Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det (..) de små puslinger som bebor jorden», skrev Alexander Kielland i Garman & Worse i 1880. Hos Kielland er havet bærebjelken, noe menneskene lever av, og er fullstendig avhengig av. Slik havet har vært for oss i Norge i generasjoner.

Mellom holdning og handling

Ny forskning fra Nordlandsforskning viser at kun 26 prosent av nordmenn føler et personlig ansvar for å ta vare på havet, selv om flertallet er bekymret for tilstanden. Kløften mellom holdning og handling er slående, og speiler et tydelig gap i havforståelsen i befolkningen. Denne kløften gjør det vanskelig å ta raske og riktige beslutninger for havet – både politisk og personlig.

Norge er blant landene i verden med flest havforskere per innbygger, og vi har derfor gode forutsetninger og lange tradisjoner for å produsere kunnskap om havet. Likevel tar det ofte lang tid før innsikt fra forskning blir til forståelse hos store og små – ja, selv hos politikere og andre beslutningstakere.

Skal målene om sunne og rike hav nås, må alle være med å dra lasset. Derfor er forståelse av havet løftet frem som ett av ti hovedmål i FNs havforskningstiår. Innen 2030 skal alle ha en grunnleggende forståelse av hvordan havet fungerer, og hvordan våre valg påvirker det.

Syv prinsipper for å forstå havet

Havforståelse handler om å forstå hvordan havet fungerer, hvilke muligheter og risikoer som finnes, hvordan våre handlinger påvirker havet og hvordan vi kan sikre et sunt og friskt hav.

Det er syv prinsipper alle med god forståelse av havet burde kjenne til. Den første er banal, men like fullt viktig: 

• Havet er stort, sammenhengende og har mange viktige funksjoner. Det er leveområde, barnehage, skjulested og matfat for de som bor der og for oss på land. 
• Havet påvirker vær og klima og fungerer som et gigantisk klimaanlegg gjennom å lagre og flytte varme, noe som gjør at vi slipper perioder med ekstremkulde som er vanlig i andre land på samme breddegrad.
• Havet og livet i havet former funksjoner på jorden. De kritthvite strendene i Lofoten er et godt eksempel. De er i realiteten formet av knuste rester av rosa korallignende kalkalger – rugl – over tusenvis av år. Også fjordene våre er et resultat av samspillet mellom is, hav og land.
• Havet gjør jorda beboelig ved blant annet å produsere oksygen og regulere temperaturen på kloden. Fra små, nesten usynlig plankton til de store tareskogene får vi en betydelig del av oksygenet vi puster inn. 
• Sammen med andre marine naturtyper legger de grunnlaget for et enormt biologisk mangfold, tilsvarende regnskogene på land. Tareskogen yrer av liv, og lager en trygg havn og matfat for mange av våre kystnære fiskearter arter, som torsk, sei og tangkutling. Bare på én tareplante kan man finne titusenvis av individer av forskjellige dyrearter – alt fra snegl og små krepsdyr, til svamper og skjell.
• Hos Kielland – som i et av de syv prinsippene – beskrives det hvordan menneskenes (les: puslingenes) eksistens alltid har vært og kommer til å være tett sammenvevd med havet. Særlig i Norge, hvor kystkultur, fiskeri og andre næringer er avhengige av et rent og rikt hav.
• Vi er fortsatt puslinger på havets brede rygg. Forskjellen er at vi nå har mer kunnskap enn noen gang om hvordan havet fungerer og hvordan våre handlinger påvirker havets tilstand. Uten kollektiv havforståelse går tidskritiske tiltak for tregt.  

Samtidig er store deler av havet fortsatt uutforsket – også utenfor norskekysten – noe som gjør kunnskap og forsiktig forvaltning desto viktigere.

Skal Norge lykkes som havnasjon fremover, må havforståelse bli en del av vår nasjonale identitet. FNs havforskningstiår gir en global ramme for å styrke kunnskapen om havet og sikre bærekraftig bruk av havets ressurser. Her hjemme betyr det mer hav i skolen, bredere folkeopplysning om havets kritiske rolle, og tettere dialog mellom brukere, forskere og forvaltere av havet.

Aktuelt på forskersonen:

Selvmordstallene i Grønland er blant de høyeste i verden

Hva vi mister når vi mister natur