter til tannbehandling som følge av syreskader og tannslitasje. Dette representerte 10,3 prosent av støtteordningene til tannhelse gjennom Helfo dette året. 

Som oftest er dette behandling i form av store plastfyllinger eller porselenskroner, og grunnet begrenset levetid, vil dette ofte kreve kostbar og repetitiv behandling i løpet av livet.

Disse enorme kostnadene kunne vært begrenset gjennom tidlig forebyggelse og reguleringer av risikoprodukter som energidrikker. Men hva skal til for å få stoppet den store energibølgen?

Det er ingen tvil om at en holdningsendring er nødvendig. Først og fremst blant ungdommen selv, men minst like viktig er bevisste holdninger og valg blant foreldre, rollemodeller, trenere, lærere og i samfunnet generelt.

Og for å muliggjøre dette kreves kunnskap.

Kunnskap er første forsvarslinje

En nylig utført studie om helsekunnskap og helsevaner blant rekrutter i Norge viser at helsekunnskapen er lav. Resultatene viser at mange hverken forstår sammenhengen mellom sukker og karies, eller mellom energidrikker og syreskader.

En studie fra 2020 viste at ungdom hadde lav kunnskap om syreskader, noe som korrelerte med hyppigere inntak av sure drikker. De nevnte funnene poengterer et akutt behov for målrettede tiltak, både i form av økt distribusjon av kunnskap, men også opplæring og oppfølging for å sikre bedre forståelse og bevissthet rundt kosthold og oral helse.

Til tross for at energidrikker foreløpig ikke kan skilles fra grupper av sure drikker når det kommer til utvikling av syreskader, er det sannsynlig å kunne anta at økningen i salg av energidrikk kan assosieres med den store økningen vi ser i syreskader hos ungdom og unge voksne.

Tannlegen taper mot Haaland

Vi nekter 16-åringer å kjøpe øl, men lar dem fritt kjøpe litervis med sukker- og syreholdige drikker som bidrar til overvekt, diabetes og ødelagte tenner. Røyk- og snusbokser, selges nøytralt, med farevarsel og på automat, mens energidrikkene plasseres på de aller mest synlige plassene, i fargerike bokser, markedsført av populære kjendiser.

Vi regulerer rusmidler med god grunn, men ignorerer energidrikker og sukkerbomber som gir avhengighetstendenser, helseskader og søvnproblemer. Som helsepersonell er vi pliktig å informere våre pasienter om de skadelige virkningene slike risikoprodukter kan ha for helsen vår.

Dessverre blir en tannleges bønn til 15-åringen en gang i året om å legge vekk leskedrikken stort sett alltid tapende mot Haaland som poserer smilende med Primeflasken i hånda. For å stanse utviklingen trengs ytterligere tiltak.

Et krafttak for folkehelsen

Vi vet at i befolkningsgrupper med lavere sosioøkonomisk status ses det et høyere inntak av syreholdige drikker. En aldersgrense på salg av energidrikker vil etter vår mening sende et tydelig signal om energidrikkens faktiske skadelige potensial. Spørsmålet er om dette er nok?

I forskriftsforslaget foreslår departementet å definere energidrikk som en «alkoholfri drikk som inneholder koffein i en mengde over 15 mg/100 ml drikkeklart produkt».

Hva med sportsdrikken til Haaland, som tross alt ikke inneholder koffein, men likevel er skadelig for tannhelsen vår?

les også:

Barn trenger ikke barer, geler og sportsdrikker

Tydelig merking av alle sure drikker med informasjon om risiko for syreskader og karies bør innføres. 

Den norske skolen tilbyr obligatorisk opplæring om mulige skadevirkninger knyttet til rusmidler og alkohol. Med kostholdstrendene vi ser i dag så kan det diskuteres om lærerplanen for faget «Mat og helse» bør evalueres. Sammenhengen om hvordan sukker og syre påvirker kroppen er vel minst like viktig som koketid på poteter?

Referanser:

• Salicath G, Røed K. Grensehandelsrapport fra NHO Mat og drikke. Næringslivets Hovedorganisasjon; 2020
• Meyer HE, Bergh IH. Overvekt og fedme i Noreg. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge. Oslo: Folkehelseinstituttet. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/?term=#referanser
• Mulic A, Fredriksen Ø, Jacobsen ID, Tveit AB, Espelid I, Crossner CG. Dental erosion: Prevalence and severity among 16-year-old adolescents in Troms, Norway. Eur J Paediatr Dent. 2016;17(3):197-201
• Mulic A, Tveit AB, Skaare AB. Prevalence and severity of dental erosive wear among a group of Norwegian 18-year-olds. Acta Odontol Scand. 2013;71(3-4):475-81
• Søvik JB, Tveit AB, Storesund T, Mulic A. Dental erosion: a widespread condition nowadays? A cross-sectional study among a group of adolescents in Norway. Acta Odontol Scand. 2014;72(7):523-9
• Tulek A, Saeed M, Mulic A, Stenhagen KR, Utheim TP, Galtung HK, et al. New animal model of extrinsic dental erosion-Erosive effect on the mouse molar teeth. Arch Oral Biol. 2018;96:137-45. 14. Lussi A, Jaeggi T, Zero D. The role of diet in the aetiology of dental erosion. Caries Res. 2004;38 Suppl 1:34-44
• Tangen HS, Schjøll A. (2023). Eksponering for markedsføring av usunn mat og drikke. Reklame rettet mot barn og unge i sosiale medier (SIFO-Rapport 14). Forbruksforskningsinstituttet SIFO OsloMet – storbyuniversitetet. Tilgjengelig fra: https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3107927/SIFO-R~1.PDF?sequence=1&isAllowed=y
• Vejrup K, Engel TN, Lillegård HJ, Strand SK, Stein L, Olsen-Bergem H. Health Literacy and Health-Related Habits among Conscripts in the Norwegian Armed Forces-A Cross-Sectional Survey. Mil Med. 2024
• Melbye EL, Naess L, Berge A-KB, Bull VH. Consumption of acidic drinks, knowledge and concern about dental erosive wear in Norwegian high school students. Acta Odontol Scand. 2020;78(8):590-8

Aktuelt fra forskersonen:

Dette kan forhindre tilbakefall etter soning i fengsel

Er skolen klar for de autistiske barna til høsten?