Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Råd nummer 6: Vis at du er oppdatert på den faglige utviklingen. Vær sikker på at du har med den viktigste litteraturen – både når du presenterer fagfeltet i innledningen, i valg av metode, i presentasjon av resultatene og i diskusjonen av dem.

(Foto: Shuterstock / NTB)

13 råd for å skrive en god PhD-innledning

POPULÆRVITENSKAP: Her følger 13 konkrete råd for å skrive den såkalte «kappa», som baserer seg på det norske regelverket og egen erfaring med å ha lest og bedømt en rekke avhandlinger.

Bjørn Hofmann Bjørn Hofmann Bjørn Hofmann PROFESSOR I MEDISINSK ETIKK OG FILOSOFI VED NTNU OG UNIVERSITETET I OSLO

Publisert 11.02.2026 - 14:13

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Å skrive «kappen» til en avhandling er mange forskeres store mareritt. På overtid skal man lage en innledning som binder sammen sprikende artikler som ble helt annerledes enn planlagt og som skal utgjøre et «selvstendig vitenskapelig arbeid».

Her følger 13 konkrete råd, som baserer seg på det norske regelverket og egen erfaring med å ha lest og bedømt en rekke avhandlinger.

Råd 1: Fortell en sammenhengende faglig fortelling

Fortell en sammenhengende og konsistent faglig fortelling. Bedømmelseskomiteer og lesere er mennesker, og mennesker er narrative vesener, som liker, husker og lærer av fortellinger.

En faglig fortelling er selvsagt ikke fri fabulering – den følger strenge normer, men en god faglig fortelling gjør det samme som en god roman – den fanger leseren og gjør det interessant.

Det gjør man ved å vise at spørsmålene er viktige, metoden er relevant, resultatene er interessante, diskusjonen berikende og konklusjonen holdbar og viktig.

Dette rådet er vanskeligere enn man skulle tro. Særlig når resultatene er sprikende og delvis motstridende – men gjør dem til en del av en samlende faglig fortelling. For å fortelle en sammenhengende faglig historie må du gjøre noen vanskelige valg. Blant annet må du droppe noen omveier og blindgater, og du kan ikke fortelle om alt du gjorde kronologisk.

Råd 2: Fremhev ditt bidrag

Annonse

Mest lest

Få frem på hvilket kunnskapsgrunnlag avhandlingen bygger og fremhev det som er nytt og originalt. Hvordan bidrar arbeidet ditt til fagfeltet? Dette er viktig for å tilfredsstille kravet om at «Avhandlingen skal bidra til ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at det vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.»

Dette betyr ikke at du skal hause opp resultatene (unngå spin), men at det skal være tydelig hva som er ditt bidrag og hva det betyr for fagfeltet.

Råd 3: Tett alle hull

Artiklene (eller enkeltverkene) dekker ikke alt. Innledningen (kappen) gir deg en god anledning til å tette mulige hull. Det gjelder så vel hull i bakgrunnskunnskapen, formuleringen av forskningsspørsmålene, valg og bruk av metode, presentasjon og diskusjon av resultater og konklusjon.

Kom derfor bedømmelseskomiteen i forkjøpet ved selv å påpeke og diskutere relevante innvendinger. Det gjør at du får plusspoeng der du ellers ville ha fått minus.

Råd 4: Gi en god oversikt

I tråd med råd 1, gi en god oversikt over avhandlingen – hva den inneholder, slik at leseren ser hvor hen skal i det faglige landskapet. Sett sammen og oppsummer enkeltbidragene på en oversiktlig måte der du fremhever de viktigste resultatene.

Lag gjerne en tabell over artiklene som inngår og vis hvordan de svarer på de ulike forskningsspørsmålene. Hjelp også leseren i diskusjonsdelen, slik at hen ikke går seg vill.

Annonse

Vis også at du har oversikt over fagfeltet og kan sette din forskning inn i en større faglig og vitenskapelig sammenheng.

Råd 5: Utdyp

Bruk anledningen til å utdype ting som redaktører og fagfellevurderere tvang deg til å utelate eller som veiledere ikke ga deg tid til å gå inn i. Dette vil bidra til sammenhengen (råd 1), at bidraget utgjør et selvstendig vitenskapelig bidrag (råd 2) og at du kommer bedømmelseskomiteen i forkjøpet (råd 3).

Men husk: Ikke forsvinn ned i kaninhull eller avspor leseren fra din faglige fortelling.

Råd 6: Vær oppdatert

Vis at du er oppdatert på den faglige utviklingen. Vær sikker på at du har med den viktigste litteraturen – både når du presenterer fagfeltet i innledningen, i valg av metode, i presentasjon av resultatene og i diskusjonen av dem. Det er få ting som er så flaut som når opponentene kommer med sentrale referanser som du har oversett.

Med dagens strøm av publikasjoner er det nesten umulig å holde seg oppdatert, men faste gode søk er til stor hjelp. Et raskt søk like før innlevering (og disputas) kan være nyttig.

