Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I medisinsk forskning har mannen lenge vært normen. Kvinnekroppen – med menstruasjonssyklus, hormonelle svingninger, svangerskap, amming og overgangsalder – har blitt sett på som for komplisert, og derfor utelatt fra mye forskning. Resultatet er betydelige kunnskapshull, hvor man for mange sykdommer, vet mindre om symptomer, sykdomsforløp og behandling av sykdommen hos kvinner.

Kvinnekroppen stiller også andre krav til kosthold og ernæring enn mannekroppen. Vi kvinner lever med noen «biologiske urettferdigheter». Men dette vies lite oppmerksomhet.

Her er noen eksempler:

1. Kvinner har i gjennomsnitt lavere energibehov (trenger færre kalorier) enn menn, men vi trenger like mye, og til og med mer, av enkelte vitaminer og mineraler

2. Vi har ansvaret for å optimalisere ikke bare vårt eget kosthold, men også kostholdet til barnet i magen eller barnet som ammes – gjennom vårt eget

3. Vi taper flere næringsstoffer enn menn – primært gjennom menstruasjon, svangerskap og ammeperiode, men også i forbindelse med fødsler og spontanaborter

4. Vi har større hormonelle svingninger som kan påvirke matinntak enten direkte gjennom økt appetitt, eller indirekte gjennom humør – i ulike faser gjennom hele livet

Det er ikke lett å komme utenom disse, for slik har naturen bestemt at det skal være. Og det er ikke nødvendigvis slik at kosthold er ren plankekjøring for menn heller. Men det kan gjøres mer for å legge til rette for at kvinner har et kosthold som gagner dem selv og fremtidige generasjoner. Og dette kan ikke være kvinnenes ansvar alene.

Halvparten av gravide og ammende får ikke nok jod

Ta mineralet jod, som rundt halvparten av gravide og ammende i Norge ikke får i seg nok av, til tross for at det lave inntaket var et faktum allerede for ti år siden. Årsaken er at vi stort sett finner jod i hvit fisk og meieriprodukter, to matvaregrupper unge kvinner i dag spiser mindre av enn før.

Jod bidrar til utvikling av fosterets nervesystem, og for lite jod i svangerskapet kan påvirke barnets utvikling negativt videre i livet. Alle mødre vil det beste for barnet i magen, men å tenke at kosthold er et privat ansvar og bare det, er gammeldags. Det er jodmangelen et eksempel på.

Det bør snakkes mer om hva maten bidrar med, og svangerskapsomsorgen er et fint sted å starte.

Kalsium trender ikke på TikTok

Det kan virke banalt, men å prate om kosthold med kvinner i fertil alder også før de eventuelt blir gravide, er viktigere enn noen gang når vi leser saker om «skinny pregnancy» og annen kostholdsforvirring i sosiale medier.

Men at den siste norske kostholdsundersøkelsen Norkost 4 viste at kvinner får i seg litt for lite kalsium, trender ikke på TikTok. Og at inntaket av både vitamin D, folat, selen, vitamin A, jern, kalium og jod var for lavt når man tok bort bidraget fra kosttilskudd, skaper ikke overskrifter.

Dessverre blir stadig kosthold og kvinnehelse redusert til å handle om vekt og utseende, mens det er lite informasjon om hvilke matvarer som er ekstra viktig i et variert og balansert kosthold for å dekke kvinners behov for næringsstoffer.

Vi kan ikke forvente at unge kvinner skal finne ut av dette på egen hånd.

Både politikere, forskere, helsepersonell, lærere og influencere kan påvirke kvinners kosthold. Det å trygge kvinner i hva et sunt kosthold er, snakke om kosthold med positivt fortegn, legge til rette for sunne valg ved hjelp av ulike virkemidler, og løfte prat om kostholdsvaner i helsevesenet, vil bidra til å ta ansvaret fra den enkelte kvinnen og fordele det på samfunnet.

Kvinnehelse og kosthold er også en del av kvinnekampen, og den er ikke over.

Aktuelt fra forskersonen:

Overgangsalderen handler om mye mer enn hetetokter

Skogen er selvsagt ikke et museum