Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kostråd har tradisjonelt hatt fokus på næringsstoffer og matvarer, mens graden av industriell prosessering i stor grad er blitt oversett – i økende konflikt med kunnskapsgrunnlaget. 

Allerede før de nye nordiske kostrådene kom i 2023 (NNR2023), forelå det god nok dokumentasjon for å anbefale redusert inntak av ultraprosessert mat, men rådene uteble. 

Da norske kostråd ble oppdatert i 2024, var kunnskapsgrunnlaget ytterligere styrket - blant annet gjennom en stor samleanalyse som koblet ultraprosesserte kostmønstre til mer enn 30 helseproblemer - uten at råd om kostholdets prosesseringsgrad ble gitt. Helsedirektoratet har understreket at kostrådene skal justeres i takt med ny dokumentasjon. Tiden er nå overmoden.

Den nylig publiserte Lancet-serien konkluderer tydelig: Ultraprosesserte kostmønstre utgjør en stor folkehelsetrussel. De negative helseeffektene kan ikke bare forklares av faktorer som sukker, salt eller fett. Effektene vedvarer etter justering for energiinntak og næringsstoffer, og må derfor også tilskrives egenskaper ved selve ultraprosesseringen. 

Kunnskapsgrunnlaget omfatter et bredere spekter av helseproblemer enn mange eksisterende kostråd bygger på, og peker på et stort potensial for sykdomsforebygging.

Råvarebasert kost gir målbare helsegevinster

Ifølge Helsenorge har råd om å kutte på det ultraprosesserte ingen merverdi utover generelle anbefalinger, men det er ikke et kunnskapsbasert standpunkt. Nye studier av «gullstandard» med direkte relevans for sentrale folkehelseutfordringer og sykefravær i Norge viser at slik veiledning gir raske og relevante helsegevinster.

les også:

Når helseråd blir business og vitenskap blir snobberi

En amerikansk pilotstudie viste at veiledning om å redusere ultraprosessert mat ga spontant lavere energiinntak og vektnedgang, samt forbedret humør og mindre matsug. I en australsk studie blant personer med kroniske muskel- og skjelettsmerter ga tilsvarende veiledning redusert smerte og bedre livskvalitet, med god etterlevelse og vedvarende effekt. 

Den australske SMILES-studien dokumenterte en betydelig reduksjon i depressive symptomer, hvor nyere analyser peker på redusert inntak av ultraprosessert mat som en viktig bidragsyter.

Studier fra USA, Japan og Danmark har vist at kosthold dominert av ultraprosesserte produkter fører til høyere energiinntak og økt fettmasse - selv når innholdet av fett, protein og karbohydrater i maten som tilbys er tilnærmet likt. 

I den danske studien vedvarte effektene også når energiinntaket ble holdt konstant. Studiene viser også at råvarebaserte, minimalt prosesserte kosthold spontant reduserer energiinntaket og støtter en bedre hormonell regulering av appetitt, kroppsvekt og metabolsk funksjon.

Når «sunt ultraprosessert» blir et hinder

En av begrunnelsene mot råd om å redusere på det ultraprosesserte, er bekymringen for at dette kan redusere inntaket av det som omtales som «sunn ultraprosessert mat», som industribakt grovbrød, og dermed forverre helsen.

I år kom ny kunnskap som belyser også denne problemstillingen. I en britisk studie ble to kosthold innenfor Eatwell Guide sammenlignet; begge oppfylte anbefalingene, men skilte seg i grad av prosessering. 

Deltakere som fulgte et råvarebasert kosthold – uten ultraprosesserte produkter – opplevde større vektnedgang, bedre appetittkontroll, mindre forstoppelse, bedre søvn og færre infeksjoner, ledsaget av hormonelle endringer som tydet på bedre metabolsk regulering.

«Sunt ultraprosessert» er altså ikke like bra som råvarebasert og minimalt prosessert. Budskapet bør heller være at ultraprosesserte matvarer som i dag omtales som «sunne», kan lages i mindre prosesserte og mer helsefordelaktige varianter. 

Råd om å velge mat med lavere prosesseringsgrad kan gjøre en ny intensjonsavtale med matindustrien mer virkningsfull, og generelt bidra til at industrien justerer prosessene i gunstig retning for folkehelsen.

Prosesseringsgrad som nødvendig tillegg til råd

Beslutningen om å utelate råd om kostholdets prosesseringsgrad i arbeidet med NNR2023, fremstår i ettertid som en feilvurdering. Siden dette arbeidet ble gjort på oppdrag fra Nordisk ministerråd, bør initiativet til en oppdatering med felles anbefalinger ligge hos ministerrådet selv. 

Vi oppfordrer derfor den nordiske samarbeidsministeren, Åsmund Grøver Aukrust, til å ta et slikt initiativ med Lancet-serien som styringsverktøy. Serien er tydelig på at råd om å begrense ultraprosesserte produkter bør komme i tillegg til – ikke erstatte – dagens anbefalinger.

Helsedirektoratet bør imidlertid ikke vente med å kommunisere viktigheten av å velge mest mulig råvarebasert mat og mindre prosesserte alternativer innen hver matvaregruppe. 

Dette kan gjøres gjennom opplysningsartikler og aktiv kommunikasjon - også i påvente av en formell revisjon av kostrådene. 

Forbrukerne etterspør tydelig hjelp til å navigere i et stadig mer krevende og profittstyrt matmiljø. En nødvendig oppdatering kan således også motvirke den nedadgående tilliten til kostrådene, og få flere til å dra i samme retning mot sunnere matomgivelser.

Aktuelt fra forskersonen:

Er sunn mat for alle?

Vi spiser for lite innmat