Råd 7: «Rett opp dine feil i fra i går»

Annonse

Vær åpen og transparent om alle feil og mangler. Ikke dekk til. Ikke bagatelliser eller fei under teppet. Alle forskere gjør feil. Oppdages feil i artiklene, send inn et erratum. Legg også ved erratum dersom det oppdages feil i innledningen (kappen). Som ellers i livet, handler det om hvordan vi består feilene – ikke hvorvidt vi begår dem.

Råd 8: Anerkjenn og diskuter

Anerkjenn andres forskning og andres bidrag i din egen forskning. Diskuter åpent og ærlig andres resultater som strider mot dine funn og bruk av andre metoder. Dette styrker avhandlingen, slik som også understreket i Råd 3.

Råd 9: Vær klar og tydelig

Forskning er komplisert og forskningsprosessen kompleks. Som nevnt i Råd 1 er det viktig å fortelle en sammenhengende og konsistent faglig fortelling. For å få til det, er det sentralt å være klar og tydelig. Det er like vanskelig som det er selvsagt.

Klargjør særlig hensikt og formål: Hvorfor er problemstillingen interessant? Tydeliggjør hva det er du undersøker med en klar problemstilling og tydelig og besvarbare forskningsspørsmål. Forklar hvordan har du har gått frem for å besvare spørsmålene i materiale og metoder. Gi en god oversikt over funnene dine uten å fortape deg i alle bi-funn og omstendigheter.

Diskuter hvordan dine resultater stemmer med hva andre har funnet og hva de betyr for fagfeltet. Trekk en klar konklusjon. Teksten i konklusjonen kan være klar, selv om funnene dine ikke er entydige.

Oppsummer avhandlingen med å gi eksplisitte svar på forskningsspørsmålene.

Råd 10: Lag en god presentasjon

I tråd med Råd 9, bruk en språklig stil og et format som gjør budskapet tydelig. Lag gjerne gode oversiktlige tabeller, figurer, illustrasjoner og bilder. Som nevnt er en tabell eller figur som gir oversikt over forskningsspørsmål og artikler, veldig nyttig for leseren.

Råd 11: Skriv kort og konsist

I tråd med råd 9 er det viktig å skrive kort og konsist. Kompliserte og ordrike utgreiinger kan gi inntrykk av manglende oversikt og kompetanse. Ikke løs alle fagets problemer i din avhandling. Det skal du gjøre i din neste bok. Ikke vis alt have du har lært. Det avsporer fra fortellingen. Ikke beskriv alle metodene som du har overveiet. Det står bedre beskrevet lærebøker.

Råd 12: Vær nøye med referanser og raus med anerkjennelser

Vær nøye med referering. Vær sikker på at referansene er relevante. Pass på at de havner på rett plass (også etter mange runder med redigering).

Anerkjenn alle som bør anerkjennes og takk alle som bør takkes.

Råd 13: Unngå kappespøkelset

I Nikolaj Gogol’s novelle Kappen har hovedpersonen Akakij Akakievitsj en tynn kappe. Den lekker som en sil, og er så dårlig at han gjør de ytterste anstrengelser for å få en ny og solid kappe.

Via mystiske omstendigheter blir en nye kappen stjålet og Akakievitsj hjemsøkes av et spøkelse. I tillegg til å følge rådene ovenfor, er det flere ting du kan gjøre for å unngå kappespøkelset til Gogol.

For det første kan du se på kappen som en god mulighet til å samle trådene i ditt forskningsarbeide.

Ikke overvurder eller undervurder opponentene. Ikke overvurder deres iver etter å lese intrikate og uklare tanker. Ikke undervurder deres kompetanse ved å forklare faglige selvfølgeligheter. Vær nøye med bruk av ord som årsak (kausalitet), insidens, prevalens etc. Kappespøkelset elsker slike betegnelser.

Til sist følger noen oppsummerende og spøkelsesfordrivende spørsmål:

Er avhandlingen tilstrekkelig omfattende og av god kvalitet?
Er avhandlingens tema interessant og originalt?
Gir avhandlingen en helhetlig faglig fortelling?
Introduseres denne fortellingen på en oversiktlig og spennende måte? (Introduksjon)
Er målsettingen, problemstillingen og forskningsspørsmålene presentert på en klar måte? (Introduksjon)
Er konteksten gjort godt rede for (Bakgrunn, Teori)
Er metodene relevante for spørsmålene og gjort godt rede for? (Metode)
Er artiklene godt beskrevet? (Resultater)
Binder “kappen” sammen artiklene? (Innledning/Bakgrunn, Teori, Resultater, Diskusjon, Konklusjon)
Setter diskusjonen resultatene inn i en større faglig sammenheng og vurderer avhandlingens svakheter? (Diskusjon)
Får leseren et klart svar på problemstilling og forskningsspørsmål? (Diskusjon/Konklusjon)
Utgjør helheten et selvstendig vitenskapelig arbeide? (Kappen)

(Denne teksten baserer seg på et foredrag som er holdt ved en rekke universiteter og forskningsavdelinger ved sykehus de siste 20 årene)

Noen nyttige referanser: