Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Bygde-Norge står i en knipe. Mange steder er reiselivet eneste garanti for et fortsatt levende lokalsamfunn. Kafeer og butikker hadde vært nedlagt om ikke langveisfarende hadde handlet der om sommeren.

Men det er delte meninger om masseturismen. Motstanderne frykter for både natur, sikkerhet og lokal egenart: verdier som er vanskelig å tallfeste, men som gjør lokalsamfunnene attraktive, både for de som er på besøk og for de som bor der.

Delt lokalbefolkning

Kunnskapssenter for bærekraftig reiseliv ved Vestlandsforsking har nylig undersøkt tålegrenser for turisme i Sogn. Et flertall av de som svarte på undersøkelsen i Luster kommune, ønsker færre cruiseanløp – og det i en bygd som tar imot relativt få skip. Det er ganske enkelt en ubalanse mellom belastning og gevinster for lokalbefolkningen.

Kollegaene våre konkluderer med at dagens omfang og organisering av cruise har lav oppslutning: Det trengs «ei open politisk avklaring av kor mykje cruiseturisme kommunen ønskjer – og på kva vilkår».

Når store utviklingsprosjekt presenteres, som cruisekaier eller hyttefelt, er det ikke uvanlig at lokalbefolkningen deler seg i to leirer: for eller mot. 

Den økende polariseringen som preger verden og Norge, skjer også i små bygder på Vestlandet. Både på sosiale medier og i kommentarfeltene kan det gå en kule varmt, og debattene har en tendens til å bli svart-hvitt.

Det blir «oss» mot «dem», uten at man prøver å forstå den andre siden.

Det som virkelig teller

Samtidig er spørsmål som dette komplekse og viktige for folk. Det handler om arbeidsplasser, barn og nærområder.

I flere forskningsprosjekt har Vestlandsforsking invitert folk fra samme sted til å møtes og snakke om hvordan kommunen kan bruke areal i årene framover. I stedet for å gå rett på uenighetene, har vi startet med å invitere deltakerne til å fortelle hva hver av de bryr seg om, ikke i kraft av rollene sine, men som enkeltmennesker.

Når folk forteller og lytter til hverandre på en åpen og respektfull måte, viser det seg at de fleste egentlig er ganske enige om hva som virkelig teller: Det handler om verdier som frihet, rettferdighet og respekt.

Når vi så går videre til de vanskelige spørsmålene, som hvor mange cruiseanløp man bør ta imot, blir det enklere å forstå og respektere hverandres synspunkt. Slike prosesser bidrar også til å belyse hva vi faktisk kan enes om og hva som står i veien for gode løsninger.

En slik verdibasert tilnærming til spørsmål om arealbruk, er ment som et tilskudd til lokal arealplanlegging. Som forskere har vi gitt politikerne råd om hva som kan løses gjennom kompromiss og hva de bør jobbe videre med.

Trenger flere arenaer

En ting vi stadig ser, er hvor viktig det er å skape en trygg arena der folk våger å snakke fritt om det de tenker og bryr seg om.

De verdiene vi snakker om her, er grunnleggende for oss som mennesker. Samtidig er de ikke alltid så tydelige for oss selv, og vi er i alle fall ikke vant til å dele slike tanker med folk vi ikke kjenner.

Men samfunnet trenger flere arenaer hvor folk får sjansen til å snakke sammen på tvers av steile fronter.

Vestlandsforsking fikk nylig tildelt et nasjonalt forskningssenter for bærekraftig arealbruk. I Landfutures skal vi videreutvikle denne verdibaserte tilnærmingen og forske videre på hvordan slike metoder kan dempe polarisering og skape rom for mere nyanserte og konstruktive samtaler om arealbruk. 

I tillegg skal vi støtte ulike samfunnsaktører i å ta i bruk metoden, for her er det mange som kan bidra.

Gjøre det samme på andre måter

Kommuner har en sentral rolle i å skape trygge og inkluderende arenaer. Eksempelvis gjennom medvirkning i planprosesser, der det lovpålagte kravet om innbyggerinvolvering kan brukes mere aktivt.

Lag og foreninger kan gjøre bruk av sine eksisterende arenaer der folk alt samles rundt tema de bryr seg om.

Lokalt næringsliv har også både ressurser og pågangsmot til å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling. På lik linje med andre innbyggere, har de et ansvar for å delta aktivt i samfunnsdebatten.

Det vi snakker om, handler ikke nødvendigvis om å gjøre noe annet enn i dag. Det viktige er at vi gjør det vi allerede driver med på en annen måte som sikrer at viktige avgjørelser er forankret i det hver og en av oss bryr oss om.

Hvordan prate bedre sammen?

Om det dreier seg om cruise eller annen utvikling, er spørsmålet «for eller imot» viktig. Men det kan ikke være det første vi tar opp når vi sammen skal utvikle lokalsamfunnene våre.

I stedet bør vi ta oss tid til å se hverandre i øynene og spørre: «Hvem er du? Hva bryr du deg om?». Og: «Hvordan kan vi skape en bærekraftig fremtid for bygden vår?»

Da blir det i neste omgang lettere å enes om hvordan vi kan håndtere cruise og bobiler på en måte som er bra både for folk og for natur.

(En versjon av dette innlegget er tidligere publisert i Nationen)

Nytt fra forskersonen:

Havet og naturen er i endring, men ikke døende

Er rødt kjøtt og feite melkeprodukter blitt feilaktig demonisert?