Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil ha mer kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen. Men flere minutter aktivitet løser ikke folkehelseutfordringen. Det vi først og fremst trenger, er å utvikle kroppsøvingsfaget slik at det blir bedre og mer inkluderende for dem som ikke allerede er fysisk aktive.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun fortalte nylig i en Facebook-video at «ungene våre sitter for mye stille», og at Arbeiderpartiet derfor vil ha «mer kroppsøving og aktivitet i skolen».

Ambisjonen er både forståelig og nødvendig. Barn, unge og voksne trenger mer bevegelse i hverdagen, og skolen er den viktigste fellesarenaen vi har for å legge grunnlaget for læring og livslang fysisk aktivitet.

Kroppsøving må treffe flere enn dem som elsker å være aktive

Samtidig er det grunn til å stille et avgjørende spørsmål: Mener vi mer aktivitet uten mål og mening, eller et styrket kroppsøvingsfag som kan treffe flere enn dem som allerede elsker å spille fotball, trene styrke, gå på ski eller klatre?

Vi trenger et kroppsøvingsfag som utvikler kunnskap, ferdigheter og bevegelsesglede som faktisk bidrar til økt og livslang fysisk aktivitet, basert på tydelige mål, kompetente lærere, og meningsfullt innhold.

For dersom satsingen først og fremst handler om å legge til flere minutter med fysisk aktivitet, uten samtidig å styrke kroppsøving som læringsarena, risikerer vi å forsterke et allerede kjent problem.

Faget blir redusert til et ekskluderende aktivitetsfag, løsrevet fra læring, danning og meningsfulle bevegelseserfaringer.

Ja, økt fysisk aktivitet er bra for folkehelsen. Samtidig er forskningen langt mindre entydig når det gjelder om mer fysisk aktivitet i skolen i seg selv fører til økt læring eller bedre helse på lang sikt. Nettopp derfor er det avgjørende hvordan tiden brukes og hva slags fysisk aktivitet og kroppsøving elevene faktisk møter.

Kroppsøving handler om læring, ikke bare fysisk aktivitet

Kroppsøving har i dag et bredt mandat i læreplanen. Elevene skal utvikle kompetanse knyttet til bevegelse, samspill, kroppslig læring, refleksjon, livsmestring og helse i et inkluderende fellesskap. Dette er komplekse og ambisiøse mål som forutsetter langt mer enn å sørge for svette panner og høy puls i 45 minutter.

Når politiske signaler ensidig kobler faget til mer fysisk aktivitet, står vi i fare for å snevre inn forståelsen av hva kroppsøving skal være. Da risikerer sentrale dimensjoner å forsvinne, som sosial læring, opplevelse av mestring, kroppslig trygghet, og utvikling av bevegelseskompetanse over tid. For mange elever er det nettopp disse kvalitetene ved faget som avgjør om kroppsøving oppleves som inkluderende eller ekskluderende.

Skal faget styrkes, må diskusjonen handle tydelig om hvilken kroppsøving vi vil ha - ikke bare om hvor mye fysisk aktivitet vi ønsker i skolen. Det er dette som på sikt kan bidra til bedre folkehelse.

Kompetente lærere er nøkkelen

Kroppsøving er et av fagene der mange lærere historisk sett har undervist uten formell fagkompetanse. Selv om lærerutdanningen er styrket de siste årene, finnes det lite oppdatert offentlig statistikk som dokumenterer at denne utfordringen er løst. Det bør bekymre oss når ambisjonene for faget nå skal økes. For hva ville vi tenkt dersom en lærer uten formell kompetanse i matematikk jevnlig ble satt til å undervise i algebra og likninger?

Forskning og erfaring fra praksisfeltet er samstemte: kvaliteten på undervisningen varierer betydelig, og lærerens kompetanse er avgjørende for elevenes læringsutbytte og opplevelse av faget. Likevel undervises kroppsøving fortsatt ofte av lærere uten formell fagkompetanse.

Dersom myndighetene virkelig ønsker å styrke kroppsøving, må dette følges opp med konkrete tiltak. Vi har tre forslag til kunnskapsministeren.

• styrking av kroppsøving i lærerutdanningene
• systematisk etter- og videreutdanning
• profesjonsfaglige nettverk der undervisning utvikles i fellesskap

Uten dette vil gode intensjoner raskt møte veggen i en allerede presset skolehverdag.

Kroppsøving er ofte ekskluderende

Forskningen viser at kroppsøving ofte virker ekskluderende. Faget favoriserer elever som allerede er fysisk aktive på fritiden, og preges fremdeles av tradisjonelle konkurranseidretter. Undervisningen organiseres ofte som korte bolker på én til tre timer i ulike aktiviteter, gjentatt år etter år uten tydelig progresjon i læringsmål eller vurderingskriterier.

En satsing på mer fysisk aktivitet og kroppsøving gir derfor en viktig mulighet til å bevege seg bort fra en fragmentert aktivitetslogikk og over mot mer langsiktig undervisning. Økt tid bør gi rom for å arbeide med innhold over lengre perioder, med tydelige mål for utvikling, refleksjon og mestring.

Modellbasert praksis fremheves i forskning som en tilnærming som fremmer læring, inkludering og utvikling av et livslangt fysisk aktivt liv. Denne tilnærmingen gir lærere verktøy til å drive sammenhengende og progresjonsrettet undervisning som bidrar til meningsfulle bevegelseserfaringer, læring og mestring.

Må investere i faget – ikke bare i minutter

Det er både riktig og nødvendig at politiske myndigheter ønsker å styrke kroppsøving og fysisk aktivitet i skolen. Dersom denne satsingen skal gi varige og rettferdige effekter for alle elever, må den bygge på en tydelig forståelse av fagets kompleksitet og skolens rammebetingelser.

Mer fysisk aktivitet er positivt. Men bedre undervisning gjennom styrket lærerkompetanse og faglig utvikling er avgjørende. Skal kroppsøving få en tydeligere plass i skolen, må vi investere i faget, ikke bare i minuttene. Først da kan ambisjonene om økt fysisk aktivitet bli både bærekraftige og rettferdige for alle elever, og bidra til livslang bevegelsesglede og et fysisk aktivt liv.

Aktuelt på forskersonen:

Ikke lær barn å sitte stille. Lær dem å lære i bevegelse

Skjermbruk er et folkehelse­problem. Gode råd ikke er nok