Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Hjerte- og karsykdom er den ledende dødsårsaken blant kvinner globalt, og står for 35 prosent av alle kvinnelige dødsfall årlig [1]. Likevel er hjerte- og karhelse under graviditet — en periode med store fysiologiske forandringer — et sterkt underrepresentert område innen medisinsk forskning.

Trenger kvinnelige deltakere

Under graviditet gjennomgår hjerte- og karsystemet dramatiske tilpasninger for å støtte det voksende fosteret. Blodstrøm, hjertefrekvens og hjertearbeid øker betydelig, noe som utgjør spesielle utfordringer for hjertet.

Når disse endringene skjer uten problemer, illustrerer de kroppens imponerende tilpasningsevne. Men hvis hjertet ikke klarer å holde tritt og det utvikles et høyt blodtrykk, kan tilstander som peripartum kardiomyopati og preeklampsi oppstå, noe som setter både mor og barn i fare [2].

Dagens behandlinger for hjertesvikt, inkludert disse graviditetsrelaterte tilstandene, er som oftest basert på studier med flest mannlige deltakere. Noe som igjen gjør at kvinners diagnose og behandling risikerer både underdiagnostisering og feilbehandling.

Med vår forskning ønsker vi å fylle dette kritiske kunnskapsgapet ved å undersøke hvordan graviditet endrer kvinners hjerte på cellenivå. Målet er å utvikle mer effektive behandlinger tilpasset den enkelte pasient [3, 4].

Graviditet og hjertet: Spesielle utfordringer

Under graviditet må en kvinnes hjerte pumpe 30–50 prosent mer blod for å opprettholde sirkulasjonen i både egen kropp og morkaken og for å støtte barnets vekst og utvikling. Selv om de fleste hjerter tilpasser seg denne økte arbeidsmengden, vil noen mislykkes, som igjen fører til alvorlige komplikasjoner [5].

Peripartum kardiomyopati svekker og forstørrer for eksempel hjertemuskelen, noe som reduserer hjertets evne til å effektivt pumpe blod [6]. Preeklampsi, preget av høyt blodtrykk og organsvikt, er sterkt knyttet til økt risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom (Svangerskapet er en stresstest for senere hjerte- og karsykdom).

Dessverre er disse tilstandene i dag ofte vanskelige å diagnostiserte inntil alvorlige symptomer oppstår, noe som gjør kvinner sårbare.

En gjennomgang av Fødselsregisteret i Norge (2007-2020) avdekket over 700 graviditeter komplisert med hjertesvikt og kardiomyopati. Dette understreker behovet for mer målrettet forskning på de kardiovaskulære risikoene ved graviditet. 

Økt forståelse av disse komplikasjonene kan redde liv ved å identifisere risikoutsatte pasienter tidlig, slik at forebyggende tiltak kan bli igangsatt.

Hjertets respons på cellenivå

Kjernen i vårt arbeid ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning (IEMR), er å avdekke hvordan hjertemuskelceller—kardiomyocytter — tilpasser seg under graviditet. Disse cellene er avhengige av små strukturer kalt hjertedyader, som koordinerer elektriske signaler og kalsiumutslipp som er nødvendige for effektive hjerteslag [7, 8].

Forstyrrelser i dyadefunksjonen er et kjennetegn på hjertesvikt. Likevel vet vi lite om hvordan disse strukturene oppfører seg i kvinnelige hjerter, spesielt under graviditet. Ved å bruke avanserte bildeteknikker som super resolution-mikroskopi, undersøker vi disse forskjellene på et detaljnivå som ikke tidligere har vært mulig.

Ved å bruke store pattedyrmodeller, som sauer, hvor hjertets fysiologi ligner menneskets, søker vi å forstå de strukturelle og funksjonelle endringene som skjer under både normale graviditeter og de som er komplisert av peripartum kardiomyopati eller preeklampsi. Vi forventer å avdekke nye biomarkører for tidlig sykdomspåvisning og behandling.

Veien mot målrettet behandling for kvinners hjertehelse

Forståelse av hvordan kvinners hjerte svarer på graviditet er avgjørende for å utvikle effektive personlige behandlinger. Den historiske underrepresentasjonen av kvinner i hjerte- og karforskning har etterlatt kritiske hull i behandlingen, særlig for gravide kvinner. Å adressere disse ulikhetene handler ikke bare om vitenskapelig nysgjerrighet—men også en nødvendig folkehelseprioritet.

Gjennom å undersøke de molekylære mekanismene bak graviditetsrelaterte hjertesykdommer sikres kvinner oppfølging tilpasset deres unike biologiske egenskaper. Dette vil fremme likestilling og forhåpentligvis forbedret helseutfall for kvinner.

Referanser:

1. Vogel, B., et al., The Lancet women and cardiovascular disease Commission: reducing the global burden by 2030. Lancet, 2021. 397(10292): p. 2385-2438.
2. Bright, R.A., et al., Maternal Heart Failure. J Am Heart Assoc, 2021. 10(14): p. e021019.
3. Whitelaw, S., et al., Trial characteristics associated with under-enrolment of females in randomized controlled trials of heart failure with reduced ejection fraction: a systematic review. Eur J Heart Fail, 2021. 23(1): p. 15-24.
4. Romiti, G.F., et al., Sex and Gender-Related Issues in Heart Failure. Cardiol Clin, 2022. 40(2): p. 259-268.
5. Hall, M.E., E.M. George, and J.P. Granger, [The heart during pregnancy]. Rev Esp Cardiol, 2011. 64(11): p. 1045-50.
6. Ricke-Hoch, M., T.J. Pfeffer, and D. Hilfiker-Kleiner, Peripartum cardiomyopathy: basic mechanisms and hope for new therapies. Cardiovasc Res, 2020. 116(3): p. 520-531.
7. Setterberg, I.E., et al., The Physiology and Pathophysiology of T-Tubules in the Heart. Front Physiol, 2021. 12: p. 718404.
8. Manfra, O., M. Frisk, and W.E. Louch, Regulation of Cardiomyocyte T-Tubular Structure: Opportunities for Therapy. Curr Heart Fail Rep, 2017. 14(3): p. 167-178.

Aktuelt fra forskersonen:

Slik skiller kvinnehjertet seg fra mannehjertet

Lær elevene å stå i vanskelige debatter