Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mange har opplevd det samme som jeg føler akkurat nå. Jeg følger en liten sti i høststille skog en tidlig morgen. En sti jeg ofte bruker, men nå er det noen uker siden jeg gikk her sist. Plutselig er terrenget radikalt forandret. 

Der stien pleide å sno seg gjennom tung gammelskog, er det nå en åpen hogstflate som minner mest om en krigsskueplass. Skogen er borte og landskapet er et kaos av kvist og kvas og dype hjulspor fylt av gjørme, forandret til det ugjenkjennelige og dessuten helt uframkommelig for annet enn skogsmaskiner. 

Dessverre er dette et stadig vanligere syn rundt om i landet, noe som setter følelser i sving hos meg og andre. Såpass kraftig at opplevelsene har skapt et nytt begrep – økosorg. Jeg synes det er et godt ord som rommer mye – sorg, tristhet, fortvilelse, tap av mening og tilknytning og ikke minst sinne over noe som har gått tapt.

Debatt uten kunnskap

Debatten om naturtap i Norge har tatt seg opp i senere år og er ikke lenger noe politikere og andre beslutningstagere kan skyve vekk som underordnet alle andre samfunnsbehov. Faktaene er godt dokumentert og skremmende nok i seg selv. Naturen bygges ned i høyt tempo, det skjer stort sett over hele landet. Tap av arealer og arter skjer i foruroligende tempo. Norge er faktisk en versting i internasjonal sammenheng

Mens jeg skuer utover restene av det som en gang var en naturskog kjenner jeg frustrasjonen vokse over hvor mye kunnskap som sjelden får en merkbar plass i debatten og hvor akutt behovet er for å utvikle alternative ‘målestokker’ som kan løfte fram helt essensiell kunnskap om naturens evne til å styrke livskvalitet, trivsel og helse.

Natur kan være bedre enn medisin

Den stille tragedien er at uhyre viktige egenskaper ved naturen for oss mennesker bare forsvinner mens vi står og ser på uten å foreta oss noe særlig. Samfunnsfaglig og medisinsk forskning kan fortelle oss mye om hva som står på spill. Det overordnete budskapet er at interaksjon med natur har betydelige og målbare kognitive, følelsesmessige og helsemessige positive effekter. 

Som svært mange har erfart når man er i naturlige omgivelser kan dette gi en opplevelse av velvære, trivsel, glede mestring, ro, avslapning og andre former for gunstige følelser, for ikke å snakke om bedre fysisk form.

Medisinsk forskning viser for eksempel at fysisk aktivitet og opphold i naturen i mange tilfeller kan gi mer effektive bidrag enn medisiner til å redusere de typiske livsstilsykdommene som diabetes, ulike kreftformer, hjerte-kar problemer, høyt blodtrykk og flere andre lidelser.

Mens jeg leter etter en farbar vei rundt slagmarken foran meg slår det meg nok en gang hvor fort opplevelsen av et kjent område kan endre seg fra glede til tristhet.

Psykologiske forskning dokumenter at naturkontakt styrker følelsen av tilknytning til sted, mening, identitetsutvikling, økt selvinnsikt og stressmestring – blant annet. Når økosorgen slår til så er det disse følelsene, minnene og opplevelsene som angripes. Naturen som ikke lenger er der i sin tidligere form blir et sårt minne om noe kjært som har gått tapt, ofte på en uforståelig og derfor ikke akseptabel måte. 

Men vi kan gå enda mer klinisk til verks. Grundige studier viser at natur kan ha en direkte rehabiliterende effekt under somatiske sykdomsforløp som etter operasjoner og kreftbehandling. Pasienter som har tilgang til natur, om det så bare er utsikten fra et vindu, blir fortere friskere også av alvorlige sykdommer, enn de som ikke har den muligheten eller eksponeringen.

Naturkontakt har vist seg å være en kraftfull faktor i styrkingen av mental helse og behandlingen av psykiske lidelser som depresjon. Effektene er betydelige også for den mer eller mindre friske delen av befolkningen, som jo tross alt teller de fleste av oss. 

For eksempel er det slik at selv korte turer i naturlige omgivelser, det vil si helt ned i tjue minutter av gangen, har målbare positive effekter på konsentrasjon, oppmerksomhet og arbeidsminne, det vil si hjernes evne til å holde på informasjon som kan brukes i bevisste tankeprosesser.

Ny sti

Noe av det jeg alltid har satt pris på ved nettopp denne stien er den roen jeg føler hver gang jeg har stoppet opp litt og sette utover det langstrakte skoglandskapet like ved der jeg bor. Hva er det med denne utsikten som gjør at naturen denne forbløffende evnen til å styrke våre mentale kapasitet?

En fascinerende del av svaret ligger i naturmiljøets visuelle kompleksitet. Naturen fremstår nesten alltid som variasjoner over ikke-lineære former, det vi si buede, sirkulære, ikke -symmetriske former i komplekse mønstre, i motsetning til menneskeskapte miljøer som preges av rette linjer og vinkler. 

Underlig nok, eller kanskje ikke så rart gitt vår evolusjonære historier som mennesker, så tolker hjernen denne ikke-lineære visuelle kompleksiteten som beroligende. Mer presist betyr det at naturinntrykk ikke påkaller hjernens ufrivillige oppmerksomhet på samme måte som menneskeskapte visuelle inntrykk som i større grad består av rette linjer og former. 

I et utviklings perspektiv er dette «unaturlig» og derfor mer krevende og forstyrrende for hjernen. Synsinntrykk fra natur virker beroligende og dermed reparerende på en stresset hjerne.

Natur kan være stille og gratis terapi for et oppjaget og stresset samfunn. Det virkelig alvorlige er at nedbygging av natur reduseres muligheter til å styrke livskvalitet og mental og fysisk helse på måter som ofte er mer effektive enn medisiner og helt uten negative bivirkninger. 

I møte med nok et stykke rasert natur så tenker jeg at det haster mer enn noensinne å skjønne hva vi mister. Og jeg må nok finne meg en ny sti til mine vandringer.

(Kronikken ble først publisert på NRK Ytring)

Aktuelt på forskersonen:

Grønland tilhører grønlenderne

Når ADHD-diagnosen utvannes, blir den ubrukelig