Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Den 26. desember 2004 inntraff en av de mest katastrofale naturkatastrofene i moderne historie. Tsunamien, som rammet regionen rundt Indiahavet med bølger på opptil 9 meter, tok 230 000 liv, blant dem 84 nordmenn og 543 svensker.

Mens bølgen traff Thailand, lette nordiske familier og venner desperat etter informasjon om sine kjære. I Sverige ble deres søken etter svar dessverre møtt med stillhet fra myndighetene.

«Vi var redde, men folk trengte informasjon»

Fordi offisiell kommunikasjon uteble, tok Lottie Knutson, daværende kommunikasjonsdirektør i reisebyrået Fritidsresor, initiativ til å informere offentligheten og mediene om omfanget av katastrofen. Dermed ble hun krisens uoffisielle talsperson.

«Jeg fortalte det bare som det var. Men vi var livredde selv, og tenkte at vi kunne få kraftig kritikk. Vi delte noe negativt; at vi hadde dødsfall blant både ansatte og turistene våre. Men midt i kaoset ble folk lettet over å få informasjon», fortalte Lottie Knutson til TV4 Nyheter da hun tjue år senere ble intervjuet i forbindelse med en markering av tragedien.

I dag forstår vi at beredskap og effektiv krisehåndtering er avgjørende for å minimere konsekvensene av katastrofer. Å levere krisekommunikasjon som treffer målgruppen er helt grunnleggende.

les også:

Vi opplevde en akutt krise hvor forskningen vår ble tatt i bruk over natta

Tre aspekter vi må vurdere

For å instruere innbyggerne i områder som kan bli berørt, må vi:

1. Skape forståelse av risiko: Det er avgjørende å hjelpe folk å forstå hvor relevant risikoen er for deres egne liv. Ved å ramme inn budskapet i gjenkjennelige uttrykk kan informasjon oppleves som betydningsfull og umiddelbar, ikke abstrakt og fjern.

2. Gi tydelig informasjon: I stressende situasjoner må kommunikasjon være rett på sak, informativ og fri for fagsjargong. Klare, tydelige budskap setter folk i stand til å ta raske og informerte beslutninger.

3. Tilby handlingsrettet veiledning: Budskap bør inneholde konkrete tiltak som innbyggerne kan gjennomføre for å beskytte seg. Dette kan være detaljerte evakueringsrutiner om hvor man skal dra, når man skal dra, og hvordan man skal opptre under krisen.

Disse prinsippene er uvurderlige for å forberede samfunn på mulige farer og sikre effektiv kommunikasjon under kriser. Et eksempel kan være et hypotetisk scenario der en fjellsprekk langs norskekysten utløser et ras som igjen forårsaker tsunami.

Instruksjonsbudskap må være korte og lettfattelige, kombinert med materiale som legger vekt på hva som gjør det relevant for den enkelte, og som oppfordrer til handling. Denne tilnærmingen gir ikke bare bedre forståelse, men motiverer også til atferdsendringer.

Vi må dyrke tillit

Tillit er en annen hjørnestein i effektiv krisekommunikasjon. Den kan ikke tvinges på folk, men må bygges over tid. I pressede situasjoner som tsunamier – hvor det er lite tid til koordinering, og kollektive drøftinger er ikke mulig – blir det helt nødvendig med tydelige beskjeder med autoritet. Da er lederens kompetanse, pålitelighet og intensjoner avgjørende.

Usikkerhet må adresseres

Når folk ikke forstår risiko, kan rene informasjonsstrategier være tilstrekkelig. Kriserådgivere kan i stedet handle ut fra et føre-var-prinsipp, planlegge for verst tenkelig scenarioer og iverksette både dokumenterte og innovative sikkerhetstiltak. Dette styrker samfunnets motstandskraft. 

I tillegg er åpen dialog mellom eksperter avgjørende når vi møter ukjente risikoer. Ved å diskutere risikoens natur og mulige tiltak, kan vi utvikle bedre forebyggende løsninger gjennom samarbeid og felles forståelse.

Vi kan styrke samfunnets motstandskraft gjennom kunnskapsbaserte kommunikasjonsstrategier. Når kriseledere får verktøyene til å informere befolkningen samtidig som de bygger tillit, samarbeid og åpenhet, blir vi bedre rustet til å håndtere en usikker fremtid.

Når vi i dag møter utfordringer som klimaendringer, konflikter og helsekriser i Norge, må vi bruke lærdom fra tsunamien i 2004, og forstå den avgjørende betydningen av effektiv kommunikasjon under kriser. 

Tsunamien minner oss ikke bare om livene som gikk tapt, men fungerer også som en oppfordring til handling – en påminnelse om at vi må kontinuerlig lære, tilpasse oss og forbedre våre strategier for å bygge et tryggere og mer robust samfunn for fremtidige generasjoner.

Aktuelt fra forskersonen:

Svarer du på SMS-undersøkelser?

Vi må skille mellom at noe gjør vondt og at man er syk