De fargerike ikonene er kjent over hele verden. Men forstår du hva målene betyr?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

FNs 17 bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 for å samle verdens land om en felles innsats mot sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer.

I en tid der bilder og visuelle uttrykk dominerer kommunikasjonen, har de fargerike ikonene blitt et effektivt verktøy. De er enkle å kjenne igjen, brukes over hele verden og gir et felles visuelt språk for bærekraftsmålene.

Men ikonene alene skaper ikke forståelse.

Når land tar i bruk bærekraftsmålene, handler det i praksis om politikkutforming, offentlig kommunikasjon og innbyggernes deltakelse. Myndigheter kan derfor ikke nøye seg med å vise fram ikonene og forvente at folk automatisk forstår hva de betyr eller hvordan målene kan nås.

For å skape engasjement må bærekraftsmålene kommuniseres i et medielandskap som er preget av mange plattformer, kulturer og aktører – og av stadig større konkurranse om oppmerksomheten.

Tre utfordringer

Dette skaper tre utfordringer for kommunikasjonen om bærekraftsmålene.

For det første handler det om relevans. Folk tolker ikonene ut fra sine egne erfaringer og sin lokale virkelighet. Selv om symbolene er lett gjenkjennelige, er det ikke alltid like tydelig hva de betyr i praksis der folk bor og lever.

For det andre må budskapet konkurrere med enorme mengder informasjon. Filterbobler, ekkokamre og feilinformasjon gjør det vanskeligere å nå fram og få folk til å engasjere seg.

For det tredje varierer folks tilgang til og bruk av teknologi. Ulike grupper bruker ulike plattformer og medier, noe som påvirker hvem som faktisk eksponeres for informasjon om bærekraftsmålene.

Tre måter å gjøre målene mer relevante på

Til tross for utfordringene finnes det et betydelig handlingsrom. Bærekraftsmålene kan gjøres mer relevante og praktisk anvendelige når de oversettes til lokale erfaringer og utfordringer.

Min forskning peker på tre muligheter.

1.      Vis hvordan målene henger sammen

Globale utfordringer er tett sammenvevd. Framgang på ett bærekraftsmål påvirker ofte flere andre.

Derfor bør ikke ikonene kommuniseres isolert. Myndigheter kan bruke lokale data, erfaringer og eksempler til å vise hvordan målene henger sammen i praksis.

For eksempel kan sammenhengen mellom helse (mål 3), utdanning (mål 4) og innovasjon og infrastruktur (mål 9) visualiseres gjennom lokale historier, språk og mennesker. Det kan gjøre bærekraftsmålene lettere å forstå og lettere å engasjere seg i.

2.      Bruk lokale data til å fortelle lokale historier

Forskningsbasert kunnskap får større gjennomslag når den knyttes til menneskers egne erfaringer.

Vi bør derfor bruke lokale til å fortelle lokale historier. Når folk ser at mennesker som ligner dem selv forklarer utfordringer, konsekvenser og mulige løsninger, øker sannsynligheten for at de opplever budskapet som relevant.

Slik kunnskapsformidling må samtidig være dynamisk og oppdatert, slik at den fanger opp endringer i menneskers hverdag og erfaringer.

3.      Tilpass kommunikasjonen til situasjonen

Myndigheter må også være i stand til å oppdage og forstå endringer i omgivelsene.

Politiske, økonomiske og sosiale utfordringer påvirker hverandre, og nye digitale plattformer endrer hvordan mennesker finner, deler og tolker informasjon. Derfor må kommunikasjonen om bærekraftsmålene tilpasses et medielandskap i kontinuerlig endring.

Det krever evne til å se utviklingstrekk tidlig og bruke dem til å utvikle nye og relevante visuelle strategier.

4.      Visuell kommunikasjon er blitt en kjerneoppgave

Tilgang til pålitelig informasjon er avgjørende dersom innbyggerne skal kunne forstå og engasjere seg i bærekraftsmålene.

I dagens medielandskap er visuell kommunikasjon ikke lenger et supplement til offentlig kommunikasjon. Den er blitt en sentral del av den.

Forskning tyder på at visuelle strategier kan spille en viktig rolle i å gjøre bærekraftsmålene mer relevante lokalt. Derfor kan myndighetenes evne til å utvikle og ta i bruk gode visuelle fortellinger få stor betydning for hvordan innbyggerne forstår, engasjerer seg i og handler på bakgrunn av bærekraftsmålene.

Nytt fra forskersonen:

Et godt skeivt sted handler om mer enn lover og rettigheter

Hvorfor boikotter dere ikke VM i fotball 2026?