PARADOKS: Blir man en bedre kritisk tenker, innebærer det også mistillit og skepsis til offentlige helseråd, skriver innsenderne.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Når vi lærer å tenke kritisk, blir vi også mer skeptiske til pålitelige kilder
KRONIKK: Myndighetene vil ha kritisk tenkende borgere. Samtidig ønsker de en befolkning som ukritisk følger deres helseråd og offentlige føringer. Kan vi løse dette paradokset?
Fredrik Svartdal FærevaagFredrikSvartdal FærevaagFredrik Svartdal FærevaagStipendiat ved Institutt for helse og trening, kristiania
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Internett og sosiale
medier har gitt oss tilgang til store mengder informasjon og desinformasjon om
helse. Å sikre såkalt kritisk helsekompetanse i befolkningen (ofte kalt «KHK»)
er et mulig botemiddel mot falsk informasjon.
Innen
helsekommunikasjon virker det imidlertid som vi har et paradoks: Vi ønsker en
kritisk tenkende borger som undersøker bakgrunnen for enhver helsepåstand.
Samtidig trenger vi borgere som raskt følger helsetiltak fra myndighetene, for
eksempel i møte med smitteutbrudd.
Under SARS
Covid-19-pandemien ønsket myndighetene borgere som kritisk vurderte
helseinformasjon fra sosiale medier, som konspirasjonsteorier og feilaktige
påstander om botemidler.
Samtidig skulle
borgerne være medgjørlige og bruke masker, ta vaksinen, og praktisere sosial
distansering. Uten å bli forsinket av sin egne kritiske vurdering. Ønsket om
kritisk vurdering av helseinformasjon virker dermed kun å gjelde i noen
situasjoner, men ikke i andre.
En som tenker
kritisk, er gjerne mer skeptisk
Kritisk
helsekompetanse (KHK) innebærer at man har den kunnskapen som kreves for å kunne
vurdere helsepåstander med et kritisk blikk. Da vil man kunne ta bedre valg for
egen helse.
Tillit innebærer til
dels en ukritisk tiltro til informasjon og avsender. Dette kan på mange måter
ses som en motsats til kritisk vurdering. Gjør økt kritisk evne at folk får mindre tillit også til pålitelige
kilder?
I en fersk oversiktsartikkel gikk vi gjennom eksisterende forskning på KHK
og helseatferd. Der fant vi i enkelte studier en sammenheng mellom KHK og etterlevelse
av helseråd: Blir man en bedre kritisk tenker, innebærer det også mistillit og
skepsis til offentlige helseråd.
Annonse
Blant studiene
identifiserte vi to som fant ut at KHK ga redusert vaksinasjonsgrad, både generelt
og under SARS Covid-19-pandemien. Vi fant også en studie som viste at høyere
nivåer av KHK hang sammen med redusert tillit til leger.
En liknende
observasjon ble gjort i en studie av Hoes og kolleger som undersøkte om man kan
lære folk å bli bedre kritiske tenkere om informasjon på sosiale medier.
Forskerne klarte å lære folk å være kritiske, men så også at dette ledet til en
generell økt skepsis og redusert tillit.
De samme verktøyene
som øker kritisk tenkning kan dermed også skape mistillit, skal vi tro
forskerne. Kritisk helsekompetanse virker altså å ha negativ innvirkning på
tillit.
Dette vil være
spesielt problematisk for folkehelsearbeid og helsekommunikasjon, der tillit
står sentralt. Selv om kritisk vurdering er viktig, står den ikke alene.
Hvordan bør
myndigheten gå frem for å sikre tillit?
Helsekommunikasjon står sentralt i Folkehelsearbeid. Helsekommunikasjon krever en mottaker
som både forstår informasjonen som blir kommunisert, og som har tillit til
avsenderen av informasjonen.
Basert på
eksisterende forskning virker det som vi ikke uten videre kan anta at det å øke
KHK i befolkningen utelukkende vil sikre bedre etterlevelse av myndigheters
helseråd.
Videre forskning
trengs for å undersøke under hvilke omstendigheter KHK sikrer god helseatferd
og etterlevelse av helseråd, og hvilke omstendigheter som leder til det
motsatte.
Annonse
Referanser:
Færevaag, F. S., Kalsnes, B.,
Tennfjord, M. K., & Molin, M. (2026).
Mapping the Landscape of Critical Health Literacy: A
Comprehensive Scoping Review of Research Trends and Associations with Health
Behaviors. Journal of Health Communication, 1-21.
Hoes, E., Aitken,
B., Zhang, J., Gackowski, T., & Wojcieszak, M. (2024). Prominent
misinformation interventions reduce misperceptions but increase scepticism.
Nature Human Behaviour, 1-9.
Jacob, C.,
Hausemer, P., Zagoni-Bogsch, A., & Diers-Lawson, A. (2023). The effect of
communication and disinformation during the Covid-19 pandemic. Brussels:
European Parliament's Special Committee, Belgium.
Skirbekk, H., Magelssen, M., & Conradsen, S. (2023). Trust
in healthcare before and during the COVID-19 pandemic. BMC public health,
23(1), 863.
Tian, C. Y., Mo,
P. K. H., Dong, D., Qiu, H., Cheung, A. W. L., & Wong, E. L. Y. (2023).
Associations between health literacy, trust, and COVID-19 vaccine hesitancy:
the case of Hong Kong. Vaccines, 11(3), 562.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?