Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Samfunnsviter Bjørn Kaltenborn har løftet en viktig debatt om verdien av opplevelser i skogen. Vi vil supplere med hva vi vet om de økologiske konsekvensene av skogbruk i Norge.

I hvert sitt svar kritiserer Heidi Hemstad og Jo Bjørn Skatval vår kollega Kaltenborns innlegg, fra ulike vinkler. De er også innom forholdet mellom skogøkologi og skogbruk, og fremmer en del påstander vi ønsker å kommentere.

Hva slags endringer er naturlig i skogen?

«Skogen er ikke et museum», understreker Skatval i selve overskriften. Her sparker han inn en åpen dør, i hvert fall hos oss økologer. Et naturlig skogøkosystem er i stadig endring. Hvert tre utvikler seg over lang tid, fra det spirer og vokser seg stadig større, til det til slutt dør og så brytes ned over flere tiår.

Den døde stammen gir levested til et stort mangfold arter, blant annet insekter og sopp som over tid fører næringen i døde trær tilbake til jorda og til nye trær. Et naturlig skogøkosystem er et mylder av trær i ulike aldre, av ulike treslag, i varierende helsetilstand og med like variert død ved.

Skogen er altså alt annet enn et gammeldags museum, der ting står stille og er uforanderlig. Plutselige endringer, som skogbrann, stormfelling, flom, tørke og insektangrep, kan føre til at mange trær dør samtidig. Men det er noe ganske annet enn en flatehogst.

Mest åpenbart er forskjellen at tømmeret tas ut av skogen etter hogst, mens naturlige forstyrrelser skaper store mengder død ved. Det som likevel finnes av død ved på hogstflater kan være en ressurs for insekter og andre arter som trives i solrike, åpne forhold. 

Men det forutsetter at tiltak blir gjort for å skape eller bevare grov, død ved på hogstflatene. At skogbruk anses som viktigste trussel for 1132 truede arter på norsk rødliste tyder på at skogbrukets miljøhensyn ikke er nok.

Stadig mer skog har vært flatehogd

Mellom en halv og én prosent av skogen i Norge flatehogges hvert år. Det høres kanskje ikke mye ut, men over et par tiår skaper flatehogst store endringer i skoglandskapet. I norsk rødliste for naturtyper fra 2025, ble endringer i skogene våre de siste 50 år vurdert. 

På grunn av omfattende og økende flatehogst i deler av landet, ble også skogtyper som dekker store arealer rødlistet. Det skyldes særlig hogst av skog som aldri før har vært flatehogd.

Det meste, og stadig mer, av den mer produktive skogen i Norge har blitt flatehogd minst en gang. Riktignok er omfanget av død ved i produksjonsskogen økende, og det er bra, men det er likevel langt mindre enn i skog med naturlig dynamikk. 

Det er både mer død ved, mer variert død ved og flere grove stokker i granskog som aldri har vært flatehogd enn i den tidligere flatehogde granskogen. Dette bekrefter nyere forskning fra Ecoforest.

Poenget er ikke å gjøre skogen til et museum der ingenting skal skje. Det er heller å overlate en tilstrekkelig andel av skogen til den naturlige skogdynamikken. Der skjer det mye, men på naturens egne premisser.

«Skogen vokser jo opp igjen»

Ja, i hvert fall vokser de trærne skogbruket ønsker opp igjen. Men et helhetlig skogøkosystem er noe langt mer enn bare trær. En eldre produksjonsskog har ikke samme egenskaper som en gammel naturskog. 

De største forskjellene handler om variasjon i trærnes alder, tetthet, treslag og mengden og variasjonen av død ved. Naturskogen har ikke nødvendigvis flere arter, men ofte et helt annet mangfold av arter.

Blåbær påvirkes for eksempel av flatehogst i granskog, selv mange år senere. Forskning fra EcoForest viser at dekningen av blåbær i skogbunnen er halvert i tidligere flatehogd granskog, sammenlignet med granskog som aldri har blitt flatehogd. Det gjelder selv 60-80 år etter flatehogsten.

Flatehogst gir varige endringer

At skogbruk er noe annet enn nedbygging er en vanlig reaksjon når skogbrukets økologiske effekt påpekes. Igjen – selvfølgelig er det korrekt. Det vil fortsatt være grønt, det vil komme opp trær og de vil vokse seg eldre. Bygninger eller asfalt vil derimot endre karakteren på et areal fullstendig, og inngrepet vil være langt vanskeligere å reversere.

Men effekten blir varig også på arealer der skogbruket fortsetter med flatehogst. 

Skog som flatehogges for andre gang før den er blitt hogstmoden, klassifiseres som «klart endret skogsmark» i den nyeste versjonen av klassifiseringssystemet «Natur i Norge». Dette er samfunnets felles verktøykasse for å beskrive natur på en sammenlignbar måte. 

Dette er basert på en forståelse av at gjentatt flatehogst av skogen faktisk gir varige endringer av skogøkosystemet.

Opplevelsesverdi har økologisk grunnlag

Bjørn Kaltenborn peker på hva som skjer med verdiene av opplevelser i skog etter en hogst. Noen tenker på dette som subjektive følelser og drømmer, men det finnes solid samfunnsfaglig forskning på feltet. Den viser hvor mye skogen betyr for folks fysiske og mentale helse.

Interessant nok er det en sterk kobling mellom samfunnsvitenskap og økologi. Det vi mennesker opplever som viktig, er også ofte viktig for skogens artsmangfold. 

Kvaliteter som «gammelskog», «eventyrskog» og «urørt» har målbare økologiske kjennetegn i skogens variasjon, gamle trær og død ved. Dette gir Kaltenborns perspektiv biologisk forankring. Skognæringen gjør lurt i å ta dette på alvor som en aktør som tar samfunnsansvar.

Hva skogen kan være

Bærekraft har flere dimensjoner – den biologiske, den sosiale og den økonomiske. Kritikk av dagens skogbruk er ikke en forventning om en totalt urørt skog, så fremstillingen av «skogen som museum» treffer ikke spesielt godt. Spørsmålet er ikke hogst eller ikke, men hvor, hvordan, hvor mye, i hvilke skogtyper og i hvilke områder.

Forskningens rolle er å bidra til å belyse. Det gjelder både de økologiske og samfunnsmessige sidene ved ulike typer drift og bevaring av ulike skogkvaliteter. Samfunnets behov er komplekse, akkurat som skogens økologi. 

Det burde være store muligheter for differensiert skogforvaltning i Norge. Vi burde kunne kombinere bruken av både flatehogst og lukket hogst, med skogrestaurering, forskjellige bevaringsavtaler og strengt vern.

Vi mener faktisk at skogbruket skal utvikles, ikke avvikles.

Aktuelt fra forskersonen:

KI kan ikke skape noe genuint nytt

Små luktpartikler får deg til å åpne lommeboka i butikken