Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Norge står midt i et teknologiskifte som får konsekvenser langt utover akademia. Kvantevitenskap og -teknologi vil påvirke alt fra sikker kommunikasjon og sensorteknologi til industri, helse og nasjonal beredskap. 

Når regjeringen nå styrker utdanningene i kvanteteknologi med nye studieplasser, er det et viktig og riktig grep som har betydning langt utover bare den enkelte student.

100 nye studieplasser til kvantevitenskap og -teknologi

I oktober 2025 varslet regjeringen en betydelig styrking av utdanningene innen kvantevitenskap og -teknologi, med 100 nye studieplasser fordelt likt mellom UiO og NTNU fra 2026. Satsingen bygger videre på regjeringens investering i feltet, som også inkluderer én milliard kroner til kvanteforskning over fem år.

Vi ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har over lang tid bygget opp fagmiljøer innen kvantefysikk, materialvitenskap, nanoteknologi og informatikk. Dette arbeidet har vært langsiktig, kunnskapsdrevet og tett koblet til forskning, laboratorier og nasjonal infrastruktur. 

De nye studieplassene gir oss mulighet til å videreutvikle denne kompetansen og utdanne flere kandidater som samfunnet vil ha behov for i årene som kommer.

Langsiktig forskning er kunnskapsberedskap

Forskning og utdanning er ikke bare drivere for innovasjon, men en del av samfunnets kunnskapsberedskap. Med dagens geopolitiske situasjon er nasjonal egenevne innen kritiske fagområder med «dual-use» potensial (flerbruksteknologier) helt sentralt, også for norsk totalforsvarsberedskap. 

Skal Norge kunne forstå, utvikle og ta i bruk avansert teknologi, må vi ha slitesterke fagmiljøer som kan jobbe langsiktig. Det er slike miljøer som gjør oss i stand til å møte både teknologiske skifter og uforutsette utfordringer, samt ivareta nasjonal kunnskapsberedskap.

Samarbeid mellom universitetene og instituttsektoren er nødvendig

Ved UiO har vi et tett og langsiktig samarbeid med SINTEF og de andre teknisk- industrielle instituttene, med nær kobling til næringslivet. Dette samarbeidet gjør det mulig å koble forskning, utdanning og anvendelse på en måte som ingen aktør kan få til alene.

Det er derfor sentralt at offentlige midler til forskning og utdanning må forbli tett på kunnskapsutviklingen. De skal ikke låses inne i enkeltbedrifter, men bidra til åpne fagmiljøer, kompetansebygging og løsninger som kan tas i bruk bredt gjennom tversektorielt forskningssamarbeid. Det er slik vi sikrer både innovasjon og samfunnsnytte.

Flere departementer må involveres

Kunnskapsdepartementet, sammen med Forsvarsdepartementet, har innenfor kvanteteknologi vist tydelig vilje til å satse på eksisterende sterke miljøer. Det er svært positivt. 

Samtidig er kvanteteknologi et felt der utdanning, forskning, industri og beredskap henger tett sammen, noe som fortsatt må ivaretas i de nye virkemidlene som kommer. 

Skal Norge lykkes fullt ut, må flere deler av forvaltningen trekke i samme retning og investere i forskning. Samspillet med blant annet næringspolitikken vil være avgjørende for å ta kunnskapen i bruk på en måte som kommer hele samfunnet til gode.

Derfor er de nye studieplassene i kvanteteknologi mer enn et utdanningstiltak. De er en investering i kompetanse, samarbeid og bidra til samfunnets evne til å møte fremtiden med nødvendig kunnskap for å gjøre Norge kvanteklart.

Aktuelt på forskersonen:

USA er en trussel

På Google Earth kan du zoome inn på hele verden. Men hva er det egentlig vi ser?