Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Plastforurensning er en global trussel, og vi finner mikroplast i hele næringskjeden. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) produseres det nå mer enn 430 millioner tonn plast årlig, og dette vil øke på de neste tiårene.

Nå har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjort en systematisk kartlegging av vitenskapelig litteratur om bionedbrytbar plast, med særlig blikk på norske og nordiske forhold. Vi ønsket å bidra til et mer solid kunnskapsgrunnlag for de som fatter beslutninger.

Bioplast til forvirring

Bionedbrytbar plast kan lages fra fornybare råstoff eller være fossilbasert, og den er laget for å kunne brytes ned av mikroorganismer. Enkelt forklart omdanner mikrobene plastmaterialet, som i hovedsak består av karbon, til CO₂ og biomasse. Denne jobben kan de gjøre under kontrollerte betingelser i komposteringsanlegg, eller i naturen, der prosessen er prisgitt mikrober og varierende miljøbetingelser.

En vanlig misforståelse er at bionedbrytbar plast er det samme som bioplast. Bioplast er en sekkebetegnelse som rommer alle typer biobasert plast, både den som er bionedbrytbar og den som ikke er det, samt de fossilbaserte plasttypene som er bionedbrytbare. Dermed har begrepet bioplast liten reell informasjonsverdi, men bidrar til å forvirre.

Kan være mer giftig

Da VKM gikk gjennom forskningen om bionedbrytbar plast, fant vi at denne plasten i de fleste tilfeller ikke brytes helt ned innenfor forventet tidsrom – hverken i jord, ferskvann eller marine miljø. Det er en uttalt bekymring blant forskere at også bionedbrytbar plast kan akkumulere i miljøet, spesielt ved gjentatt bruk som f.eks. plastdekke i landbruket.

Vi fant også at miljøeffektene av bionedbrytbar mikroplast i mange tilfeller ligner effektene av vanlig mikroplast, og at bionedbrytbar plast i noen tilfeller er mer giftig enn den vanlige plasten. Men, i mange studier ble effekter først påvist ved konsentrasjoner høyere enn det som er forventet å finnes i naturen.

Forskning på bionedbrytbar plast er et relativt nytt forskningsfelt som vokser i takt med denne plastens markedsandeler. Forskningen er preget av høy grad av tverrfaglighet, og det fører til varierende definisjons- og begrepsbruk, og variasjon i studiedesign og analysemetoder.

Ikke full innsikt 

En annen krevende utfordring skyldes at industrien ikke oppgir full kjemisk sammensetning av produktene. Dermed blir det vanskeligere å analysere materialet, og sammenligne nedbrytningshastighet og miljøeffekter på tvers av produkter.

Dette kan være forklaringen på at det var få studier som undersøkte de kjemiske komponentene som lekker fra bionedbrytbar plast, og at de resultatene som foreligger er lite konsistente. Det var også få studier som kombinerte nedbrytningsstudier med toksikologiske analyser, noe som begrenser muligheten til helhetlig å forstå miljøeffekter og forutsi langsiktige konsekvenser.

Det er med andre ord et behov for samordning og standardisering av forskningen på dette området, og å stramme opp begrepsbruken.

Som ledd i omstillingen til mindre plastbruk og gjenbruk av plastmaterialer, kan bionedbrytbar plast være et alternativ, men kun dersom bruken har en miljøgevinst sammenlignet med vanlig plast.

Kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for denne vurderingen er per i dag ikke på plass.

(Alle forfatterne er medlemmer i Vitenskapskomiteen for mat og miljø, Faggruppe for mikrobiell økologi)

Aktuelt fra forskersonen:

Som ME-syk taler man sant gang på gang, men blir sjelden trodd

Kosthold er kvinnekamp