I dag er det hovedsakelig tidligere dommer, rus og atferd i fengsel som vurderes når man skal forutsi risiko for tilbakefall. En studie fra NTNU har avdekket en rekke andre faktorer som ofte ignoreres: psykisk helse, relasjoner, motivasjon, støtte i overgangsfasen, systemsvikt og ressursflyt.(Illustrasjonsfoto: Christian Wangberg / Kriminalomsorgen)
Dette kan forhindre tilbakefall etter soning i fengsel
KRONIKK: Tilbakefall etter soning er et kjent problem. En ny studie viser hva som skal til for å bryte sirkelen og bygge varig endring.
MortenBreivikFørsteamanuensis i teknisk kybernetikk, NTNU
Karl JohanHaarbergStipendiat, NTNU og Samfunnskybernetiker i BI Partner
Olea LinneaAnderssonSamfunnskybernetiker i BI Partner
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Hvorfor faller så
mange tilbake til kriminalitet etter endt soning – selv i et av verdens mest
humane fengselssystemer?
Det spørsmålet har en av oss, Olea Linnea Andersson, nylig stilt i sin masteroppgave i kybernetikk ved NTNU.
Hun har ikke bare sett på soningen, men på hele reisen: fra før fødsel, gjennom
skole, rus, dom, fengsel og tiden etter.
Gjennom en
kombinasjon av intervjuer, spørreundersøkelser og dataanalyse fra
Kriminalomsorgen (KDI), har hun identifisert et mønster: Tilbakefall skjer ikke
i et vakuum. Det skjer i møtet mellom mennesker og et fragmentert system.
Ser på feil ting og mangler data
I dag er det
hovedsakelig tidligere dommer, rus og atferd i fengsel som vurderes når man
skal forutsi risiko for tilbakefall.
Hva om vi brukte kunstig intelligens og systemtenkning – ikke til kontroll, men til å gi mennesker en ny sjanse?
Men Andersson har
avdekket en rekke andre faktorer som ofte ignoreres: psykisk helse, relasjoner,
motivasjon, støtte i overgangsfasen, systemsvikt og ressursflyt.
Disse «myke»
faktorene – som indre driv, livsmestring og sosial støtte – viser seg å være
minst like viktige som de «harde» variablene. Samtidig mangler det god
datainnsamling på tvers av tjenester. Dermed flyr vi i blinde, uten å vite hva
som virker – eller hvorfor det svikter.
Nøkkelen som mangler
Annonse
Et sentralt funn i
oppgaven er konseptet augmented grit. Det er en utvidet forståelse av
evnen til å lykkes etter soning.
Det handler om mer
enn viljestyrke. Det handler om selvregulering, sosial støtte, håp og systemer
som faktisk gir mulighet til å starte på nytt.
Forskningen viser at
høy augmented grit hos den innsatte henger sammen med lavere risiko for
tilbakefall – men bare hvis systemet rundt støtter opp.
Uten støtte etter
løslatelse, struktur i hverdagen og tillit i møte med NAV, helse og bolig,
spiller det liten rolle hvor motivert du er.
Systemene snakker ikke
sammen
Et av de tydeligste
mønstrene i analysen er at de ulike tiltakene virker, men at systemene sjelden
snakker sammen. NAV gjør én jobb, helsevesenet en annen og Kriminalomsorgen en
tredje. Resultatet er tapte muligheter, manglende kontinuitet og «tilfeldig»
reintegrering.
En bedre modell
krever koordinert innsats, med felles datagrunnlag, sammenhengende planverk og
individuell risikokartlegging som inkluderer både myke og harde faktorer.
En helhetlig modell
Annonse
Andersson har
utviklet en modell som både forutser risiko for tilbakefall ved hjelp av
kunstig intelligens. Modellen viser også viser hvordan hele støtteapparatet
henger sammen, og hvor det ikke henger sammen.
Modellen viser hvor
det svikter i dag, og hvor det nytter å sette inn innsats. Det er første gang
en slik helhetlig metode er brukt på tilbakefall i Norge, og så vidt vi vet
også internasjonalt. Metoden kombinerer teknologi, systemanalyse og praktisk
innsikt fra innsatte og ansatte.
Fra sirkler til spiraler
Vi snakker ofte om
sirkelen av tilbakefall. Men med bedre data, tydeligere forståelse og
koordinert innsats, kan vi skape spiraler og prosesser der tidligere innsatte
får forutsetninger for å lykkes, og hvor støtteapparatet virker sammen i stedet
for hver for seg.
Hva om vi brukte
kunstig intelligens og systemtenkning – ikke til kontroll, men til å gi
mennesker en ny sjanse?
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?