Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Havet gir oss mat og energi, og spiller en viktig rolle for klimaet og naturmangfold. Samtidig står det under økende press. På FN-konferansen i Nice ble det understreket at naturhensyn må inn i all havforvaltning. Hvordan kan vi sørge for at utbygging av havvind skjer på en måte som tar vare på naturen?

Havvind i vekst

Nederland og Norge har valgt ulike veier. Hva kan vi lære av Nederland?

Nederland har satt seg et mål om å produsere 70 gigawatt havvind innen 2050. Det betyr flere tusen vindturbiner. Norge planlegger å tildele arealer tilsvarende 30 gigawatt innen 2040. Regjeringen anslår at dette tilsvarer rundt tre fjerdedeler av kapasiteten i det norske kraftsystemet i dag. Selv om Norges mål er lavere enn Nederlands, er det ambisiøst.

Norge var tidlig ute med flytende havvind. Equinors Hywind Tampen er verdens første flytende havvindanlegg som leverer strøm til olje- og gassplattformer. Det er et pionerprosjekt. I Barentshavet planlegges det også elektrifisering av Goliat-feltet gjennom demonstrasjonsprosjektet GoliatVind.

Norge har likevel kommet senere i gang enn Nederland, som allerede har mye bunnfast havvind. Sørlige Nordsjø II, et område sør i Nordsjøen, ble tildelt i fjor. Utsira Nord, et område for flytende havvind vest for Haugesund, er nylig lyst ut. Begge har en planlagt kapasitet på 1,5 gigawatt.

I 2023 identifiserte en direktoratsgruppe ledet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 20 områder som kan være egnet for havvind. NVE har fått i oppdrag av Energidepartementet å gjøre strategiske konsekvensutredninger av disse, som forventes ferdig utredet innen juni 2025.

Ulike måter å planlegge havvind på

Både Nederland og Norge har store ambisjoner for havvind, men planlegger på ulike måter. Nederland har en overordnet plan for hele Nordsjøen som må følges. Den fordeler plass til ulike aktiviteter og beskytter viktige naturområder. Områder som inngår i EUs verneprogram Natura 2000 er utelukket fra havvindutbygging.

Norge har også vedtatt at det skal tas hensyn til natur i utbygging av havvind. Norge har imidlertid ikke et tilsvarende helhetlig regelverk. Ulike sektorer har ansvar for sine områder. De helthetlige forvaltningsplanene fungerer som kunnskapsgrunnlag, men er ikke juridisk bindende.

Norge har så langt også manglet en lov for vern av havet i de områdene hvor havvindanleggene i hovedsak vil være. Derfor er det avgjørende med økosystembasert planlegging i sårbare områder, særlig før den nye havvernloven trer i kraft den 1. januar 2026.

Et kunnskapsgrunnlag i utvikling

Både Norge og Nederland gjør strategiske konsekvensutredninger før nye områder åpnes for utbygging. Nederland oppdaterer disse jevnlig og legger til ny kunnskap fortløpende. Den norske prosessen er omfattende og gir rom for justeringer og utsettelser hvis kunnskapen er mangelfull.

Begge land har utfordringer med å forstå de samlede miljøeffektene og påvirkning på økosystemer i stor skala. Nederland har derfor startet et eget forskningsprogram for hvordan havvind påvirker økosystemer. Resultatene brukes fortløpende i utredningene. En slik systematisk og kontinuerlig kunnskapsbygging, som brukes direkte i forvaltningen av havvind, finnes foreløpig ikke i Norge.

Hvordan naturen tas hensyn til i utbygging

I Nederland er det myndighetene som gjennomfører både de overordnede og de detaljerte miljøutredningene før områder lyses ut for havvind. Dette gir utbyggerne mer forutsigbarhet og myndighetene et bedre grunnlag for å stille krav til naturvennlige løsninger allerede i utlysningen.

I Norge er det annerledes. Her gjør staten en overordnet konsekvensutredning før områder åpnes, men det er først etter at et område er tildelt at utbyggerne må lage detaljerte miljøutredninger. Først når disse er godkjent, kan de få byggetillatelse. 

Dette gir mulighet for justeringer underveis, men det kan også bety at viktige naturhensyn oppdages så sent at utbyggerne allerede har tatt viktige designvalg. Det gjør det vanskeligere å ta hensyn til naturen.

Nederland har vært tidlig ute med å belønne tiltak som tar hensyn til naturen – som kunstige rev, turbiner som kan stanses under fugletrekk og sambruk med oppdrett. I NIVA jobber vi med å få oversikt over eksisterende løsninger, finne ut hvilke som passer for flytende havvind i Norge, og utvikle nye. 

Løsninger må alltid vurderes ut fra lokale forhold og teknologien som skal brukes. For eksempel kan kunstige rev i hardt materiale være uheldig i norske områder med bløtbunn, fordi de kan tiltrekke fremmede arter.

Det haster med et forskningsløft for å utvikle og teste ut løsninger som passer i norske farvann.

En felles fremtid for havet

I flere land må havvindutbyggere i økende grad konkurrere på naturhensyn. Nederland har klart å stille ambisiøse krav i utlysninger. For Utsira Nord, som nylig ble lyst ut i Norge, blir utbyggere vurdert etter hvordan de vil unngå, redusere, restaurere eller kompensere for skader på naturen.

Dette er nytt og i tråd med det internasjonale «tiltakshierarkiet» for naturmangfold, som flere havvindaktører allerede forholder seg til, og som er lovpålagt i konsekvensutredninger i kystsonen.

Dette er et viktig steg mot en mer helhetlig og naturvennlig praksis i Norge. Når havvind nå skal bygges ut i stor skala, må det skje med respekt for naturens grenser.

FN-konferansen i Nice minnet oss om at havet er en livsviktig ressurs vi deler og at vi har et felles ansvar for å ta vare på det. Norge står foran viktige valg. Ved å lære av andre land, kan Norge styrke verktøyene for å vurdere samlet belastning, storskala økosystemeffekter og helhetlig planlegging. 

Vi bør samle inn og tilgjengeliggjøre naturdata tidlig, satse på forskning på virkninger på natur og løsninger og belønne utbyggere som er ambisiøse på naturens vegne. Slik kan vi legge til rette for en bærekraftig havvindutbygging.

Aktuelt fra forskersonen:

Er skolen klar for de autistiske barna til høsten?

Norge må øke innsatsen for havet