Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Frivillig sektor har lenge vært en nøkkel for likestilling og demokratisk deltakelse i Norge. Kvinneandelen i styrer er høy, men kvinner er særlig underrepresentert i lederposisjoner. Hvem som får plass rundt styrebordet, har betydning langt utover organisasjonslivet.

Frivillig sektor som demokratiskole 

Frivillige organisasjoner er blant Norges viktigste arenaer for demokratisk læring. Her får mange sitt første møte med styrearbeid, avstemninger og fellesskap. Erfaring fra tillitsverv gir ikke bare innflytelse i organisasjonen – det gir kompetanse og nettverk som kan åpne dører til arbeidsliv og politikk. 

Derfor er det viktig hvem som får muligheten til å delta, og hvem som får plass rundt styrebordet.

Kjønn og innvandrere i frivillige styrer 

En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viser at kvinneandelen i styrer er høy, og at personer med innvandrerbakgrunn er på vei opp – selv om de fortsatt er underrepresentert sammenlignet med befolkningen. 

I 2020 var 45,7 prosent av styremedlemmene kvinner, mens bare 37,1 prosent var styreledere. Personer med innvandrerbakgrunn utgjorde 12–13 prosent av styremedlemmer og -ledere, mens andelen i befolkningen er rundt 18 prosent i aldersgruppene som typisk har styreverv.

Tallene viser altså en skjevhet, men også en positiv trend. Andelen med innvandrerbakgrunn har økt over tid, særlig i organisasjoner som jobber med mangfold, internasjonale spørsmål og tro og livssyn. 

Dette er miljøer som ofte fungerer som samlingspunkt for deres egne grupper. Dersom innvandrere i større grad fikk tilgang til styreverv i andre typer organisasjoner, kunne den brobyggende effekten vært større.

Kjønnsbalanse – bred deltakelse, men lavere lederandel 

Kvinneandelen blant medlemmene i frivillige organisasjoner har økt betydelig fra 2009 til 2023. Helseorganisasjoner har den høyeste kvinneandelen, mens idrettsorganisasjoner fortsatt har lav andel, til tross for økning. 

Organisasjoner med betalte ansatte, høyere driftskostnader og større medlemsmasse har generelt høyere kvinneandel. Likevel er kvinner underrepresentert i lederposisjoner, særlig i idrett, rekreasjon, tro og livssyn og nærings- og arbeidsliv.

Frivilligheten speiler – og utfordrer – samfunnet 

Diskusjonen om manglende inkludering i ledelsen er aktuell i flere deler av frivilligheten. Norges idrettsforbund har selv erkjent at ledelsen i idretten ikke speiler mangfoldet blant medlemmene. 

Frivillige organisasjoner på kultur- og fritidsfeltet ligger imidlertid på samme nivå som idretten med 10–11 prosent innvandrere i styrene. Til sammenligning viser tall fra SSB at innvandrere bare utgjør rundt seks prosent av styrerepresentantene i kulturnæringene.

Frivillig sektor ligger altså bedre an enn mange andre samfunnsområder, men det er fortsatt et stykke igjen. Det er særlig i organisasjoner som ikke har innvandring, språk eller kultur som kjerneområde at personer med innvandrerbakgrunn er underrepresentert. Dette begrenser mulighetene for å utvikle ressurser som brobyggere på tvers av grupper.

Hvor bør innsatsen rettes? 

Rapporten viser at det er spesifikke organisasjonskategorier der både kvinner og personer med innvandrerbakgrunn har lavere deltakelse og representasjon. Dette gjelder særlig idrett, tro og livssyn, og nærings- og arbeidsliv. 

Samtidig viser analysene at organisasjoner med betalte ansatte og større ressurser har høyere andel kvinner og personer med innvandrerbakgrunn, noe som kan tyde på at profesjonalisering og verdipåvirkning fra samfunnet spiller en rolle.

Frivillig sektor som inkluderingsarena

Frivillig sektor har potensial til å være en kraftfull inkluderingsarena. Den gir rom for sosial, kulturell og politisk utfoldelse, og kan bidra til å styrke tillit til både medmennesker og institusjoner. 

Erfaring fra styreverv gir innsikt i demokratisk styring og ledelse – og kan være et springbrett til større samfunnsengasjement.

Samtidig viser studier at deltakelsen i frivillige organisasjoner fortsatt preges av sosiale skjevheter. Forskning fra Institutt for samfunnsforskning dokumenterer at personer med innvandrerbakgrunn, lav inntekt eller begrenset nettverk har lavere sannsynlighet for å delta i styrende verv, selv når de er aktive medlemmer. 

Dette begrenser sektorens inkluderingskraft og kan svekke dens rolle som demokratisk læringsarena.

Flere organisasjoner har derfor utviklet målrettede tiltak. Frivillighet Norge har lansert «Alle inkludert!» for å styrke mangfold i medlemsorganisasjonene, med konkrete verktøy og opplæring.

Prosjektet Knekk inkluderingskoden samler eksempler på hvordan organisasjoner jobber med språktilpasning, rekruttering og tillitsbygging.

Skal frivillig sektor realisere sitt potensial for inkludering, må innsatsen rette seg mot dokumenterte barrierer og virksomme strategier – ikke bare intensjoner. Det krever at organisasjoner tar eierskap til mangfoldsarbeidet, og at det offentlige støtter opp gjennom målrettede tilskuddsordninger og involvering av frivillige organisasjoner i politikkutviklingen.

Aktuelt fra forskersonen:

Mobbetallene går ned, men vi vet ikke hvorfor

Ingenting tyder på at skilsmisse eller samlivs­brudd svekker barns psykiske helse