Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Alle skal klare seg selv så godt som mulig» – ved krig og andre kriser. I en VG-kronikk understreker to statsråder hvor viktig nettopp dette er, med militærøvelsen Cold Response og Totalforsvarsåret 2026 som bakteppe. Men midt oppe i dette er det også noe viktig som blir glemt:

Hundretusenvis av mennesker bor i små leiligheter, hybler eller kollektiv her til lands. For mange av dem er det trolig vanskelig å følge myndighetenes råd på området egenberedskap. Rett og slett av den enkle grunn at de mangler lagerplass.

For hvor skal du oppbevare vannkanner og tørrvarer når du knapt har plass til en støvsuger?

Svaret er at vi må tenke felles beredskap i borettslag og sameier. Likevel er det få steder hvor vi snakker ordentlig om hvordan vi kan samarbeide om beredskap.

Gå sammen

Studenter, unge i etableringsfasen, småbarnsfamilier eller eldre som bor alene. Mange av disse mangler rett og slett den fysiske plassen kriseveilederne tar for gitt. Kanskje er det på tide å stille spørsmålet: Må alle lagre alt? Eller kan vi lagre ting smartere – sammen?

Forestill deg at noen tar ansvar for vann, noen for stormkjøkken, noen for førstehjelpsutstyr, og andre for mat som tåler lagring. Et borettslag med 30 leiligheter trenger ikke 30 stormkjøkken som aldri blir brukt. Men de trenger tilgang til flere stormkjøkken når det virkelig gjelder.

Dette krever ikke store investeringer. Det krever en prat i oppgangen. I tillegg krever det fysiske rom som er egnet til slik lagring. Og da fortrinnsvis i fellesareal slik at alle har tilgang. Hvordan kan boligeier legge opp til en slik praksis?

Bør vi planlegge for dette allerede når nye boliger er på tegnebrettet?

Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024-2025)) peker på at tillit, lokale fellesskap og robuste nærmiljøer er avgjørende for Norges sivile beredskap: «Tillitssamfunnet og trygge, gode og levende lokalsamfunn i hele landet er de viktigste byggesteinene i den sivile norske beredskapen.»

Kommunene har ansvar for sine innbyggeres sikkerhet. Vår forskning har vist at det ikke mangler vilje til samarbeid mellom kommuner og andre aktører. Men arenaer for informasjonsdeling og samarbeid er ikke alltid er satt i system.

Helt konkret trenger vi å tenke på felles beredskap i borettslag og sameier.

Dette gjelder uavhengig av boligtype. Men borettslag er særlig utfordret fordi mange her bor trangt og mangler alternative energikilder. Selv om selveier er den mest vanlige boformen, inngår om lag 14 prosent av landets boliger i boretts- eller andelslag.

Et nabolag for beredskap

Fra tidligere forskning vet vi en god del om hva som skal til for å organisere frivillige effektivt på skadesteder når en storulykke har inntruffet. Forskere har også begynt å se på hvordan det kan oppmuntres til deling av arealer og utstyr i fremtidige nullutslipps-nabolag.

Men hvordan borettslag rent praktisk kan omgjøres til å bli en arena for nabohjelp, informasjonsdeling, felles innsats i kriser og for organisering av ressurser og støtte, det vet vi ennå ikke så mye om.

Dette er et kunnskapshull det kan være vel verdt å fylle.

«Vil du bli med på beredskapskveld?»

Beredskap handler ikke bare om vannkanner og gassbluss. Det handler også om trygghet. Om sosial støtte. Og om å slippe å stå alene når uforutsigbare situasjoner må håndteres.

Den mentale egenberedskapen bygges gjennom relasjoner. Når du vet hvem som bor rundt deg, reduseres frykten når noe uforventet skjer. Du tør å banke på døren når lyset går. Du vet hvem som trenger litt ekstra hjelp – og hvem som faktisk har et stormkjøkken stående.

 I en krise er det ikke nødvendigvis den mest velutstyrte som klarer seg best, men den som ikke står alene. Så da blir spørsmålet: Kan byggherrer og byggeiere bidra til å legge til rette for felles beredskap?

De store nasjonale planene er nødvendige, men det er lokalsamfunnet som avgjør hvordan vi faktisk klarer oss.

Borettslag kan:

• arrangere en årlig beredskapskveld
• lage forslag til felleslagring av nødvendig utstyr
• kartlegge hvem som har ekstra behov
• etablere en enkel «nabohjelps-ring»
• dele informasjon og skape møteplasser som styrker fellesskapet før krisen er et faktum

Ingenting av dette koster mye. Men gevinsten kan bli stor: Tryggere innbyggere. Bedre forberedte lokalmiljøer. Mindre ensomhet. Og sist, men ikke minst et sterkere beredskapssystem.

Kanskje starter det hele med noe så enkelt som en lapp på tavla i oppgangen: «Vil du bli med på beredskapskveld? La oss lage en plan sammen.»

Når vi sier at alle må ta ansvar for egenberedskap, må vi også erkjenne: Ingen skal være nødt til å klare seg helt alene.

Nytt fra forskersonen:

Stort prosjekt avdekker nye funn om skogen: Dette er konsekvensene av flatehogst

I en verden full av kriser er det behov for nye løsninger. Men disse 10 mytene står i veien