Det Marit Kolby oppsummer fra vår konklusjon er riktig, men hun glemmer å ta med at dette ikke er en risikovurdering, altså et forsøk på å si om disse stoffene har en negativ effekt på tarm eller ikke, skriver innleggsforfatteren.
Det Marit Kolby oppsummer fra vår konklusjon er riktig, men hun glemmer å ta med at dette ikke er en risikovurdering, altså et forsøk på å si om disse stoffene har en negativ effekt på tarm eller ikke, skriver innleggsforfatteren.

Marit Kolby konkluderer forhastet

DEBATT: I et innlegg advarer Marit Kolby mot tilsetningsstoffene karragenan og karboksymetylcellulose, ved å hevise en til en artikkel hvor jeg er medforfatter. Vår artikkel sier imidlertid ingenting om helserisiko for mennesker ved inntak av disse stoffene.

Vår artikkel er stor av omfang (på 51 trykte sider), fordi hensikten med artikkelen var å få en best mulig oversikt over dette temaet. Det Marit Kolby oppsummerer fra vår konklusjon er riktig, men hun glemmer å ta med at dette ikke er en risikovurdering, altså et forsøk på å si om disse stoffene har en negativ effekt på tarm eller ikke.

Denne artikkelen er første trinn i en flertrinnsprosess, hvor hensikten i dette trinnet (denne artikkelen) dreier seg om å skaffe oversikt over et stort fagfelt og påvise mangel på kunnskap om temaet. Vi inkluderte mange typer litteratur, også diskusjoner i tidsskrifter, presentasjoner på møter og så videre.

Dette ble gjort for å få mest mulig greie på hva alle kontroversene rundt disse stoffene dreier seg om, fordi det så ut til å være stor uenighet om dette også mellom ulike forskergrupper. Det som oppsummeres i konklusjonen, som Marit Kolby siterer, er basert på det inntrykket som all denne litteraturen gav. 

Vurdering av helserisiko vil kreve en ny artikkel

Men for å gjøre en risikovurdering, altså fastslå om disse stoffene er helseskadelige eller ikke, må vi i så fall skrive en oppfølgende artikkel, hvor kun vitenskapelig litteratur er tatt med, og all litteratur er kvalitetsvurdert. Videre ville kun de artiklene som holder en viss standard bli brukt videre for å vurdere om det er holdepunkter for at disse stoffene er helseskadelige. 

Hvis man leser hele vår artikkel, ikke bare et kort avsnitt med konklusjonen, burde dette gå klart fram, både ut fra tittelen ‘Scoping review’ og Introduction (s. 522), og Objectives (s. 524): 

«The objectives of this scoping review were to obtain an overview of the available evidence and to identify knowledge gaps for further research on and risk assessments of these food additives.»

VKM konkluderer heller ikke om helserisiko

Forfatterne av VKMs (Vitenskapskomitéen for Mat og Miljø, red.anm) rapport har også skrevet et scoping review (en kartleggingsoversikt), men har valgt å ta med et langt smalere utvalg av typer publikasjoner og også gjøre en kvalitetsvurdering av artiklene allerede på dette trinnet, og ikke først på neste trinn, som vi ville gjort.

Så vidt jeg forstår kan de ikke konkludere om stoffene er helsefarlige eller ikke, fordi de mener det er for få studier på mennesker av høy nok kvalitet til å kunne konkludere. Så tilnærmingen brukt i disse to publikasjonene er forskjellig.

Når man kun leser og siterer noen små utvalg av publikasjonene og ikke har faglig bakgrunn og erfaring i risikovurdering, er dette ikke så lett å forstå. 

De to ulike tilnærmingene gjør at man ikke kan si at det er noen egentlig motsetning mellom dem, og ingen av de to publikasjonene har konkludert på om disse stoffene er helsefarlige eller ikke, og kan ikke tas til inntekt for en slik påstand.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

 

 

Powered by Labrador CMS