Marine Le Pen kaller dommen mot seg et «politisk mord» på hennes person og sier hun ikke gir seg uten kamp. Men veien til Elysée-palasset har blitt mye lenger, skriver innsenderne.(Foto: Michel Euler / NTB)
Knusende dom: Det verst tenkelige utfall for Marine Le Pen
KRONIKK: Lederen for det franske høyrepopulistiske partiet Rassemblement National (RN), Marine Le Pen ble 31. mars dømt i en omfattende underslagssak. Dommen innebærer et femårig forbud mot å stille til valg. Hva blir konsekvensene?
KjerstinAukrustførsteamanuensis i fransk litteratur og områdestudier, UiO
GeirUvsløkkprofessor i fransk litteratur og områdekunnskap, UiO
FranckOrbanførsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold
Publisert
Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Le Pen og over
20 andre personer tilknyttet hennes parti er dømt for å ha underslått
EU-midler.
Mellom 2004 og 2016 skal RN ha misbrukt 4,8 millioner euro i midler
fra EU-parlamentet som skulle gå til å betale parlamentariske assistenter for
partiets EU-representanter. Istedenfor ble pengene brukt til å betale egne
partiansatte i Frankrike, som ikke jobbet for EU-parlamentet.
Svindel satt i system
Dommen fastslår
at det er snakk om et systematisk underslag av offentlige midler. Le Pen har
hele tiden nektet straffskyld, og anker dommen.
Le Pen ble dømt
til fire års fengsel, som kan sones med fotlenke. To er ubetinget. Hun ble også
idømt en bot på 100 000 euro. Verre for henne er at hun ikke får stille til
valg på fem år. Forbudet trer i kraft umiddelbart, selv før anken er behandlet.
Hun kan ikke stille til valg før en endelig dom som eventuelt går i hennes
favør, foreligger.
Mange kan reagere sterkt hvis de opplever at de ikke blir representert gjennom sin foretrukne kandidat. Spørsmålet er hvordan et slikt raseri kommer til utløp.
Flere av de
andre tiltalte utestenges også fra å stille til valg i en periode. Dommen er
knusende: «Det er ingen tvil om at dette har vært svindel satt i system,» sa
dommeren.
Hun anklaget Le
Pen for å ha stått sentralt i svindelsaken og slo fast at de tiltalte ikke bare
lurte EU-parlamentet, men også velgerne sine: Det var tross alt
skattebetalernes midler som ble feilaktig brukt.
«Politisk mord», mener Le Pen
Annonse
For Le Pen
personlig er dommen det verste som kunne skje. Helt siden hun tok over som
partileder etter sin far Jean-Marie Le Pen i 2011, har hun hatt som uttalt mål
å bli Frankrikes president. Hun har jobbet systematisk med å gjøre partiet
stuerent for å oppnå det målet.
Le Pen, som
ifølge flere meningsmålinger lå an til å kunne vinne presidentvalget i 2027,
kaller dommen et «politisk mord» på hennes person og sier hun ikke gir seg uten
kamp. Men veien til Elysée-palasset har blitt mye lenger.
Det har skjedd
flere ganger før at franske politikere blir idømt forbud mot å stille til valg.
Nylig ble ordføreren i byen Toulon i Sør-Frankrike dømt til det samme, og måtte
fratre sin stilling. Bare for noen dager siden ble tidligere president Nicolas Sarkozy,
som går med fotlenke som følge av en annen dom, også idømt forbud mot å stille
til valg.
Politiske korrupsjonsskandaler er ikke noe nytt i Frankrike, men de dømmes
hardere og mer systematisk nå. I dette tilfellet rammer dommen en av Frankrikes
mest populære politikere, som i tillegg kan vinne neste presidentvalg.
Hvem tar over?
For RN kan
dommen bety at partiets frontfigur gjennom 14 år faller av. Selv om
ankedomstolen i Paris antyder at den vil kunne avgi en ny dom før
presidentvalget i 2027, sannsynligvis neste sommer, gjenstår det å se om Le Pen
blir frikjent da.
Uansett finnes
det en plan B – B for Bardella, den unge partiformannen. Han er under 30, er
sterk i debatter og har stor appell blant unge velgere. Men han mangler
erfaring, har mindre autoritet enn Le Pen og er en mindre samlende figur
internt i partiet.
Andre
kandidater kan derfor muligens utfordre Bardella: Marine Le Pens niese Marion
Maréchal, som i en nylig uttalelse sa at hun «aldri har stått så stødig ved sin
tantes side som nå», er én av dem. Hun er tidligere folkevalgt, brøt med
partiet for noen år siden, men ser altså nå ut til å være på vei tilbake.
Maréchal står for en mer konservativ og ytterliggående linje enn sin tante og
ligger ideologisk nærmere Trump.
Annonse
Ulike tolkninger av dommen
Ifølge en
meningsmåling utført av BFMTV 31. mars, mener et flertall av franskmenn at
dommen mot Le Pen var rettferdig. Det utelukker ikke splittelser. På den ene
siden finner vi dem som mener at dommen viser at dommerne ikke lot seg påvirke
politisk og at Le Pen ikke er hevet over loven. Hun har begått et lovbrudd, hun
fikk en straff i tråd med lovgivningen.
Dommen viser dermed
at maktfordelingsprinsippet er intakt, og at rettsstaten fungerer. På den andre
siden står de som hevder at dommen er politisk styrt, og mener at den skriver
seg inn i et narrativ om en evig heksejakt mot Le Pen og hennes parti.
En ting er
tolkningen av dommen mot Le Pen, en annen er hvilke følger den får. Den hindrer
ikke RN i å stille med en kandidat til presidentvalget i 2027. Samtidig mener
flere kritiske røster fra ulike partier at dommen rammer velgernes frihet til å
stemme på hvem de vil, og at kampen mot ytre høyre bør foregå i valg og ikke i
retten.
Ifølge en meningsmåling utført av BFMTV 31. mars, mener et flertall av franskmenn at dommen mot Le Pen var rettferdig. Det utelukker ikke splittelser.
Partiets
velgere teller opp mot 13 millioner mennesker – så mange stemte på Le Pen i
andre valgomgang i 2022. Disse er rasende fra før:
Mange har
vanskelige livsbetingelser, sliter med å få endene til å møtes og føler seg
glemt av «mainstream»-politikerne. Le Pen har vært flink til å lytte til dem,
og til å fremstå som deres talerør.
Mange kan reagere sterkt hvis de opplever
at de ikke blir representert gjennom sin foretrukne kandidat. Spørsmålet er
hvordan et slikt raseri kommer til utløp.
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?