Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

22. januar offentliggjorde regjeringen at de vil lage en såkalt segregeringsmonitor. De er bekymret for opphopning av levekårsutfordringer, kriminalitet og lav arbeidsdeltakelse blant innvandrere. De vil «følge med».

Fafo har nylig gjennomgått forskningen på parallellsamfunn, utsatte områder og boligsegregering i Skandinavia. Vi ser at det kan være kort vei fra å «følge med» til å stemple enkelte byområder som «utsatte». Det kan øke segregering og legitimere svært inngripende tiltak.

Erfaringer fra Sverige og Danmark

I både Sverige og Danmark har man lenge hatt politikk rettet mot utsatte områder. Denne politikken har ikke begrenset segregering.

I Sverige lager politiet lister over utsatte områder, basert på sine subjektive opplevelser, kriminalitetsstatistikk og flere sosioøkonomiske mål. Områdene er definert med mål om å bekjempe kriminalitet, men det er ofte her svenskene også har satt inn områdesatsinger for å bedre levekår.

I Danmark offentliggjør regjeringen årlig lister over utsatte områder og det de kaller parallellsamfunn. Et område med høy andel straffedømte og/ eller personer uten utdanning og jobb er etter dansk lov et utsatt område.

Når området samtidig har mer enn 50 prosent innbyggerne med «ikke-vestlig bakgrunn», er det et ‘parallellsamfunn’. I desember 2025 uttalte EU-domstolen at den danske loven, og bruken av kriteriet «ikke-vestlig bakgrunn», kan utgjøre direkte, etnisk diskriminering.

Ingen vil bo i et «utsatt område»

Boligsegregering er at like bor nære like. En av de faktorene som bidrar sterkest til segregering, er hvor rike og ressurssterke personer vil og ikke vil bo. Opphopning av levekårsutfordringer i byer handler sjelden om at fattige ønsker å bo nært andre fattige. Snarere bosetter de seg ofte der de har råd.

Erfaringer fra Sverige har vist at når et byområde blir kategorisert som «utsatt», synker attraktiviteten umiddelbart. Resultatet er at de mest ressurssterke i området flytter vekk og leieprisene synker. De som er igjen, er likere sine naboer. Segregeringen forsterkes.

Samtidig påvirker stigmaet de som fortsetter å bli boende. Forskere finner at opplevelsen av å vokse opp på et sted som myndighetene har definert som «utsatt», får avgjørende betydning i overgangen til voksenlivet, spesielt for unge menn.

Kan legitimere inngripende tiltak

Forskning viser også at når myndighetene lager oversikter over utsatte områder, kan det legitimere svært inngripende tiltak. I Danmark er riving av boligblokker og begrensninger i flytting for såkalt ikke-etniske dansker, personer med rulleblad og arbeidsledige blant tiltakene.

Samtidig har danske myndigheter satt inn områdeløft og områdesatsinger i disse områdene. Områdene har blitt målbart bedre. Men de som bodde der før, har bare flyttet – og ikke alltid frivillig. De er ikke i større grad i jobb eller ute av fattigdom.

Antall områder definert som parallellsamfunn på de danske listene har gått ned. Samtidig øker segregeringen i stort. Danskene har ikke løst problemene – bare flyttet dem.

Det man måler, bestemmer hva man finner

Regjeringen sier de vil bruke segregeringsmonitoren til å følge med på levekårsutfordringer, kriminalitet og lav arbeidsdeltakelse. Andel barn i barnehage, deltakelse i samfunnet og utdanning nevnes også som indikatorer. Så vidt vi kan se, vil de bare følge med på disse indikatorene i områder med høy innvandrerandel.

Når det først skal lages en segregeringsmonitor, hvorfor vil regjeringen begrense seg til områder med høy innvandrerandel? En klar risiko med å bare se på områder med høy innvandrerandel er at man overser problemene der innvandrerandelen er moderat eller lav. Og de som skal «følge med», mister sammenligningsgrunnlaget sitt.

I Oslo har forskning vist stort overlapp mellom fattigdom og innvandrerandel på områdenivå. Men over tid ser ikke forskerne overlapp mellom disse områdene og for eksempel områder med kriminalitet. Hvis målet er å bekjempe kriminaliteten i de store byene våre, er det også viktig å følge med på områder med lavere innvandrerandel.

Forholdet mellom arbeidsledighet, kriminalitet, levekår og innvandrerbakgrunn kan også se ulikt ut rundt om i landet. Akkurat hvordan disse indikatorene forholder seg til hverandre i ulike byer i Norge, er noe et segregeringsbarometer kan og bør vise.

Forskningsbaserte råd til en segregeringsmonitor

Det er fremdeles uklart hva regjeringen ønsker å oppnå med en monitor om segregering. Det et åpent spørsmål om de har tenkt å bruke den til å definere enkelte områder som utsatte – noe vi fraråder. Det er også uklart hvilke indikatorer som skal inngå i monitoren.

Vår forskningsgjennomgang peker på at dersom man skal ha en monitor bør den:

1. utformes som et åpent interaktivt kart som lar de som bruker kartet, selv krysse av for hvilke indikatorer de vil se på

2. tillate skalering av områdestørrelse for å fange både detaljer og helhet

3. åpne for at kartet kan brukes med og uten bakgrunnsvariabelen innvandrerandel

Riktig utformet kan en segregeringsmonitor bli et verktøy som gir oss mulighet til å følge med geografisk på segregering, fattigdom og arbeidsdeltakelse i og utenfor innvandrerbefolkningen. Brukt feil kan den forsterke de problemene den var ment å løse.

Aktuelt på forskersonen:

Høyere utdanning: Er det nok KI på pensum?

Innsjøene i Arktis forteller oss noe viktig