Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi står overfor en lang rekke utfordringer i årene som kommer. Klimaendringer, migrasjon, energi- og matforsyning, krig og uro, samt å avklare hvem som har hatt hvilken kontakt med seksualforbryteren Jeffrey Epstein.

Bare i helsetjenestene alene står problemene i kø. Bemanningskrise, ressurskrise, styringskrise, samhandlingskrise og havari for helseplattformen er bare noen eksempler som får tjenesten til å fremstå som den rene krisebinge.

Nytt og nyttig

Innovasjon er lansert som løsningen på en lang rekke kriser og defineres gjerne som prosessen med å omsette en idé eller oppfinnelse til en vare eller tjeneste som skaper verdi eller løser et problem på en ny måte. Innovasjoner er kjennetegnet ved at de bidrar med noe nytt og nyttig og som er av verdi for individer, organisasjoner og samfunn.

Utfordringen er at en rekke myter om innovasjon hindrer og forsinker avgjørende forbedringer. Kun ved å knuse mytene, kan virkelig innovasjon forbedre kvaliteten, sikkerheten, nytten, effektiviteten og bærekraften til varer og tjenester. Det er derfor viktig å kjenne og bekjempe disse mytene. Her følger ti slike:

1) Oppfinnelses-myten: Innovasjoner er det samme som oppfinnelser 

Det er feil. Innovasjoner kan følge av oppdagelser og oppfinnelser, men mange – og kanskje de viktigste innovasjonene i komplekse systemer, slik som helsetjenesten – skjer helt uten konkrete oppfinnelser eller oppdagelser. Viktig verdiskaping skjer i uten at hjulet oppfinnes på nytt.

2) Åpenbaringsmyten: Innovasjoner skjer brått og uten forvarsel 

Vi har lett for å tro at innovasjoner skjer gjennom eureka-øyeblikk, som da Arkimedes angivelig oppdaget at oppdriften til et legeme tilsvarer vekten av den fortrengte vannmengden da han satt i et badekar, og sprang naken ut i byen og ropte «Eureka». 

Wilhelm Conrad Røntgens tilfeldige oppdagelse av røntgenstrålene da han arbeidet med katoderør (1895) og Alexander Flemmings oppdagelse av penicillin (1928) er to andre eksempler.

Men de fleste innovasjoner skjer ikke gjennom åpenbaringer, men gjennom hardt og møysommelig arbeid.

Arkimedes illustrerer også neste myte, nemlig

3) Ensomme genier:

Vi har lett for å tenke at innovasjoner gjøres av enkeltpersoner – ofte sære einstøinger, men også det er feil. Vellykkede innovasjoner er resultater av godt lagarbeid. 

Igjen: oppdagelsene kan gjøres av noen sære individer, slik som Bill Gates, Steve Jobs og Mark Zuckerberg, mens innovasjonen blir til gjennom utstrakt og planlagt samarbeid.

4) Den-beste-ideen-vinner-myten: I konkurranse vil de beste ideene vinne frem og levere løsningene som blir implementert og brukt

Dessverre er det ikke slik. Makt, penger og timing avgjør ofte om løsninger blir valgt og kan overstyre nytten og verdien av en løsning. Virksomme innovasjoner tar hensyn til slike faktorer.

5) Gode-løsninger-vil-bli-brukt

Dette er en nært beslektet og seiglivet myte som er utbredt blant ingeniører. De tenker ofte at deres oppdagelse eller oppfinnelse er så genial at den nærmest vil implementere seg selv. Rekken av antall skuffede ingeniører er lang. 

For eksempel finnes det telemedisinske løsninger som har stor dokumentert nytte som ikke brukes mens det finnes en lang rekke tjenester som ikke har noen nytte (eller til og med negativ nytte) som er i daglig bruk. Løsningene kan være så «gode» de vil, så lenge de ikke er tilpasset systemet de skal innovere.

6) Metode-myten: Det finnes en oppskrift på vellykkede innovasjoner 

Innovasjonslitteraturen bidrar delvis selv til denne myten der den ene fremgangsmåten fremstilles som mer fortreffelig enn den andre. Dessverre finnes det ingen fast eller enkel oppskrift på gode innovasjoner.

7) Verdi-myten: Innovasjoner gode  

Verdi-myten henger sammen med troen på fremskrittet og tekno(logi)-optimisme. Dessverre finnes det mange eksempler på at dette ikke stemmer. Tap av viktige ferdigheter etter innføring av kunstig intelligens er bare ett eksempel.

