Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi er nå halvveis i FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling. Norge har fra start satset på og investert i havforskningstiåret. Mye er oppnådd så langt, men for at Norge skal få full uttelling for investeringene, og ikke minst for at vi skal lykkes med tiåret, må Norge øke innsatsen i siste halvdel. 

Største globale havforskningsinitiativet noensinne

Med store deler av norske havmiljøer på vei til FNs havkonferanse i Nice er tiden inne for å gå fra ord til handling. Havnasjonen Norge må gå foran og vise vei!

FNs havforskningstiår er det største globale havforskningsinitiativet noensinne: 93 land, over 4.500 institusjoner og mer enn 20.000 personer er involvert. Så langt er tiåret støttet med nesten 1 milliard amerikanske dollar. 

Tiåret har lagt til rette for mer inkluderende samarbeid i forskningen og kan vise til tverrsektorielle partnerskap, ungdomsengasjement og integrering av ulike kunnskapssystemer, som tradisjonell kunnskap og urfolkskunnskap sammen med forskningskunnskap. 

Det har frembragt konkrete resultater innenfor blant annet tsunamiberedskap og marin forskningsutdanning, og gitt global synlighet til tiårets visjon og mål.

Alt dette kommer fram i UNESCO sin midveisevaluering av havforskningstiåret globalt. Evalueringen peker også på en rekke utfordringer og uløste problemer. Et solid grunnlag er lagt disse første fem årene. 

Nå er tiden inne for å bruke dette grunnlaget til å skape varige endringer og sikre at målene for et rent, rikt og sunt hav nås.

Øk støtten, få mer igjen!

For å sikre at tiåret blir en suksess må vi øke innsatsen de kommende fem årene. Som den havnasjonen vi er, bør Norge lede an i dugnaden. Evalueringen lister opp en rekke behov for styrking av tiåret i andre halvdel, og på minst fem av disse områdene er Norge godt rigget for å bidra:

1) Kunnskap og politikkutforming

Et sentralt element i tiåret er at kunnskapen skal tas i bruk. Det er behov for land som går foran og utvikler praksiser for hvordan det kan gjøres. Her kan Norge ta ansvar. Vi har lang tradisjon for kunnskapsbasert havforvaltning og kan utvikle den ytterligere. Vår nasjonale havforvaltning bør også kobles til internasjonale forpliktelser som den globale havavtalen (BBNJ). 

Prosessene bør følges av samfunnsfaglig forskning, som kan gi et sårt tiltrengt kunnskapsgrunnlag for at flere land skal kunne ta forskning bedre i bruk i sin politikkutforming.

2) Tette kunnskapshull

Klima og marin forurensing er nevnt i evalueringen som tema det må leveres mer forskning på. Norge har sterke forskningsmiljøer på disse områdene, og forskerne står klare til å bidra. Norge har lange kystsoner og polhavsinteresser, så dette er to opplagte områder vi bør levere ny kunnskap på. 

På disse områdene må Norge sørge for at det investeres mer i forskning – både nasjonalt og gjennom internasjonale virkemidler. Havbunnsmineraler nevnes også i midtveisevalueringen som et tema som har fått økt relevans siden tiårets oppstart. 

Her kreves en betydelig forskningsinnsats, ikke minst for å utrede de sårbare økosystemene på havbunnen. Her bør Norge åpenbart kjenne på et ansvar for å tette kunnskapshullene.

3) Levere resultater

Halvveis i tiåret må vi begynne å vise frem konkrete resultater. Norge kan også her gå foran. Eksempelvis bør Norges tette og velfungerende samarbeid mellom forskning, forvaltning og næring brukes til å få på plass systemer for deling av havdata, som sikrer at dataen blir brukt i nyttige produkter og tjenester. 

I havforskningstiåret internasjonalt pågår stor innsats for å kartlegge havbunnen. Norge har teknologien og systemene til å bidra tungt inn i dette arbeidet, og det samme tverrsektorielle samarbeidet er sentralt også her.

4) Redusere skjevheten

Tross havforskningstiårets innsats i og for lavinntektsland (LCD/Least Developed Countries) og utsatte øystater (SIDS/Small Island Developing States) viser evalueringen at det er behov for å øke innsatsen betydelig for å utjevne forskjellene og sørge for en global og inkluderende havforskning. 

Norge kan og bør bidra til at denne innsatsen økes. Gjennom å øke støtten til internasjonalt arbeid med havbistand kan Norge bidra til at SIDS og LCDs løftes ytterligere i andre halvdel av tiåret.

5) Styrke havforskningstiåret økonomisk

Norge bidrar allerede til koordineringen av havforskningstiåret. Dette bidraget bør styrkes slik at havforskningstiårets internasjonale sekretariat og koordinerende innsats på tvers av sektorer, land og organisasjoner kan økes. En stabil koordineringsinnsats vil øke tiårets suksess. 

Norge bør også øke bevilgningene inn i internasjonale utlysninger som støtter havforskningstiåret. Det tilfører midler gjennom eksisterende systemer til tiåret. Det vil også gi norske forskere større konkurranseflater internasjonalt, øke samarbeid og internasjonal relevans.

Alle kan bidra

Vår utfordring går til den norske regjeringen. De kan sørge for bedre måloppnåelse i tiåret gjennom økte bevilgninger, og gjennom å dreie eksisterende bevilgninger mot der de trengs mest.

Utfordringen går også til norske havmiljøer innen forskning, havnæringer og kapitalsterkt næringsliv. Norge lever av havet. Da må vi også ha vett til å investere i at vi kan fortsette å leve av det. Havforskningstiåret har rigget et system der alle kan delta og bidra, enten det er med forskning, innovasjon, eller finansielle midler.

Fra ord til handling

Vi har strategiene, vi har målene. Nå må vi gå over i handlingsmodus. FNs havkonferanse er straks i gang. Her er tema status for bærekraftsmål 14, som dessverre – tross havets fundamentale betydning for livet på jorda – fortsatt er det minst finansierte bærekraftsmålet. 

Hele verden samles i Nice i nesten to uker. Norge reiser mannsterkt ned. Alle norske havmiljøer bør benytte sjansen til å gå fra ord til handling ved å levere på ett eller flere av de fem punktene over.

Sammen kan vi styrke innsatsen og øke muligheten for å lykkes med å nå havforskningstiårets mål, bærekraftsmål 14 og den øvrige 2030-agendaen.

Aktuelt fra forskersonen:

Digitalisering skjer ikke i teorien, men i hverdagen

Har norske breer blitt farligere?