Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Det er straks jul. Julestemningen har forhåpentligvis krøpet frem fra der den har vært stuet bort på loft og i kott siden forrige vinter. Julemusikken tar over i alle kanaler, og på TV går reklamefilmene med juleinnhold for fullt. Med alt dette er det ikke rart at julestemningen setter seg i veggene.

Men for noen har julen allerede holdt på en stund. Produksjonen av julemarsipan starter litt utpå høsten, og det samme gjelder ofte for julereklamene.

Det å produsere en reklamefilm kan ta lang tid og for at reklamefilmene skal være ferdige til å gå på TV fra november, må man begynne produksjonen i september/oktober.

På filmen under er det voldsomt mye julestemning. Treet er på plass og det pyntes til jul. Julemusikken fyller rommet. Det er lunt og varmt inne, og det snør lett utenfor vinduene. Når vi kommer ut, ligger snøen pent over landskapet og på tunet på den lille gården. Dette er jul!

Slik skaper man kunstig snø på film

Men dette er altså filmet i oktober, og da var det ikke snø. Et tilbakevendende senario for folk som jobber i filmbransjen, er at de trenger snø lenge før snøen egentlig faller. For at jule-reklamefilmene skal være klare til jul, må særlig to yrkesgrupper hjelpe til: spesialeffekt-makerne og VFX-artistene.

Førstnevnte er de som jobber med det vi kaller spesialeffekter. Dette er fysiske filmeffekter som faktisk skjer foran kamera under opptaket. De kan lage to typer snø: snø på bakken og snø i lufta. De har produkter som kan spres på bakken for å simulere snø som har lagt seg.

Disse produktene er for eksempel basert på papir, cellulose eller diverse typer skum. Dette brukes gjerne på mindre områder og spesielt der folk skal gå og publikum skal se at de setter spor i snøen. Men det er upraktisk og umulig å dekke et helt landskap med dette.

Spesialeffekt-makerne har også noe som heter «snow sticks» som er pinner som man tenner på, typisk mens de ligger i en bøtte, og så veiver man bøtta litt rundt på filmsettet. Når disse pinnene brenner blir de til en aske som spres opp i lufta og som kan se ut som snø som daler ned.

Snow sticks er ikke praktisk å bruke for å skape effekten av et snøvær som skal dekke store områder, men kan fungere fint i nærbilder. En ulempe med denne metoden er at asken egentlig er litt for lett. Det fører ofte til at «snøen» ikke faller nedover, men danser rundt, bortover og oppover. Vi ser dette i denne filmen over i nærbildene når bestefar kommer fram til broren - i disse nærbildene ble det brukt snow sticks.

«Snøen» på bakken rundt inngangen til huset, rundt bilen og der skuespillerne går i samme scene, er fysisk juksesnø.

Snø kan også være visuelle effekter

Til landskapet rundt gården og underveis på bilturen måtte man bruke andre metoder. Her kommer visuelle effekter og VFX-artistene inn.

Visuelle effekter er digitale effekter der vi endrer bildet etter at det har blitt filmet. I dette tilfellet la vi snø på bakken der det ikke var snø og vi la snø i lufta der det trengtes.

Når jeg sier at vi la snø på bakken, vil det si at noen satt ved en PC og tegnet og malte snøen for hånd digitalt. Dette skjer ved at en vfx-artist tar et stillbilde fra filmen inn i Photoshop og bruker de digitale penslene i programmet for å male snø der det trengtes, mer eller mindre som han ville gjort på et fysisk bilde. Så blir denne nye snøen lagt på filmen. Snø i lufta gjøres ved at snøen simuleres som partikler som påvirkes av tyngdekraft og vind.

I filmklippet der bilen kjører gjennom vinterlandskap, var det opprinnelig en bil som kjørte gjennom et høstlandskap. En vfx-artist tegnet så inn snøen slik at det ble et vinter. Lysene på bilen ble også lagt inn som en animasjon som treffer snøen.

På tunet ble det tegnet inn snø der det ikke var lagt ut fysisk falsk snø, for eksempel på takene og på landskapet rundt. Dette er fine eksempler på det vi kaller usynlige effekter. Visuelle effekter, eller vfx, er ikke bare drager og romskip, men veldig ofte effekter som bidrar til stemningen i en film uten at folk tenker over det eller legger merke til det.

Så nå er det bare å legge på julemusikken, la seg lure og begynne og spise marsipan!

Morten Moen er førsteamanuensis i visuelle effekter og har bidratt i utallige filmer, blant annet Trolljegeren, Kon Tiki og Max Manus. Han har skrevet, regissert og produsert egne kortfilmer som har vunnet priser på festivaler i utlandet og vant i 2015 Amanda for beste visuelle effekter.

LES OGSÅ

Kostråd: Så hva kan vi egentlig spise til jul da?

Regjeringen gambler med havbunnen som innsats