8) Innovasjon er ressurskrevende

Det er også utbredt å tenke at innovasjoner er omfattende, komplekse og ressurskrevende. At dette ikke stemmer viser eksemplet med sterilisert myggnetting som har vist seg å fungere godt ved brokk-operasjoner til mindre enn 1/100-del av prisen. Det er klart at omfattende innovasjoner kan være ressurskrevende, men innovasjoner er ikke det per definisjon.

Bevegelsen «omvendt innovasjon» (reverse innovation) viser at løsninger fra land og miljøer som har mindre ressurser enn rike vestlige land, er bedre, enklere, sikrere, mer effektive og mer bærekraftige. Likevel tas de ofte ikke i bruk. Dette indikerer en form for «innovasjonsarroganse».

9) Tids-myten: Man må være først ute med en innovasjon 

Også dette er feil. De som lykkes best, er ofte de som følger raskt etter nyvinninger («fast followers»), som tar en eksisterende idé og perfeksjonerer den, slik som Apple med iPod og iPhone.

10) Innovasjon handler om teknologi

Dette er den mest seiglivet myten. Det er også trolig den mest skadelige myten for reell innovasjon. For det første er det innført en lang rekke teknologier med tanke på å innovere (helse)tjenester, som har floppet fullstendig. Ingen av målene nås mens man får en rekke utilsiktede (bi)virkninger. Innføringen av iPad i skolen er bare ett eksempel. 

Troen på at innføringen av teknologi (i seg selv) vil virke innovativt er naiv og nært knyttet til teknologioptimisme, som ofte henger sammen med troen på at alle problemer kan løses med teknologi (techno-solutionism), at teknologi alltid er løsningen (technochauvinism) og at teknologien er sentral i løsningene på problemene våre (teknosentrisme).

For det andre hindrer teknologi-troen viktig tjenesteinnovasjon. Troen på teknologi overser at teknologi ikke bare handler om duppeditter (apparater og tekniske systemer), men hovedsakelig om metoder, organisering og menneskelige systemer. 

Der hvor tjenester kunne vært effektivt forbedret gjennom tjenesteinnovasjon innføres forstyrrende og ofte uvirksom og ressurskrevende teknologi. Etter femten år og hundrevis av millioner med satsing på velferdsteknologi, mangler vi fortsatt å se de store resultatene.

Tjenesteinnovasjon

Tjenesteinnovasjon er utvikling og innføring av nye eller vesentlig forbedrede tjenester, måter å organisere tjenesteleveransen på, prosesser eller samhandlingsformer, som skaper merverdi for brukere, ansatte, organisasjonen eller samfunnet.

Tjenesteinnovasjon kan gi nye tjenesteformer, for eksempel en ny tjeneste eller et nytt tilbud til en pasientgruppe.

Tjenesteinnovasjon kan også foregå ved at man bedrer eller får nye prosesser, eksempelvis ved å forenkle eller effektivisere pasientforløp på sykehus.

En tredje form for tjenesteinnovasjon er endring i organiseringen av tjenestene eller i rollene til ulike aktører, eksempelvis hvem som gjør hva eller hvordan team og enheter er organisert.

Konklusjon

Innovasjon er hjemsøkt av myter som hindrer viktig og virksom innovasjon. Særlig myten om at innovasjon er teknologi-basert og -styrt er skadelig for viktige (tjeneste)innovasjoner. Nettopp tjenesteinnovasjoner har større muligheter for å lykkes enn rene teknologiinnovasjoner fordi de tar hensyn til betydningen av metode, organisasjon og system for å oppnå varig og virksom forbedring.

Effektive tjenesteinnovasjoner trenger ikke å være ressurskrevende. Enkle og rimelige løsninger kan være gode, og vi må passe oss for å bli innovasjonsarrogante.

Innovasjon er viktig for tjenestenes kvalitet, sikkerhet, effektivitet og bærekraft. Det er vesentlig for opprettholdelsen av velferdstjenester og velferdsstaten. Dette ser vi særlig i helse- og sosialtjenestene. Her, som andre steder, trenger vi mytefri innovasjon.

Mennesket er et innoverende vesen. Det er gjennom innovasjoner vi bekrefter og forbedrer oss: Innov(ati)o, ergo sum (jeg innoverer, derfor er jeg). Men vi må fri oss fra forkludrende myter.

Nytt fra forskersonen:

Det skjer noe med unges forhold til fisk

Statsminister Mette Frederiksen er best på kriser. Tirsdag går danskene til urnene