Lars Løkke Rasmussens Facebook-innspurt i det danske valget kan forstås som mer enn en del av valgkampanjen. Den kan også leses som et tidlig forhandlingsutspill, ifølge innsenderen.(Foto: Rasmus Flindt Pedersen / NTB)
Lars Løkke Rasmussen brukte Facebook på kreativt vis under valget
KRONIKK: I de siste ukene før det danske valget 24. mars brukte Lars Løkke Rasmussen Facebook til å selge mer enn samarbeid over midten. Han pekte ut en tydelig politisk retning: helse, arbeidsliv, landbruk og regjeringssamarbeid.
Roy Aulie JacobsenRoy AulieJacobsenStipendiat, Høyskolen Kristiania
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Det danske valget er godt og vel over. Likevel er Lars Løkke Rasmussens
Facebook-innspurt mot slutten av valgperioden fortsatt verdt å se nærmere på. Ikke fordi den forklarer
valgresultatet, men fordi den viser hva han prøvde å gjøre sentrum til før
regjeringsforhandlingene begynte.
En gjennomgang av 47 Facebook-poster fra de tre siste ukene
før valget, viser et tydelig mønster. Mange innlegg var personlige eller
mobiliserende, poster der Rasmussen viste frem seg selv, eller korte innlegg
som skulle få folk til å følge med, møte opp eller stemme.
Rasmussen gikk ikke bare til valg på samarbeid. Han gikk til valg på hva samarbeidet skulle brukes til.
Postene peker mot en
ganske klar idé om hva sentrumspolitikken skulle gjøre dersom han fikk
innflytelse etter valget.
Hva sentrum skulle brukes til
Rasmussen brukte ikke bare Facebook til å snakke om samling over midten.
Han brukte også innspurten til å vise hva sentrum skulle brukes til i en ny
regjering.
Fire felt peker seg særlig ut.
Det første var regjeringsspill og samarbeid over midten. Her
handlet postene om hvordan dansk politikk burde organiseres, hvem som burde
samarbeide med hvem, og hvordan sentrum kunne brukes som maktposisjon i stedet
for å bindes til én blokk.
Det andre var pensjon, arbeid og familie. Deltidspensjon
gikk igjen i flere innlegg, sammen med ideen om et arbeidsliv som ikke bare
består av fullt trykk eller fullt stopp. I tillegg kom forslag om billigere
eller gratis barnepass for større familier.
Annonse
Det tredje var landbruk, drikkevann og landdistrikter. Her
plasserte Rasmussen seg mellom ytterpunktene: verken avvikling eller
fornektelse, men en styrt omlegging der produksjon, natur og drikkevann skulle
holdes sammen.
Det fjerde var helse og forebygging. Her var budskapet ikke
bare at Moderaterne ville være ansvarlige. Her kom han også med konkrete ideer
om helsekontroller, mobile klinikker og et sterkere akuttberedskap.
Rasmussen gikk altså ikke bare til valg på samarbeid. Han
gikk til valg på hva samarbeidet skulle brukes til.
Mer enn et samlingsslagord
Helse er ett tydelig tyngdepunkt. Når Rasmussen skriver at
«sygdommen skal stoppes, før den stopper dig», er det et forsøk på å gjøre
sentrumspolitikk til trygghet, forebygging og styringsdyktig velferd. Staten
skal ikke bare reparere når noe har gått galt. Den skal gripe inn tidligere.
Pensjon og arbeid er et annet tyngdepunkt. Flere poster
handler om deltidspensjon og om overgangen mellom arbeid og pensjon. Poenget er
ikke å rive opp systemet, men å justere det slik at flere kan trappe ned i eget
tempo. Også dette er sentrumspolitikk: reform uten dramatikk, men med tydelig
retning.
Landbruket er kanskje likevel det mest interessante feltet.
Når Rasmussen skriver at dansk landbruk ikke skal «afvikles», men «udvikles»,
prøver han å samle noe som ofte blir stilt opp som en ren motsetning:
produksjon på den ene siden, natur og drikkevann på den andre. Sentrum
fremstilles dermed som en måte å styre interessekonflikter på, ikke bare som en
mildere tone i debatten.
Personen gjorde politikken lettere å tro på
Annonse
Denne politiske retningen ble ikke først og fremst båret
frem av tørre programformuleringer. Den ble båret frem av en politiker som hele
tiden gjorde seg selv synlig.
Noen av de mest synlige innleggene var personlige. Det
gjaldt blant annet poster om barnebarn, «Griseræs i Vojens», «Det ramte. Tak,
Gitte» og «Kære Vivian. Tak for samarbejdet!». Dette er ikke innlegg som først
og fremst handler om politikk i snever forstand. De handler om nærhet,
temperament, relasjoner og personlighet.
Sentrum var ikke bare et sted i politikken. Det var noe han prøvde å gi innhold.
Andre innlegg var korte og mobiliserende, som «Klar», «Stem
på Moderaterne» og «Så har jeg afgivet min stemme». Slike innlegg er ikke tunge
i innhold, men de er tydelige, enkle å dele og godt tilpasset plattformen.
Poenget er ikke at Rasmussen valgte person fremfor politikk.
Poenget er at han brukte personen til å gjøre politikken lettere å tro på.
Det fremkommer i innleggene som kombinerte person og
substans. Landbruksposten om å utvikle, ikke avvikle, utløste 1500 kommentarer.
Posten om en «fremtidspakt» fikk 1100. De sterkeste innleggene var ofte dem som
både pekte ut en politisk retning og lot Rasmussen selv stå tydelig frem som
bærer av den.
Et tidlig forhandlingsutspill
Dette kommer kanskje klarest til syne i postene om
regjeringsspill. Da Rasmussen svarte på forsøket på å plassere Moderaterne i
blå blokk, skrev han at han ikke lot seg plassere. Det var ikke bare en
personlig markering. Det var også en politisk beskjed om at sentrum ikke skulle
brukes til å bekrefte en blokk, men til å forme en ny balanse.
Facebook-innspurten kan derfor leses som mer enn kampanje.
Den kan også leses som et tidlig forhandlingsutspill.
Annonse
Rasmussen gikk ikke bare til valg på samling. Han gikk til
valg på en politisk retning. Sentrum var ikke bare et sted i politikken. Det
var noe han prøvde å gi innhold.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?