Svar til Matematikksenteret: Hva skaper matematisk forståelse?
DEBATT: Det er en myte at det er en motsetning mellom forståelse og eksplisitt undervisning, skriver innsenderen.
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Kjersti Wæge ved Matematikksenteret har forsøkt å imøtekomme kritikk fra politisk hold mot den nyeste læreplanen i matematikk. Hun formidler flere positive budskap. Blant annet fremhever hun at «automatisert kunnskap, som multiplikasjonstabellen, frigjør kapasitet til å jobbe med mer krevende oppgaver».
Falske skiller
Samtidig setter hun «øving og pugging» opp mot «forståelse». I Wæges verden ser det ut til at det kun er utforskende oppgaver som kan gi elevene forståelse. Hun deler det opp slik: «Utforskende oppgaver (utvikle forståelse), øving og repetisjon (automatisere) og samtale og refleksjon (resonnere)»
Her mener jeg hun tar feil – eller i det minste undervurderer hvor effektive andre undervisningsformer kan være.
Lærereffektivitetsstudier, randomiserte kontrollerte studier og PISA-undersøkelsen tyder på at eksplisitt undervisning gir mest læring, mestring og motivasjon.
Det er mulig at hennes egne skoleerfaringer preger synet hennes på hva som kjennetegner lærerstyrt undervisning. Hun skriver: «Da jeg gikk på skolen viste læreren et eksempel på tavla, så fikk vi jobbe alene med oppgaver i en bok.»
Utforskende metode er feil medisin
Hun tegner et trist bilde av en matematikklærer som holder en monolog, etterfulgt av at elevene ble overlatt til seg selv. Dersom Wæge ser dette som det typiske bildet av lærerstyrt undervisning, er det forståelig at hun søker etter alternativer.
Uheldigvis tyder utviklingen i matematikkompetansen til norske elever på at de utforskende metodene hun anbefaler svikter enda flere elever enn selv den dårlige tradisjonelle undervisningen hun selv ble utsatt for som elev.
Lærereffektivitetsstudier, randomiserte kontrollerte studier og PISA-undersøkelsen tyder på at eksplisitt undervisning gir mest læring, mestring og motivasjon.
Rosenshine 2012
Mon tro hva som hadde skjedd om læreren til Wæge hadde kjent til undervisningsmetoden Rosenshine (2012), som kort kan oppsummeres slik:
Begreper blir fullt ut forklart og prosedyrer grundig demonstrert før elevene blir bedt om å anvende dem. Dette sikrer at elevene har en tydelig forståelse av innholdet før de forventes å bruke det i praksis.
Undervisningen starter med små og overkommelige steg for å unngå å overbelaste elevenes arbeidsminne. Ved å dele opp innholdet på denne måten, blir det lettere for elevene å bearbeide og huske informasjonen.
Læreren sørger for høy grad av interaktivitet i undervisningen ved å stille spørsmål som krever svar fra de fleste eller alle elevene. Dette holder elevene engasjerte og gir læreren mulighet til å sjekke forståelsen kontinuerlig.
Det skjer en gradvis overføring av kontroll fra lærer til elev. Undervisningen går fra at læreren modellerer og viser hvordan noe skal gjøres, til veiledet øving, der elevene får støtte, og videre til selvstendig øving der elevene anvender kunnskapen på egen hånd og i stadig mer avanserte situasjoner.
Gir trolig dypere forståelse enn Wæges anbefalinger
Selvsagt skaper også denne undervisningsmetoden forståelse, og sannsynligvis skaper den mye mer og dypere forståelse enn de utforskende, åpne metodene Wæge anbefaler. Det er en myte at det er en motsetning mellom forståelse og eksplisitt undervisning.
Når Wæge skriver «God matematikkundervisning er variert. Så ja takk, begge deler!» og etterlyser en mer tydelig og konkret læreplan, så er dette positive toner som også bør gjenspeiles i tilbudet fra Matematikksenteret.
Eksplisitt undervisning bør være hovedretten
Novemberkonferansen er den største konferansen for matematikklærere i Norge organisert av Matematikksenteret. Tema de siste årene har vært å undervise utforskende eller med problemløsning. Kanskje på tide med tema eksplisitt undervisning neste gang?
Utforskende og åpne aktiviteter, som i dag preger anbefalingene fra Matematikksenteret, har nok sin plass. Men de bør kanskje først og fremst brukes som et supplement – et engasjerende innslag i en undervisning som i hovedsak bygger på eksplisitt undervisning. Dessert, ikke hovedrett.
Hovedretten bør være eksplisitt undervisning. Da trenger kanskje ikke de som underviser realfag på universiteter og høyskoler lenger skrive kronikker om at studentene ikke lenger kan grunnleggende algebra eller brøkregning når de møter opp til studiet.
Om forfatteren: Jan Egil Hagen er med på å drive nettstedet matematikk.net og er medgrunnlegger av Facebook-gruppen Lærere for evidensinformert undervisning.
Referanse:
- Rosenshine 2012 er tilgjengelig i norsk oversettelse
