Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Statsminister Mette Frederiksen står overfor et skjebnevalg når det danske folket går til valg tirsdag 24. mars.

Hun er fortsatt danskenes foretrukne statsminister-kandidat, med 52 prosent av stemmene i en ny meningsmåling 15. mars for Megafon.

Hvis hun klarer å danne flertall, står hun foran sin tredje periode som statsminister.

Hun vil da være dansk politikks absolutte midtpunkt i fire nye år. Hun vil også være blant Danmarks mest toneangivende politikere i mer enn 15 år. Først som leder av det sosialdemokratiske partiet, Socialdemokratiet. Deretter som statsminister fra 2019 til 2030.

Men befolkningen er splittet mellom ønsket om politisk forandring og en rutinert maktpolitiker som kan styre Danmark i en urolig verden der stadig nye kriser truer.

Frederiksens oppgjør med blokkpolitikken

Mette Frederiksen hadde før valget i 2022 nevnt at hun hadde ambisjoner om en bredt sammensatt sentrumsregjering. De fleste velgere og eksperter antok at det bare var politiker-snakk. De regnet med at hun ville styrke sin posisjon med et rød-grønt flertall til venstre for midten.

Men så dukket hun opp på tv med de borgerlige partiene Venstre og Moderaterne.

Venstre-leder Troels Lund Poulsen var før valget statsministerkandidat for den borgerlige opposisjonen. Tidligere Venstre-statsminister Lars Løkke-Rasmussen gjorde politisk comeback, nå som leder for Moderaterne, et populistisk sentrumsparti.

I norsk sammenheng svarer dette til en regjering ledet av Arbeiderpartiet støttet av Høyre og Venstre.

Trekantdrama med ferske regjeringsparti

Den nye danske regjeringskonstellasjonen ble kaldt SVM-regjeringen.

Tradisjonelle støttepartier for Socialdemokratiet har i hele perioden hatt lite å si. Det har ikke styrket samarbeidet mellom Frederiksen og kameratene på venstrefløyen.

Det tok heller ikke lang tid før den nyslåtte regjeringen ble til et politisk trekantdrama.

En kø av skandaler rammet Moderaterne med alt fra falske gründere, uetiske advokater og metoo-skandaler. Det ga partiet kallenavnet «Klovnebussen». I tillegg bidro en konstant tautrekking mellom regjeringspartiene til det politiske dramaet.

Regjeringen tapte 20 prosents oppslutning

Halvveis i regjeringsperioden, mai 2024, hadde partiene bare 31,5 prosent oppslutning på meningsmålingen, mot 50,1 prosent ved valget i 2022.

Men motsatt hva Shakespeares Hamlet sier om at «det er noe råttent i kongeriket Danmark», så går det faktisk bra i Danmark når man i dag ser på økonomien.

Der andre land har hatt stillstand eller tilbakegang, har dansk økonomi vokst med 2,9 prosent på BNP i 2025. Det økonomiske handlingsrom lå etter Finansdepartementets skjønn på hele 85 milliarder danske kroner, tett på 127 milliarder norske kroner.

Velgerne merket ingen økonomisk oppgang

Danske velgere hadde derfor forventet et økonomisk hvileskjær som kunne løfte hverdagen over de harde tider med inflasjon, økende boligpriser og skrantende velferd.

Men velgernes forhåpninger om at bedret økonomi skulle merkes på lommeboken og bedre velferd for flere ble i stedet møtt med teknokratisk prosess-snakk. Regjeringen fremstod virkelighetsfjern overfor befolkningens økonomiske vemod.

Dette kom best til uttrykk gjennom en intern konflikt over en bebudet senkning av avgiftene på sjokolade og kaffe, en hjertesak for Venstre. Her skulle folket forstå at det var i motsvar til bekymringen over økende matvarepriser.

Moderaterne ønsket i stedet å fjerne moms på grønnsaker for at gjøre det lønnsomt å spise sunnere. Venstre svarte trassig med å ville senke moms på alle matvarer med 5 prosent.

Mette Frederiksen bestemte seg for gavesjekk

Det interne regjeringsoppgjøret om kaffe, kål og kakao gikk i stå da begge partier blev utmanøvrert. Mette Frederiksen tvang i stedet igjennom en matvaresjekk til to millioner dansker. Hver av dem fikk en sjekk fra staten på 2500 danske kroner. Noen timer etter at folket fikk denne gaven, skrev hun ut nyvalg.

Frederiksens evne til å skjære igjennom, skape resultater og sette den politiske agendaen har vært hennes største styrke som statsminister.

En blanding av egenrådighet og arroganse har i krisetider ofte gitt henne politiske problemer, men har likevel gitt gevinst i velgerstøtte. Hennes første regjering tvang for eksempel gjennom en ulovlig avlivning av alle danske minker i frykt for covid-smitte.

Best på krisehåndtering

Nettopp hennes troverdighet når det gjelder å håndtere kriser hjemme og i EU har været avgjørende for hennes politiske virke og støtte – først covid-krisen, deretter Russlands invasjon av Ukraina og nå senest Trump.

Det finnes neppe andre politikere som trives bedre med kriser enn henne. Hjulpet av amerikanske ambisjoner om Grønland, kunne hun gjenoppfinne seg selv som nasjonens nestor. Omtrent som da Stoltenberg i siste time bidro til å puste liv i Støres skrantende regjering.

Velgerne kvitterer med flotte meningsmålinger til Frederiksen under kriser, men når uroen glir over og oppmerksomheten rettes mot daglig politikk, da minskes også støtten hennes.

Politikk eller kriser

Frederiksen er derfor fanget i et politisk dilemma. Hun er tvunget til at føre valgkamp på at alt er bra i Danmark. Men hun kan vanskelig underslå at hun har nådd de politiske seire i SVM-regjeringen sammen med sine politiske motstandere.

Men for å holde statsminister-ambisjonene sine i live, er hun nødt til at gjenoppbygge tilliten til frustrerte røde partier uten å skyve bort mulige borgerlige partier fra en ny regjeringskabal.

Derfor kan man ikke bebreide henne, hvis hun speider etter en ny krise, hvor hun igjen kan føre valgkamp på eksistensielle trusler, fra øst, vest, nord og sør.

Mette Frederiksen er sterkest når hun fremstår som den stødige statslederen som kan navigere landet gjennom nye kriser i stedet for å snakke om sin egen politikk.

Aktuelt fra forskersonen:

Habermas blei ukul i akademia. Han må gjenreisast og forenklast

1990: Året da Tromsø tok sats for å bli verdens fremste vinterby