Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Først som sist: Gode råd for klær i kulde finner du her. De forandrer seg ikke så fort. Ull innerst og vindtett ytterst – og så mye ull imellom som du trenger. Alternativt kan du gå for pels eller bobler – funker finfint det også.

Ull er varmere enn plast for de fleste

Ikke alt som ser ut som – eller markedsføres som – ull er det. Ikke la deg lure av fikse navn med «tecnoull» og dill og dall. Om du ikke skal trene så svetten siler, er ull varmere innerst enn svettetransporterende syntetiske materialer av plast.

Finner du ikke ren ull, eller i det minste plagg hovedsakelig i ull, bruk det du har. Det kan være mye god restvarme i hullete ullundertøy. Og innerst betyr selvsagt innerst, på kroppen. Ikke så mye som en liten bomullsbokser eller truse innerst! 

Har du ikke ulltruse kan du ta en utslitt longs og klippe av bena. Og har du ingen passende kandidat, så får du gå uten.

«Bambus» er ikke bambus og heller ikke varmt

Det florerer med reklame for «bambus» om dagen, og her tar markedsførerne skikkelig godt i. Ikke nok med at dette faktisk ikke er bambus, men viskose, enda verre er det at alle disse vidunder-egenskapene er ren bløff. 

Om du ikke vil støtte juksemakere og løgnhalser: Ikke kjøp. Og om du lurer på hva slags egenskaper disse plaggene har, be om uavhengig og sammenlignende dokumentasjon.

Saken er at viskose (som disse klærne er laget av) suger til seg fuktighet mer enn bomull – og varmer slett ikke som fuktige, slik som ull gjør. Om du ikke kan eller vil bruke ull, er syntetiske materialer laget for å transportere vekk fuktighet, et bedre valg. Dette er en egenskap hverken ull, bomull eller viskose har. 

Å påstå at disse materialene «puster» er også en markedsføringsbløff. Viskose har mange gode egenskaper, men ikke i kulda.

Bruk den gamle pelsen

Aggressive veganske argumenter eller redsel for motepolitiet bør ikke forhindre god ressursutnyttelse. Pelsdyr i bur er avviklet. Det bør også debatten om bruk av pels bli. Ingen dyr får det bedre ved at den gamle pelsen henger ubrukt. Alternativet til pels er som oftest enda mer plast, enten i form av juksepels, bobleklær eller polyester fleece. Verdens dyr har for lengst fått i seg nok mikro- og makro-plast. 

Motepolitiet tjener sin herre, nemlig moteindustrien, som vet godt at om folk ikke tør å bruke sine gamle klær, så kjøper de mer nye. Det er jo selve kjernen i deres forretningsidé: å fortelle folk at det de har ikke er «in» og hva du absolutt ikke (lenger) kan bruke. 

Hør heller på en erfaren klesforsker og en gammel redaktør av et motemagasin: Du kan trygt ta på deg det du måtte ha liggende – eller til og med kjøpe en ny, fin pels fra husdyr eller jakt. Om noen bryr seg, så spør om de mener at pianister bør nektes å spille på gamle instrumenter om de har tangenter av elfenben. 

Selve argumentet at vi må avstå fra å bruke produkter som ikke er etisk produsert, er galimatias. Vi må selvsagt ta vare på både det gamle flygelet og bestemors persianer. Vi må i det hele tatt starte med å ta vare på alt det fantastiske som allerede er laget, selv om det er laget med uetiske metoder.

Ta frem de gode gamle og lån et par for store sko

Vi trenger ikke skalljakker stinne av gift i kulda. Spar dem til dager da du trenger vanntett tøy. Gammeldags friluftslivspåkledning med ull under og lette, vindtette plagg ytterst holder lenge. Det er mye vakre ullklær som godt kan lufte seg litt i dagene som kommer. 

Viktig for varme er stillestående luft og kropper i bevegelse. Det blir ingen av delene i sko med for mange såler og sokker. Lån derfor et par som er for store for deg, da kan du fråtse i begge deler, og likevel vifte med tærne.

Vi er så heldige å bo i et land med årstider og vær - og med ordspråket; det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Vår påstand er at det finnes stadig mer dårlig markedsføring av det som faktisk er dårlige klær. 

Du trenger hverken å fryse eller støtte juksemakerne. Lek heller engel i sneen etter et dypdykk i skapet – og støtt en mer verdig trengende eller en lokal bedrift om du har penger til overs.

LES OGSÅ

Her er de ti mest leste artiklene på Forskersonen i fjor

Vi går en kald inne-vinter i møte