Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i avisen Dagen, reagerer på forutsigbart vis når det påpekes at hans ytringer har diskriminerende konsekvenser: Han går rett i forsvar og flytter fokuset bort fra effekter som hans uttalelser i Dagen har og over på intensjonene som ligger til grunn for dem. 

Moral og rasisme

Selbekks svar reflekterer en tendens i samfunn som det norske som beskrives som egalitære, der innbyggere flest ser på seg selv som moralsk gode og rasisme som noe kun moralsk dårlige og hatefulle individer kan gjøre seg skyldige i. 

I slike samfunn oppleves anklagen om rasisme eller at man bidrar til dette ofte som så ubehagelig at rullegardinen går ned og man ikke klarer å anerkjenne at det man har sagt og gjort kan ha flere effekter enn dem man selv hadde i tankene. 

Forskning viser at slike reaksjoner på at eget selvbilde utfordres gjør det krevende å påpeke og diskutere rasisme og andre former for diskriminering, og dermed også å motvirke og få bukt med dem.

Smal forståelse av rasisme

Selbekks tilsvar vitner om en smal forståelse av rasisme som begrenset til, som han selv skriver, «hatefulle ytringer mot individer på grunn av deres hudfarge, rase, religion eller etniske opphav». 

De aller færreste som snakker og oppfører seg på måter som har rasistiske og andre diskriminerende konsekvenser gjør dette med vilje eller på grunn av deres hat mot andre på disse grunnlagene. 

Dette betyr likevel ikke at rasisme er et marginalt fenomen i det norske samfunnet. Det er langt vanligere at rasisme tar subtile former, ved at man for eksempel snakker om grupper av mennesker på måter som opprettholder negative forestillinger om og forskjellsbehandling av dem.

Vår kritikk av Selbekk er forankret i at hans uttalelser inngår i et langvarig og bredere mønster av fordommer, konspirasjoner og praksiser som har dokumenterte diskriminerende effekter overfor muslimer. 

les også:

Akademisk frihet er allerede under press i Europa

Selbekk avfeier dette poenget uten å vurdere betydningen av det, og viser slik manglende vilje til å forstå hvordan enkeltuttalelser i sum påvirker individer og samfunnet. 

Dette må tas på alvor og møtes med kunnskapsbasert analyse. Vi aksepterer ikke en samfunnsdebatt som normaliserer denne typen diskurs og benytter den som en form for faktabasert informasjon.

Islam, en maktfaktor?

Samtidig som Selbekk ignorerer samfunnskonteksten som hans egne uttalelser inngår i, tegner han et bilde av en annen samfunnskontekst basert på en velkjent påstand: som premiss for sin argumentasjon hevder han at islam utgjør en økende «maktfaktor» i Norge. 

Men Selbekk begrunner ikke denne påstanden med forskning eller annen kunnskapsbasert informasjon. Ei heller forklarer han hva «makt» betyr i denne sammenhengen. 

Som vi påpeker i vår kronikk viser forskningen at muslimer og andre minoriteter er utsatt for høy grad av diskriminering og mistenkeliggjøring i det norske samfunnet, noe som forhindrer fremfor fremmer muligheter for oppnåelse av posisjon og innflytelse. 

Og som Zeshan Ullah Qureshi påpeker i kifinfo: «Personer med minoritetsbakgrunn som er født og/eller oppvokst i Norge og har funnet veien inn i norsk akademia, som meg, er nesten fraværende».

Vanskelig å se religionskritikken

Etter å ha lest Selbekks tilsvar, fremstår det som at han mener at hans og Dagens seneste omtale av MF og tre muslimske forskere som har vært ansatt ved institusjonen siden 2018 er religionskritikk. Det kan godt hende dette var intensjonen, men det er vanskelig å få øye på religionskritikken. 

Tydeligere er Selbekks institusjonskritikk, særlig av det han omtaler som MFs utvikling mot en mer allmennreligiøs profil. 

Dette har han selvsagt rett til å kritisere, men kritikken er ikke konsistent eller basert på faktiske forhold. Snarere fokuserer han utelukkende på én religion og ansettelsen av forskere med én religiøs tilhørighet, og argumenterer med grunnlag i dette at MFs kristne verdigrunnlag er truet.

Religiøs balanse ved MF

Hvis Selbekk ønsker å være konsistent og redelig i sin kritikk av MFs faglige prioriteringer og samtidig unngå å bli kritisert for spredning av antimuslimske troper, bør han ta utgangspunkt i MFs faktiske forsknings- og undervisningsportefølje. 

Av 185 faste/regelmessige emner som tilbys og undervises ved MF per dags dato er 2 emner om islam, 1 om hinduismen, 1 om buddhismen og 7 om kristendom. I tillegg er det 8 generelle religions- og samfunnsvitenskapelige emner der disse og de øvrige religionene kan inngå som ett av flere temaer. 

Til sammenligning er det rundt 50 emner som tar for seg kristen teologi. Videre forskes det på blant annet islam, hinduisme og buddhisme i tillegg til kristendom og kristen teologi. 

Disse tallene viser at MF har fått en større faglig bredde. Det er lenge siden MF bare tilbydde kristne teologiske studier og presteutdanning.

I dagens samfunn har ikke høyskoler og universiteter råd til å ha en så spisset profil som Selbekk tar til orde for i sin kritikk. Årsakene til dette er ikke muslimer og forskning på islam slik Selbekk hevder, men handler primært om finansieringsordninger for utdanningsinstitusjoner og sekularisering av samfunnet. 

Hvis Selbekk er bekymret for MFs eksistens som kristen høyskole, anbefaler vi ham å rette fokuset mot dette.

Innlegget er signert av følgende ansatte ved MF: 

• Munkhnaran Bayarlkhagva, stipendiat i religion og politikk 
• Gunnhild Nordgaard Hermstad, stipendiat i systematisk teologi
• Binta-Victoria Jammeh, stipendiat i samfunnsfagdidaktikk
• Elray Gene Henriksen, stipendiat i religion og politikk
• Fridtjof Willem Leemhuis, stipendiat i studier av antikken og tidlig kristendom
• Ingvild Lalim Hanseid, stipendiat i praktisk teologi
• Carina Lasch Lind, stipendiat i kirke og kulturhistorie
• Øyvind Brun Andersen, stipendiat i norsk kirkehistorie
• Tiril Flatebø, stipendiat i religionsvitenskap
• Emilie Mikkelhaug, HR-rådgiver
• Marthe Emilie Bekkelund Havig, førstekonsulent 
• Silje Lyngar Einarsen, førsteamanuensis i religionshistorie
• Kjersti Anne Glover Litleskare, stipendiat i religionsvitenskap
• Christine Lillethun Norheim, stipendiat i samfunnsvitenskap
• Lars Laird Iversen, førsteamanuensis i sosiologi

(Innlegger er først publisert i Khrono)

Les også:

Slik bruker Donald Trump og Det hvite hus religion som politisk propaganda

Myten om europeisk koranforskning