Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Debatten om norskhet og felleskap har igjen blusset opp. Spørsmålene som går igjen er: Hva vil det si å være norsk, og hva må til for å bli ansett som integrert?

Svaret på disse spørsmålene forventes ofte å være noe fast og absolutt. I realiteten er de alt annet enn det. «Norskhet»og «integrering» er begreper som formes, forhandles og endres over tid – i takt med samfunnsutviklingen. 

Nettopp derfor er det relevant å løfte blikket fra enkeltmeninger og spørre: hva mener befolkningen i sin helhet?

En god temperaturmåler

Her gir Integreringsbarometeret viktige svar. Barometeret er den største holdningsundersøkelsen om nordmenns syn på innvandring, integrering og mangfold. Undersøkelsen har blitt gjennomført jevnlig i perioden 2005 og 2024, av Institutt for samfunnsforskning, på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi).

Holdningsundersøkelser utgjør selvsagt ikke en fasit i seg selv, men kan likevel tjene som en god temperaturmåler på hvordan norskhet og integrering forstås og vurderes i sanntiden.

Hva vil det si å være norsk?

Det er særlig to kriterier de fleste er enige om når det gjelder forståelsen av norskhet: Å respektere norske lover og politiske institusjoner, og å kunne snakke norsk. Her er det stor enighet på tvers. 

Befolkningen er derimot mer delt i synet på hvorvidt man må være født i Norge eller ha bodd her lenge for å regnes som norsk. Et mindretall, men fortsatt en av tre, mener at norsk avstamming er et krav. Det man gjør som borger, altså snakker språket og følger loven, veier likevel tyngre enn opprinnelse for de fleste.

Språk, arbeid og verdier

På spørsmålet om hva som kjennetegner god integrering, er svarene bemerkelsesverdige stabile over tid. Også her vurderes gode norskkunnskaper som avgjørende. Det samme gjelder deltakelse i arbeidslivet. Et stort flertall – ni av ti – mener også det er «svært viktig» å dele grunnleggende verdier i det norske samfunnet.

I en undersøkelse, som skulle finne ut hvilke karakteristikker som vektlegges i vurderingen av om person er integrert, fremstår kulturell bakgrunn og religion som mindre viktig enn språkferdigheter og det å være i arbeid. 

Samtidig mener nær to tredjedeler at utfordringen med innvandring nettopp skyldes kulturelle forskjeller.

Et sammensatt bilde

Mange uttrykker også bekymring for utviklingen. Tre av ti mener at integreringen i Norge går bra, mens fire av ti mener den ikke gjør det. Resten mener integreringen verken går bra eller dårlig.

Høy konsentrasjon av innvandrere i enkelte områder er det som først og fremst hindrer vellykket integrering, mener deltakerne i studien. Deretter følger mangelfull innsats av innvandrere selv og begrenset kontakt mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen. Det at innvandrere har vanskeligheter med å finne jobb kommer på en fjerdeplass.

les også:

Å «følge med» på innvandrere kan virke mot sin hensikt

Integreringsbarometeret viser dermed ikke et entydig holdningsbilde. I løpet av våren kommer en ny utgave av Integreringsbarometeret. 

Selv om flere av våre andre undersøkelser viser at integreringen går riktig vei på mange områder, er det også utfordringer. Sett i lys av den pågående offentlige debatten er det derfor ikke urimelig å forvente et skifte i en noe mer restriktiv retning. Da får vi svaret på om befolkningens holdninger og vurderinger av innvandring, integrering og mangfold har endret seg i løpet av de siste årene.

Aktuelt fra forskersonen:

Hvordan skal vi ta vare på norske melkebønder?

KI: Det er som å forklare kvante­fysikk for en femåring