Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I bestandsskogbruket deles skogen inn i bestand (felt) som behandles likt. Dette til forskjell fra bledningsskogbruk, der det enkelte tre eller små grupper av trær er en behandlingsenhet. Flatehogst er en hogstmetode hvor de fleste trærne i et bestand hogges samtidig, slik at det dannes en åpen flate som senere forynges.

I Norge startet bestandsskogbruk med flatehogst opp omkring andre verdenskrig, og mange tidligere flatehogde skoger har nå nådd en alder hvor de hogges på nytt.

• Les også: For gammelskogsartene har flatehogst og nedbygging samme negative effekt
• Les også: Behov for reform av norsk skoglovgivning

Det er på høy tid å undersøke hvilke langtidseffekter flatehogst har på skogens økosystem. I forskningsprosjektet EcoForest (se faktaboks lenger ned) gjør vi nettopp dette. Vi sammenlikner 12 par skoger som står i nærheten av hverandre, der én er tidligere flatehogd og én er naturskog som ikke har vært flatehogd.

Resultatene viser at det biologiske mangfoldet, og hvordan karbon omsettes og lagres i granskog flatehogd for 50–80 år siden, skiller seg fra det vi finner i naturskog.

Skogen - en viktig ressurs

Skogen dekker nesten 40 prosent av Norges landareal og bidrar med en lang rekke naturgoder, inkludert karbonlagring. Skogene i Norge har vært utnyttet og høstet i lang tid. Omfattende plukkhogst – en hogstform hvor man fjerner enkelttrær i stedet for å hogge hele bestand – førte til at skogen over store områder ble glissen og småvokst ved inngangen til 1900-tallet.

Bestandsskogbruket, med flatehogst og planting av trær , resulterer i skogbestand bestående av jevngamle trær, vanligvis med gran eller furu som dominerende treslag. Driftsformen har gitt økt tømmervolum og mer karbon bundet i levende trær sammenliknet med for 100 år siden. 

Vi mangler imidlertid gode tall på hvor mye karbon som lagres i det totale skogøkosystemet, inkludert i bakken.

Om lag halvparten av det produktive skogarealet på Østlandet er nå flatehogd, mens vi på de mest produktive arealene nærmer oss 90 prosent. Dette har konsekvenser for artene i skogen; nesten halvparten av alle truede arter på den norske rødlista finnes i skogen, og de fleste av disse er knytta til skog med naturskogskarakter.

Endringer i skogens struktur

I EcoForest har vi funnet ut at tidligere flatehogde skoger hadde mindre variasjon i trehøyde og -tykkelse, og dermed mer ensartede lysforhold på bakken, enn naturskogene. Død ved er et essensielt levested for mange arter. 

Vi fant mindre mengde og lavere variasjon av død ved i flatehogde bestand, selv om faktorer som insektangrep, toppbrekk i snørike vintre og selvtynning – altså trær som dør når de konkurrerer om ressurser – også sørget for noe død ved i disse skogene.

Endringer i biologisk mangfold

De rødlistede artene var som forventet mer tallrike i naturskogene. Vi fant derimot ikke forskjeller i totalt antall arter av karplanter, sopp eller biller mellom de to skogtypene. Viktigere, hvilke arter som forekom i de to skogtypene var derimot ofte forskjellig, i ulike artsgrupper.

Andel av skogbunnen som var dekket av karplanter, først og fremst blåbær, var omtrent dobbelt så høy i naturskog som i tidligere flatehogd skog, mye på grunn av mer varierte lysforhold. Denne forskjellen forplantet seg under bakken; mange sopper knytta til blåbær-røtter var vanligere i naturskogen.

I jorda var det også flere overraskelser; midd, spretthaler og ikke minst rundorm, en artsgruppe som utgjør den største andelen av alle dyr i verden, viste tydelige forskjeller.

Ikke overraskende var forekomsten av mange sopper knytta til død ved eller bark på gamle trær hyppigst i naturskogen. Antall billearter økte også med mengde og variasjon av død ved. 

Flaggermus og enkelte hullrugende fugler, slik som tretåspett, var langt mer aktive i naturskogen som har flere gamle trær med hulrom. Videre var forekomsten av hønsehauk ni ganger høyere i naturskogen.

Endringer i karbonomsetning og lagre

Skogen fungerer som et stort karbonlager, både over og under bakken. Samtidig strømmer karbon hele tiden inn og ut av økosystemet, for eksempel ved opptak gjennom plantenes fotosyntese og utslipp fra nedbrytning av organisk materiale. Forenklet kan vi si at når mer karbon strømmer inn enn ut øker karbonlagrene i økosystemet.

I den tidligere flatehogde skogen vokste trærne raskere og det ble produsert mer planteavfall (strø) som bygger opp jordsmonnet. Samtidig viste målinger at jorda i den tidligere flatehogde skogen slapp ut mer karbon i form av CO₂. Karbonbalansen til og fra jorda var dermed tilnærmet lik i de to skogtypene. 

Andre målinger viste at død ved brytes ned med ulike hastigheter i de to skogtypene, noe som påvirker hvor lang tid karbon lagres i død ved. Alle disse målingene gir kun et øyeblikksbilde av karbonbalansen, her og nå. Det er imidlertid balansen over tid som resulterer i karbonlagre.

Målinger av karbonlagrene viste at det var lagret noe mer karbon over bakken i tidligere flatehogde skoger, hovedsakelig i trevirke. Under bakken – i jorda – var det mer karbon i naturskogene. Det totale karbonlageret var dermed tilnærmet likt i de to skogtypene, men ulikt fordelt over og under bakken.

Betydning for skogforvaltning?

I EcoForest påviste vi at artssamfunnene i naturskog og eldre, tidligere flatehogd skog var forskjellige, og at rødlistede arter primært forekom i naturskogen. For å sikre arters overlevelse og viktige funksjoner arter har, bør bevaring av eksisterende naturskog være en prioritert nasjonal oppgave. Særlig viktig er det å bevare skoger som befinner seg på middels- eller produktiv skogsmark.

Det er grunn til å tro at gjentatte flatehogster vil endre skogene ytterligere. Våre resultater indikerer at gjentatt flatehogst med kort omløpstid kan føre til at stadig mindre karbon lagres i jorda. Lengre omløpstid og mer variasjon i hogstformer kan motvirke denne trenden.

Dagens flatehogst er ikke den samme som den utført for 50-80 år siden. Nå settes for eksempel igjen livsløpstrær og høystubber for å forbedre forholdene for vedboende arter. 

På den annen side er det tyngre maskiner som utfører hogsten i dag, noe som kan påvirke skogbunnen mer. Hvordan morgendagens skogbruk skal drives er et stort spørsmål som skogbruket og forskere bør utforske videre sammen.

Kronikker er signert av følgende ni forskere:

• Håvard Kauserud, professor, Universitetet i Oslo (UiO) 
• Line Nybakken, professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 
• Tone Birkemoe, professor, NMBU 
• Johan Asplund, professor, NMBU 
• Inger Skrede, professor, UiO 
• O. Janne Kjønaas, seniorforsker, NIBIO 
• Jenni Nordén, seniorforsker, NINA 
• Sundy Maurice, Naturhistorisk Museum Paris 
• Rune Halvorsen, professor, UiO

Nytt fra forskersonen:

Det skjer noe med unges forhold til fisk

Dette er den farligste maten!