På museet CT-scanner vi julegavene
POPULÆRVITENSKAP: Som konservator forstår jeg godt hvorfor jeg ikke får lov til å klemme eller riste på pakkene, men det trenger jeg heller ikke å gjøre. For jeg kan likevel «se» hva som er inni.
Publisert
Ikke pill på gavene!
Dette har jeg hørt tusen ganger. Men det er jo jul, og jeg er ganske sikker på at jeg ikke er den eneste som lurer på hva som er i pakkene. Vi gleder oss, men vi får ikke lov til verken å pirke, pille, klemme eller riste.
Sånn er det ikke bare når julaften nærmer seg, sånn kan det også være for konservatorer og arkeologer når feltsesongen på høsten nærmer seg slutten og det blir for kaldt ute til å grave. Da har nemlig de fleste funnene kommet inn til konserveringslaboratoriet.
Pakkene uten sløyfe
For å sikre gjenstandene arkeologene finner ved sine utgravninger på best mulig måte, kan man lage en jordblokk ute på utgravningsfeltet ved å skjære ut jorden rundt gjenstanden. Jordblokken man da får har fortsatt gjenstanden i seg og det hele pakkes derfor godt inn slik at alt blir liggende akkurat der det lå.
Disse «pakkene» får selvfølgelig ikke gavepapir eller sløyfe slik som julegavene, men det er spennende og umulig å se hva som er inni.
Men kanskje det går likevel…
Som konservator forstår jeg godt hvorfor jeg ikke får lov til å klemme eller riste på akkurat disse pakkene. Det ville nok ikke vært så bra, men jeg trenger ikke gjøre det heller. For jeg vet hvordan jeg bruker en CT-skanner, og med den kan jeg «se» hva som er inni.
CT-skanning (Computed Tomography) er en teknikk som benyttes til å avbilde innsiden av kroppen og har vært brukt av leger siden 1970-tallet. Den teknologiske utviklingen og utvidet bruksområde har imidlertid sørget for at teknikken også er blitt lettere tilgjengelige for konservatorer og arkeologer.
Røntgenstrålene som brukes når man gjør et CT-skann absorberes, spres eller går tvers igjennom materialet som bestråles. Nøyaktig hva som skjer, avhengiger av hvor mye energi strålingen har, hvilke grunnstoffer materialet som bestråles er laget av og hvor mye det er av det.
For eksempel stanser bly generelt mye stråling og kan derfor brukes som beskyttelse mot stråling. Plast derimot, som består av mye lettere grunnstoffer, for eksempel karbon og hydrogen, stanser til sammenlikning veldig lite stråling.
I jordblokk-pakkene som arkeologene har med til laboratoriet, er det som regel flere forskjellige materialer. Siden gjenstander av metall stanser mer røntgenstråling enn jorden rundt, blir de lettere å skille fra jorden i den 3-dimensjonale modellen som lages.
Dette gjør at vi kan «se» gjenstandene gjennom jorden som ligger rundt, helt uten å ta den bort. Vi får dermed et slags 3-dimensjoalt kart over hva som ligger inni jordblokken.
Et godt eksempel er en jordblokk som ble tatt til laboratoriet fra en arkeologisk utgravning i østlandsregionen. Når vi ser på den tredimensjonale modellen, kan vi se forskjellige perler, spenner og en nagle (se figur under).
Dette er et rikt funn arkeologene fortsatt arbeider med å forstå. Selv om mange av gjenstandene i jordblokken var laget av metall og derfor lette å se i CT-skannet, må man likevel være oppmerksom på at noen materialer stanser røntgenstrålene dårligere enn jorden rundt. Disse er derfor ikke synlige med en gang, og vi må da jobbe litt med den digitale modellen for at de skal bli synlige.
For selv om noe ikke er synlig, betyr det ikke at det ikke er der.
Muligheter vi ikke hadde før
Som med julegavene, skal også pakkene fra arkeologenes utgravninger åpnes. Å rense frem gjenstander fra slike jordblokker blir mye lettere når vi har et CT-skann. Det fine når man har et CT-skann, er at man hele tiden kan gå tilbake og se på modellen for å orientere seg mens man jobber.
Etter at vi har renset frem gjenstandene fra jordblokken kan vi gjøre et nytt CT-skann av de enkelte gjenstandene og finne ut mye mer om disse. Vi kan se hvordan de ser ut inni, hvordan de er laget og satt sammen. Men vi kan også undersøke hvordan gjenstander er brutt ned etter å ha ligget i jorden i flere hundre eller kanskje over tusen år.
Ved bruk av CT-skanning har vi nå muligheten til å lære mer om gjenstandene, på en måte vi ikke har kunnet gjøre like lett tidligere. CT-skanning er nemlig en teknikk som er veldig godt egnet til å undersøke arkeologiske og kulturhistoriske gjenstander, nettopp fordi vi ikke trenger å åpne opp for å se hva som er inni.
For ordens skyld har jeg aldri gjort CT av noen julegaver, verken mine egne eller andres. Selv om jeg altså kan.
