Tidligere i år vedtok regjeringen en forskrift som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Kanskje kan et fossilreklameforbud bli det neste, skriver forsker Jakob Utgård.(Foto: Shutterstock / NTB)
Ny trend: Er forbud mot fossil reklame noe for Norge?
KRONIKK: Norge har lange tradisjoner for reklameforbud. Er fossilprodukter det neste som skal ut?
JakobUtgårdFørsteamanuensis II ved avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi, Kristiania
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Flere europeiske byer
har innført, eller er i ferd med å innføre, lokale forbud mot fossilreklame. I
Stockholm stoppes det meste av reklame for fossil energi og fossilbiler fra 2026.
Da blir det heller ikke tillatt med reklame for fossil energi, flyreiser og
cruisereiser i Haag i Nederland. Edinburgh har lignende regler, og har også inkludert
reklame for fossilbiler i sitt forbud. Andre byer jobber med lignende lokale
forbud.
Bakgrunnen er
selvsagt klimakrisen. Forbruket vårt må bli mindre klimaskadelig, og reklame
for fossil energi, flyreiser, fossilbiler, rødt kjøtt og andre fossil-intensive
produkter bidrar til å øke salget av produkter og tjenester med høyt
klimaavtrykk.
Vil reklameforbud gi
en grønnere by?
Det er vanskelig å
vurdere akkurat hvor mye et reklameforbud vil hjelpe, men noen indikasjoner har
vi. En dobling av reklamebudsjettene øker typisk salget til en bedrift med 5-10
prosent på kort sikt.
Det finnes en lang tradisjon for reklameforbud i Norge.
Da det norske
forbudet mot alkoholreklame kom i 1975, gikk forbruket ned med rundt 7 prosent, men
det er vanskelig å vite om dette kun er på grunn av forbudet. Studier som
oppsummerer effektene av forbud mot reklame for alkohol eller tobakk finner mindre
effekter.
Enklere å regulere
lokalt
Det er ikke tilfeldig
at det så langt er byer som har tatt initiativet til å forby fossilreklame.
Regulering av markedsføring på nasjonalt nivå er kompliserte prosesser, med
langvarige høringsrunder og motstand fra næringslivet.
Byer kan bevege seg
raskere, selv om forbudet i Stockholm tok flere år å innføre. Mange bystyrer er
mer opptatt av miljø enn nasjonale regjeringer, og leter etter tiltak de realistisk
kan innføre uten store kostnader. Mens klimaendringene er globale, merkes
effektene dessuten sterkt i mange byer. Mange fossilprodukter har også andre
skadelige lokale effekter som støy og lokal forurensing.
En utfordring er å
bestemme akkurat hva som skal inkluderes i forbudet. Mange byer har valgt å
være konkrete på typen produkt eller tjeneste som er forbudt, som fossil energi
og flyreiser.
Dette er enkelt, men har den ulempen at det er vanskelig å lage
en komplett liste. I tillegg får kanskje andre produkter med like store
klimautslipp r fortsette. Et alternativ er å sette en grense for klimautslipp
målt i CO2-ekvivalenter per krone eller lignende.
Et
fossilreklameforbud i Oslo og Norge?
Den største
kontrakten for utendørs reklame i Norge blir inngått av Sporveien og dekker reklame
i kollektivtrafikken i Oslo. Byrådet i Oslo, via Sporveien, kan beslutte at
disse reklameflatene ikke skal brukes til fossilreklame. Dette vil ha noen, men
små, økonomiske konsekvenser.
Fossilreklame utgjør en liten del av annonsene og
andre vil kunne erstatte de tapte inntektene. Andre byer og regioner i Norge
kan gjøre det samme.
Når et fossilforbud
blir innført lokalt i en by, og ikke nasjonalt, betyr dette at effekten blir
begrenset til utendørs reklame og reklame på offentlig transport. Dette er
viktige reklamekanaler, men med langt mindre betydning enn reklame online og på
TV. I Norge utgjør utendørs reklame anslagsvis tre prosent av de totale
reklamebudsjettene.
Mange av forbudene
har skjedd etter kampanjer fra miljøorganisasjoner og klimaaktivister. I Norge
har Framtiden i våre hender lansert forslaget, og organiserte en debatt
om temaet i slutten av 2024.
Annonse
Miljøorganisasjonene vet at forbudet isolert sett
ikke vil ha så stor effekt, men at signaleffekten kan være stor ved at
produkter med høye klimautslipp mister legitimitet. Dette kan føre til et
utvidet forbud eller andre typer reguleringer etter hvert, slik som det skjedde
for alkohol og tobakk i sin tid.
Tradisjon for forbud
Det finnes en lang tradisjon for reklameforbud i Norge. I femti år har
det stort sett vært forbud mot reklame for alkohol eller tobakk. Reklame for
lotteri og spill er forbeholdt aktører med lisens, og det fins klare
begrensninger på markedsføring av legemidler, kosmetiske inngrep, og
markedsføring rettet mot barn.
Tidligere i år vedtok regjeringen en forskrift som forbyr markedsføring
av usunn mat og drikke rettet mot barn. Kanskje kan et fossilreklameforbud bli
det neste?
Referanser:
Capella, M. L.,
Taylor, C. R., & Webster, C. (2008). The Effect of Cigarette Advertising Bans on
Consumption: A Meta-analysis. Journal of Advertising, 37(2), 7–18. https://doi.org/10.2753/JOA0091-3367370201.
Rossow, I.
(2021). The alcohol advertising ban in Norway: Effects on recorded alcohol
sales. Drug and Alcohol Review, 40(7), 1392–1395. https://doi.org/10.1111/dar.13289
Saffer, H.,
& Chaloupka, F. (2000). The effect of tobacco advertising bans on tobacco
consumption. Journal of Health Economics, 19(6), 1117–1137. https://doi.org/10.1016/S0167-6296(00)00054-0.
Sethuraman,
R., Tellis, G. J., & Briesch, R. A. (2011). How Well Does Advertising Work?
Generalizations from Meta-Analysis of Brand Advertising Elasticities. Journal
of Marketing Research, 48(3), 457–471. https://doi.org/10.1509/jmkr.48.3.457
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?