Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Du skal reise deg i en forsamling og si noe høyt. Hvordan det går er avhengig av flere ting, som for eksempel dagsform, om du er godt forberedt eller ikke, og om du er engasjert i innholdet.

Helt vanlige reaksjoner er nervøsitet med klamme håndflater, svak stemme og tunnelsyn. I noen tilfeller kan det være at vi merker sammentrekninger i kroppen, at vi heiser skuldrene, kniper kjeven sammen, eller får dårligere pustekapasitet. Vi kan kanskje merke en innsnevring i oppmerksomheten. Er det riktig ille kan det til og med være at vi ikke husker hva vi har sagt.

Andre kan reagere med en opplevelse av entusiasme og glede over å få snakke foran andre. Stemmen bærer, du kjenner glede og ro i øyeblikket på gulvet. Du kan kanskje også registrere at kroppen er full av energi. At du er fri i pusten og at du gestikulerer som en følge av engasjementet for innholdet i det du sier.

Uansett hvilke reaksjoner du har i denne situasjonen: Vi kan ikke si om reaksjonene vi har er fysiske eller psykiske. Det er en reaksjon der kroppen, tankene, følelsene og omgivelsene virker sammen, i en sirkularitet som psykiateren Thomas Fuchs beskriver det, eller i en «continous interactive dance», sagt med Antonio Damasios (professor i nevrovitenskap, red. anm) ord.

Kropp og sinn henger sammen, men vi skiller dem

Mange vil mene at vi slår inn åpne dører hvis vi sier at kropp og tanke er en enhet. Selvfølgelig er vi ett. Alle vet at tankene påvirker kroppen og at kroppen påvirker tankene. Men når vi vet dette så godt, hva er da grunnen til at vi fortsetter, på så mange plan, på så mange arenaer, å stykke opp i «psykisk» og «fysisk»?

Når du registrerer de kroppslige fornemmelsene er det din sjette sans, propriosepsjonssansen, du blant annet bruker: signalene til hjernen fra muskler, sener og ledd og vår oppfatning av kroppens ørsmå og store bevegelser. 

Kan du merke at kroppen trekker seg sammen som en reaksjon på situasjonene du er i? Kan du merke når du hemmer pusten? Eller kan du merke at gleden over å få reise deg opp gjør at du blir varm og nærmest “tar rommet”?

Den sjette sansen – hva gjør den?

Ofte kommer ikke propriosepsjonssansen opp i vår bevissthet før noe er «galt». Når vi kjenner smerter eller ubehag, når vi skal endre vaner, som for eksempel å sitte annerledes, gjerne bedre, foran en skjerm. Eller når vi skal lære noe nytt, som å danse salsa, lære å spille golf eller lære å synge. Det er en sans vi vanligvis ikke lærer noe om. 

Et kjapt søk på propriosepsjon eller kinestetisk sans, som den også kalles, i de nye lærerplanene – Kunnskapsløftet – gir ett resultat, og det er i læreplan i bevegelse ved musikk, dans og drama (MDD).

les også:

Med mindfullness og meditasjon kan man erfare samspillet mellom kropp, tanker, følelser og omgivelser

Til tross for bred tverrfaglig enighet om at kunnskap erverves gjennom dette samspillet mellom kropp, tanker og omgivelser, er det underlig hvordan dualismen fortsatt påvirker skole og utdanningsfeltet. 

Det er essensielt for alle å vite hvordan vi reagerer, hvordan tankene og følelsene påvirker kroppen og vis a versa, og videre hvordan omgivelsene påvirker dette samspillet. I høyere utdanning bør pedagoger i alle felt gjøres bevisst denne sirkulariteten, for å bruke Fuchs´ begrep.

Læring og kommunikasjon skjer fysisk og psykisk

Vi må «lære studentene å lære» har blitt en frase. Denne bevisstgjøringen og meta-læringen skal gjøre læringen livslang. Men hvis læringen virkelig skal bli livslang, kan vi fortsette å dele verden opp i mentale og fysiske prosesser? 

Hvis studentene ikke får innsikt, bevisst erfaring og kunnskap om hvordan tankene påvirker kroppen og vice versa, og hvordan dette alltid står i et samspill med omgivelsene, hvordan kan de da regulere og forstå sin egen læringsprosess?

De fleste som står på en scene har propriosepsjonssansen skjerpet. Den er en særdeles viktig sans når utøveren trenes for en forhåpentligvis livslang og bærekraftig karriere. 

Tanker, følelser, kropp er selve instrumentet til utøveren og som en fiolin som spilles på av en fiolinist i et orkester, må utøverens instrument være «stemt» og fin-tunet mot disse prosessene.

Å ta denne fininnstillingen inn i andre fagfelt innen høyere utdanning kan ikke skje kun i teorien, den må være med oss i praktisk utforsking. Vi må lære hvordan det å være menneske i verden, det å kommunisere med andre og å tilegne oss ny kunnskap aldri kan isoleres til noe rent psykisk eller fysisk. 

Kan vi øke oppmerksomheten i retning av hvordan vi lærer gjennom kroppslige erfaringer og hvordan kroppslige reaksjoner påvirker våre tanker og motsatt, vil det gagne fremtidige studenter og deres kompetanse i å lære. Ett sted å starte er å inkludere propriosepsjonssansen i vår bevissthet.

Referanser:

• Clughen, L. (2023). ‘Embodiment is the future’: What is embodiment and is it the future paradigm for learning and teaching in higher education? Innovations in Education and Teaching International, 1–13. https://doi.org/10.1080/14703297.2023.2215226
• Damasio, Antonio 2010. Self comes to mind. New York: Pantheon Books, a division of Random House, Inc
• Fuchs, T. (2020). The Circularity of the Embodied Mind. Frontiers in Psychology, 11, 1707. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2020.01707
• Nguyen, D. J., & Larson, J. B. (2015). Don’t Forget About the Body: Exploring the Curricular Possibilities of Embodied Pedagogy. Innovative Higher Education, 40(4), 331–344. https://doi.org/10.1007/s10755-015-9319-6

Les også:

Kunstig intelligens: Maskiner tenker og utvikler seg ikke som mennesker

Dette kan redusere kronisk hodepine